Denne helgen leser jeg en bok jeg aldri ville plukket ut selv. Når jeg har sett den så har jeg tenkt at det er en klissete romantisk bok, men så viser det seg at den er så mye mer enn det. Mamma ga meg Blomstenes hemmelige liv og sa jeg kom til å like den, jeg var skeptisk men måtte selvfølgelig lese den. Og den er helt annerledes enn det jeg trodde. Ikke døm boken på omslaget er det vel noe som heter :-)
God helg alle sammen!
Eg måtte endre litt då det flaut over her... Nå er alle norske bøker på eige tv- og bibliotekrom. I stua står alle dei utanlandske bøkene: romanar i ulike sjangrar, men alfabetisk. Har alltid undra meg korleis folk kan finne bøker igjen når dei sorterer etter fargar, høgd osv. Eg likar å raskt finne bøkene mine, kanskje er det nokon som vil låne, kanskje les eg om bøker eg veit eg har, eller kanskje eg vil sjekke om eg har den og den boka. Då er det å ha dei alfabetisk det lettaste. Og eg er nok litt slik sjølv og: likar orden :-)
Dei norske bøkene er og sortert alfabetisk, men fagbøkene har eige hyller, det same har diktsamlinga mi og biografiar. Romanar er samla. Hagebøker har eg plassert i ei brei hylle ved trappeoppgangen og kokebøker har eigne hyller på kjøkkenet.
Eg er så heldig og har fått meg "hobbyrom" (kombinert med gjesterom) og her står strikkebøker, heklebøker og liknande Dei er sortert etter kva type handarbeid det er. Dei står der saman med permar som inneheld alt eg ein gong skal lage...
Må inn å redigere litt... Gløymde jo alle barnebøkene, dei står i ei stor hylle i gangen i kjellaren, så her har me bokhyller i tre etasjar... Jo, eg treng ei opprydding.
Nå må eg innrømme at det her i stua treng ei opprydding igjen, men ser ikkje noko god løysing på det utan å kvitte meg med nokre av dei... Ga meg sjølv kjøpeforbud tidlegare i år, men akkurat det klarte eg ikkje. Og når mannen og er glad i å lese (og kjøpe) så blir det fort fullt... Nips finst knapt her i huset, det er det ikkje plass til;-)
Vyrde forleggjar
Underteikna SIgurdsteinn Benònysson,. ordførar i Hneitisstad herad, sender Dykk med dette eit manuskript som omhandlar folkelivet her nord i Geirmundarfjord
Soga om Veret av Bergsveinn Birgisson
Eg har nettopp starta på boka og veit lite om kva som ventar meg, men ho verkar interessant. Boka opnar som eit brev til eit forlag frå ordføraren i Hneitisstad. Ordføraren legg ved eit manuskript som tar utgangspunkt i dagboka til Halldor, ein mann som har levd eit hardt liv som fiskar. Boka blei i 2003 nominert til Den islandske litteraturprisen.
Eg er ganske imponert over NrK som brukar ein heil kveld på dikt, gamle som nye. At det måtte ein konkurranse til kan det vere ulike meiningar om, men kveldens program var flott.
Nokon set spørsmålsteikn med at det berre var "gamle" dikt som var i finalen. Tusenvis av forslag blei til 100, som så blei til seks utvalde dikt. Sjølv hadde eg tre av mine favorittdikt i finalen. Olav H. Hauge gjekk seirande ut med "Det er den draumen".
Hadde vore kjekt om dokker andre som har sett programmet kunne seie litt om kva dikt dokker eventuelt stemde på. Eg må innrømme eg stemde på Arnulf Øverland sitt "Du må ikke sove", sjølv om Hauge nok er den personlege favoritten. Øverland sitt dikt er jo så veldig aktuelt i dag, som under 2. verdskrig.
Eit annan ting å diskutere kan vere tankar rundt det at få nyare dikt var med i konkurransen.
Flott omtale på bloggen! Eg les boka nå, men slit med å komme i gong. Kanskje er det det at hovudet mitt er fullt opp av andre ting, som er årsaka til at eg mister konsentrasjonen. Eg skal gje boka ei ny sjanse, nettopp av den grunn. Det einaste eg har å seie nå er at eg synest forfattaren med fordel kunne skrive litt kortare setningar. Ei setning på 6-7 linjer kan bli litt mykje... Men det kan og skuldast fokuset mitt, - så nå startar eg på'an igjen :)
VI.11.IV Hymne og hemmelighet
Aljosja går til fengselet i heimbyen, som på norsk heiter Krøtterstad. Altså ikkje sentralt i urbane strøk av Russland. Vi får vite at Rakitin er huslærar hos fengselsinspektøren. Claude Bernard, som blir nemnd fleire gonger, var ein fransk lege og fysiolog. Rakitin seier at «[e]n klok mann kan gjøre kva han vil», noko som får meg til å tenkje på ein annan roman av Dostojevskij, Brotsverk og straff, der Raskolnikov gir uttrykk for liknande overmennesketankar. Interessant at tankegods frå tidlegare delar av verket nå dukkar opp att, med spørsmål om korfor det vesle barnet er så fattig (s. 103) og at alle ber skyld (s. 104). «For mennesket kan ikke leve uten glede», står det, vakkert sagt, er det. Og igjen: «Amerika er bare tomhet og jag.» (s. 109); det minner om Forkynnaren, der det i ei eldre riksmålsutgåve heitte at «alt sammen er tomhet og jag efter vind».
VI.11.III Djevelungen
Aljosja er hos Lisa, som har noko «ondskapsfullt og samtidig noe troskyldig» over over seg; det er vel akkurat dette uttrykket som forteljaren bruker her, som vi tidlegare har tenkt passar på ungjenta - som Kolgakov har fridd til. Lisa vil gjere det vonde, seier ho, i ein slags allusjon til Paulus i Romarbrevet, som gjer det vonde som han îkkje* vil? Og Aljosja følgjer opp: «Det er stunder da menneskene elsker forbrytelsen». Lisa ber Ajosja om å levere eit brev til Ivan, det var derfor ho hadde bdt han om å komme; her møter vi kommunikasjon før mobiltelefonens og fjesbokas tid. Men framfor alt er dette eit veldig viktig kapittel pga. det som står om vondskap og brotsverk.
Som mange andre holder jeg på med Metro 2033. En spennende bok så langt, men også denne mangler den naturlige fremdriften jeg savner hos russiske bøker jeg har lest. Ikke noe galt med det, men jeg er i en periode der jeg trenger litt innebygget hjelp for å komme videre. Jeg har kun lest 150 sider og hele tiden har jeg lurt på hvilket år handlingen er lagt til, det sier kanskje sitt om hvorfor det går litt tregt :-)
God helg, alle sammen!