Bokelskere.no

Jeg er ikke helt sikker på om jeg likte boken. Delvis var den svært opplysende, for det jeg visste om Biafra var barna med de store magene. Og nå lærte jeg om årsakene til krigen og om grusomhetene under den. Det var også lærerikt det jeg lærte om middelklassen. Jeg visste ikke noe om den gruppen fra før. Egentlig har det meste jeg har lest fra og om Afrika handlet om stammer og landsbyer. Og lite om de intellektuelle ved universitetet i Nsukka. Delvis var den ganske tørr, med sine beskrivelser om dager som var like andre dager. Derfor har jeg også brukt lang tid på den og lest andre bøker underveis. Men det er en bok jeg er glad jeg har lest. Jeg tror det er en viktig bok, fordi den løfter frem en konflikt ikke mange vet noe om. Og viser frem at det er andre samfunn i Afrika enn dem vi ser for oss i vårt snevre verdenssyn.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hei. Denne helgen har jeg lest ferdig de syv søstre og begynt på stormens søstre av Lucinda Riley. Har ikke vært så mye tid til lesing, men jeg benytter en hver sjanse til å lese. Jeg var litt skeptisk til ny forfatter, men jeg er positivt overrasket, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen

Ååå, for et godt språk! Og en fin historie. Litt undrende og antydende og akkurat passe spennende.
Første boka jeg har lest med øynene (leser nesten bare lydbøker) på veldig lenge. Jeg koste meg

Nå er ikke jeg enig i at å reflektere er det samme som å speile, som det virker som du mener. Dessuten tenker jeg at du legger for mye alvor i det jeg skrev.

Takk for det

Denne altså. Så tragisk og vakker og vond og sterk og nydelig. Tørk aldri tårer uten hansker burde være ungdomsskolepensum hvor elevene må lese boka og så levere skriftlig/muntlig oppgave hvor de skriver om hvilke følelser de hadde da de leste, hvilke følelser de tenker en del av persongalleriet hadde, skrive litt om samfunnet da/nå. Vi må lære ungene våre å reflektere over egne tanker og følelser!

Hei. Denne helgen har jeg ikke fått lest så mye, men holder på med de syv søstre av Lucinda Riley og fremdeles meg av jojo moyes. Har som plan å lese ferdig syv søstre før jeg drar på ferie, slik at jeg kan ta med de to neste i serien. Satser på en god leseøkt i kveld

Trenger man å imponere noen i det hele tatt?

Å lyve gjør alt verre
Ina er ikke med i den populære gjengen i klassen, men vil gjerne være det. I følge de andre er hun ikke kul nok, og hun vet det selv. Hun bor i blokkborettslag sammen med moren sin. Hun er der, men samtidig ikke. Tankene hennes er et annet sted, og hun er alltid trett. En dag begynner hun på et kurs, og det betyr at Ina må være mye alene i sommer, men for klassen, lyver hun om at hun skal til "syden". Istedet gjemmer hun seg hjemme i leiligheten i redsel for å bli avslørt av de andre. Det er bare et problem ... Den siste dagen før sommerferien dukker det opp en nykomling som skal begynne i klassen hennes til høsten. Han og faren hans har flyttet inn i samme borettslag som Ina. Klarer hun å unngå ham og de andre resten av sommeren uten å bli avslørt?

Syden ble utgitt i fjor, og ved en tilfeldighet ble den lest sommeren i år, noe som var kjekt. Så langt har det vært drittvær (som jeg liker), men fint innevær til å lese bøker, og Syden byr på lett underholdning som man av og til trenger. Syntes også både tittel og innhold passet godt å lese de regnværsdagene boka ble lest. Det ble en slags kontrast over det.

