Sakte men sikkert gir Zafón fra seg små brikker til puslespillet i boken, mysteriet om forfatteren Julian Carax, som for leseren til å spekulere for seg selv og sender hovedpersonen, Daniel, videre i sin jakt for å få fullført dette puslespillet.
Jeg likte utrolig godt måten Zafón lar oss få bli kjent med hver og en av karakterene i boken. Man får et visst innblikk i livet og bakgrunnen til alle som er med i boken.
Viser 3 svar.
Jeg er helt enig i at starten var treg, Ellen. Krysser fingrene for at Engelens spill er enda bedre, har den liggende på lydbok nemlig.
momiji: Jeg er veldig glad i historie, det er kanskje en av grunnene til at jeg liker å lese om folk som leve for mange mange år siden :)
Liker boken tross at en måtte lese de første 80 sidene for å komme i gang. Liker bedre den siste boken Engelens spill.
Mange av bøkene jeg har lest i det siste har dette elementet med et ukjent farskap. Det gir jo uante muligheter for forbindelser mellom mennesker som tilsynelatende har en annen relasjon. Jeg er ikke så glad i å lese om folk som levde for flere hundre år siden. Vet ikke hvorfor det er slik...
Sist sett
