Bokelskere.no

Jeg syntes Alkymisten var helt ok, men ikke noe mer enn det. Kommer neppe til å lese den igjen.

Fikk aldri helt taket på "Hässelby".

The Sandman falt dessverre ikke i smak hos meg.

Morsom bok som er skrevet på rim. Fireåringen elsker denne!

Nok en ungdomsbok i den paranormale sjangeren. The Awakening er bok to i Darkest Powers trilogien til Kelley Armstrong. Man suges inn i Chloes verden og blir meget frustrert da siste side er fortært og man har innsett at man må vente helt til mai 2010 for å få vite hvordan det hele ender.

I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.

Listen hos The Guardian.

Fortelleren veksler mellom flere av bokens hovedpersoner, noe jeg syntes fungerer fint slik at vi som lesere blir god kjent med karakterene i boken.

Canavan bruker en del tillagde ord i denne boken, noe som er litt irriterende. Litt av opplevelsen med en bok ødelegges om man må slå opp i ordlisten bakerst i boken til stadighet(selv om noen av ordene er mulig å gjette seg til). Jeg hørte på lydbokversjonen av boken og der kom ordlisten helt til slutt, det hadde det faktisk vært å foretrekke å slå opp i en bok.

Alt i alt god underholdning.

Denne boken elskes av mange men den var ikke for meg rett og slett.

Spennende ungdomsbok som jeg vil tro fenger mange av Stephenie Meyers fans.

Boken bygges opp sakte men sikkert, spenningen er alltid der men vi raser ikke av sted i en vill fart. Det er noen uventede vendinger i boken og det liker jeg! Boken har en utrolig spennende slutt, så hvis du bestemmer deg for å kjøpe denne boken bør du sørge for å ha bok nummer to for hånden også.

Les boken, den er utrolig god! Det er ikke uten grunn at engelske bibliotekarer i 2006 kåret denne boken til den boken alle voksne bør lese før de dør.

Bare hyggelig! Håper du liker den like godt som jeg gjorde.

Sakte men sikkert gir Zafón fra seg små brikker til puslespillet i boken, mysteriet om forfatteren Julian Carax, som for leseren til å spekulere for seg selv og sender hovedpersonen, Daniel, videre i sin jakt for å få fullført dette puslespillet.

Jeg likte utrolig godt måten Zafón lar oss få bli kjent med hver og en av karakterene i boken. Man får et visst innblikk i livet og bakgrunnen til alle som er med i boken.

Jeg skal innrømme at boken til tider fikk frem et smil hos meg men ikke mer enn det. Hovedpersonen i boken er en usympatisk lystløgner i slutten av 20-årene. Dette var ikke en person jeg kunne kjenne meg igjen i eller sympatisere med, spesielt ikke siden hovedpersonen ikke utviklet seg noe gjennom hele boken.

Denne boken ble alt for langdryg for min smak. Keyes kunne fortalt samme historien på halvparten så mange sider.

Den eneste grunnen til at jeg tok motet til meg for å lese boken var fordi en blogger hardnakket påstod at om man ikke leste denne boken så gikk man glipp av en veldig god bok. Det kunne jeg jo ikke risikere, kunne jeg vel? La meg fortelle deg at jeg angret absolutt ikke på at jeg lot meg overtale til å lese boken. Dette var en av årets beste leseropplevelser.

Suzanne Collins har en måte å fortelle på som ikke er grotesk(det kunne jo vært rene skrekkromanen men det er ikke det). Handlingen i boken er ikke bare om elendighet og overlevelse, den handler også om familie, vennskap og kjærlighet.

En gripende bok om tap og kjærlighet. Denne boken ble fortært på en strand i Grand Canaria. Jeg må si at den anbefales ikke som strandlektyre, jeg kjempet med tårene der jeg lå. En nydelig bok som satt i meg i lang tid etter at boken var lukket.

Jeg brukte lang tid på å komme inn i denne boken, den tok seg opp etterhvert men allikevel vil jeg ikke gi den mer enn en treer på terningen.

Lettlest og underholdene, men stor litteratur er det ikke. Leste den en sommer da jeg var yngre og likte den godt den gangen.

Det begynner å bli noen år siden jeg leste denne boken, men jeg likte den veldig godt. Noe av det beste jeg har lest av feel-good litteratur.

Jeg liker godt nobelprisvinneren J.M. Coetzee sin beskrivelse av denne boken"Charming, tender and wholly original". Krauss skildrer følelser av sorg, tap og ensomhet som preget mange jøder som flyktet til Amerika i tiden rundt 2.verdenskrig.