Kjente problemstillinger
Boka har mye å by på som er lett å kjenne seg igjen i fra ungdomstiden. Det å passe inn, av og til velger man feil, noen ganger riktig, valget mellom å være sammen med de kule, eller gjøre det som er rett for seg selv. Mange problemstillinger blir tatt opp som fleste av oss går gjennom i den alderen, også forelskelse. Velger man selv den man blir forelsket i, eller bare skjer det? Et annet problem som blir tatt opp, men som alltid er viktig, er følelsen av at man trenger ikke å skjule den man er, samme hvem man er med. Man skal være seg selv, selv om det kan by på noen utfordringer, for alle har svake sider, noe man ikke er stolt av. Det er bare menneskelig. Mer menneskelig enn man tror. Boka tar også for seg temaer som; ensomhet og ekte vennskap. Man blir påminnet om at å være ung, ikke alltid er like lett.

Marianne Kaurin skriver om Ina med både alvor og humor. Selv om en del er forutsigbart for oss voksne, er Syden likevel en underholdende og vemodig bok å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leseutfordring 2019
Bøker lest i 2019
8731 sider så langt i år

Litt forskjellige tips utifra de beste jeg har lest.

Angelica en varslet tragedie - Jon Gangdal
Bøkene til Paal andre Grinderud
Natasha kampush sine bøker
Som avtalt med legen - Anne sigvart
På nåler (husker ikke forfatter)
Men tankene mine får du aldri (husker ikke forfatter)
Tyskerjentene - helle årnes
Gal jeg nei bare litt spiseforstyrret og opp av asken - Hege Aarstad
Hopp da så blir vi kvitt deg - Tanja wiibe Lunde
Broren min_- Eline Johansen helledal
Barnepiken -husker ikke forfatter)
Boktyven -husker ikke forfatter)
Tørk aldri tårer uten hansker - kjærlighet, sykdommen og døden - Jonas gardell
Ikke uten min datter, for min datters skyld og my name is mahtob betty mahmoody
A Chile call it - David pelzer
Ei hand å holde i - Vigdis tabben
Idas dans og etter dansen (husker ikke forfatteren)
Noe i meg er sterkere enn meg - Astrid høgevold
Kors på halsen - (husker ikke forfatteren)
Regines dagbok (husker ikke forfatteren)
Fanget og fri - Kristin Haukedal
Hvis jeg forsvinner - ser du meg da - Kristine getz
I morgen var jeg alltid en løve - unyttig som en rose - Astrid lauveng
Vannlijen (husker ikke forfatteren)
Fra syns ifra sorg ifra fare (husker ikke forfatteren)
Tårer i mørket (husker ikke forfatteren)
Ragnhild hun ville jo ikke dø - Siren Henschien
Skadet av cathy glass og resten av bøkene hennes
Der vannet ble dypt

Spør om du lurer på noe

Har du lest Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry?

Hei
Denne helgen holder jeg på med de syv søstre av Lucinda Riley. Er på ferie og glemte fremdeles meg av Jojo Moyes, men måtte kjøpe meg de to neste i serien av de syn søstre for de klarer jeg ikke legge fra meg. Kjøpte de på tilbud hos Norli. Men lesetørken er definitivt over noe jeg er veldig glad for

Joyce Carol Oates ga ut denne boka i 1992, og den er like aktuell i dag.

Den ble utgitt på ny i år for første gang på norsk, og dette er er min første bok av henne. Jeg likte stemningen, mørkheten og tankespinnet til hovedpersonen, men falt ikke helt for skrivestilen som var veldig stykkevis og delt.

Handlingen er like dyster som vannet
Svart vann er om en ung jente i tjueårene, som faller for den mystiske senatoren på femtifem år. (!). Han er gammel nok til å være hennes far. Hun er bare glad og smigret over å være hans utvalgte. Hun er glad for å være sett. Selv har hun vært gjennom en tung kjærlighetssorg, og hun klarer bare å si forbokstaven til eksen hennes når hun tenker på ham. Det er 4. juli feiring, og denne senatoren ankommer festen. De møtes gjennom felles venner, og de finner fort tonen. Hun føler en skrekkblandet fryd over å møte ham, siden hun tidligere har skrevet skoleoppgave om ham. Sammen sitter de til slutt i bilen, og han kjører veldig brått mens han drikker(!) Hun er redd de har kjørt feil, men han insisterer på at de kjører riktig. Men noe fatalt skjer. Han kjører som nevnt for fort, mister kontrollen over bilen, og sammen havner de i vannet. Mens bilen synker i det mørke og grumsete vannet, får vi et innblikk i tankene til denne unge kvinnen som har et sterkt ønske om å overleve.

Joyce Carol Oates er et veldig kjent navn, men har aldri lest noe av henne før. Svart vann ble jeg fort interessert i, for det virket som en spesiell historie, og det er det også. Det er dessverre skrivestilen som ødela litt for meg, for den er veldig stykkevis og delt. På grunn av det blir historien litt blass og diffus. Teksten blir på en måte for poetisk istedet for utfyllende.

Usikkerhet og et ønske om tilhørighet
Boka beksriver godt ønsket om å bli både sett og hørt av andre. Det å leve med usikkerhet. Kelly, eller Elizabeth Anne Kelleher, som hun egentlig heter, er et godt eksempel på det å være usikker. Hun prøver å være tøff på utsiden, men på innsiden nøler hun med det ene og det andre. Det er som om hun prøver å overbevise seg selv og andre at hun er bra nok. Hun vil på en måte mer enn det å passe inn. Hun vil være en del av noe stort. Endelig møter hun noen som ser henne. Hvor fantastisk er ikke det? Dessverre, siden Kelly er veldig sårbar, er ikke dømmekraften hennes særlig god. Man får et inntrykk av at hun er en smule naiv.

Som baksideteksten beskriver, var det mange som forbandt denne boka med Kennedysaken som skjedde i 1969 da den kom ut i 1992. Edward Kennedy, også kalt Ted Kennedy, var i lignende situasjon. Med en ung kvinne ved siden av seg i bilen, havner de også i vannet, og han forlater den stakkars jenta.

Boka er veldig kort. Den er på bare 149 sider. Selv om den er kort og teksten er veldig oppdelt, var den likevel ikke lettlest. Jeg liker måten historien går frem og tilbake, og gjentar seg selv på en måte. I enkelte partier føles det ut som om man er innesperret i bilen sammen med Kelly, og føler på det langsomme marerittet sammen med henne. Tankespinnet hennes oppleves som både privat og betroende mellom hovedperson og leser. Det er nesten kvelende å lese boka, selv om man ikke lider av klaustrofobi selv.

Svart vann er en svært mørk roman om usikkerhet, ønske om å være elsket og sett, og filosofering generelt. Nesten hele boka er om dystre tanker og hendelser. Synd at selve historien i seg selv er noe blass, men avslutningen er sterk. Derfor er jeg ikke skuffet over boka, fordi både slutten og enkelte partier er veldig sterkt skrevet.

Les den gjerne hvis du vil ha mørk og urovekkende lesestoff.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tusen takk

Hei
Jeg har hatt en lesetørkeperiode, men har nå fått tilbake leselysten.
Jeg forsøkte å søke opp leseutfordng/bookchallenge 2019 i diskusjonsfeltet, men fant ikke listen.
Noen som har en oversikt over årets leseutfordring?
Er det fortsatt noe som heter det, var så artig å være med på det tidligere.

Ha en fortsatt god sommer.

Det er fantastisk og bare kunne ha en rolig dag med nesa O boken nor regnet trommer på utsiden. Håper du også har hatt en fin helg. Då får vi håpe på brdedre sommervær etterhvert.

Jeg er i krimmens verden, etter å ha lest ferdig Kaninjegeren, så startet jeg på Gudmoren ac Hanne Kristin Rohde. Har ikke vært så mye tid til lesing, men er hvertfall i gang med ny bok