Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202425036
EAN 9788202425036
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg likte denne boka utrolig godt. Språket, tilhørende en ung gutt, var behagelig og lett å lese og bidro til et komisk skjær over hele fortellingen. Samtidig er det et alvor i bakgrunnen og slutten syntes jeg var sterk.
Endelig ferdig med å lese boka. Startet fint med språklig nytelse i saktegående historie. Behagelig og lett duvende. Men når jeg var kommet til omtrent halvvegs i boka, begynte den behagelige saktegående historien å gå over til kjedsommelig treghet. Boka ble lagt bort en god stund, og tatt frem igjen på et senere tidspunkt. I det man begynner på den siste tredjedelen av boka, så er den også litt mer engasjerende. Har gitt den en firer for språket og for historien i særdeleshet, men kunne fort ha endt på en treer.
En fornøyelse å lese!
Jeg ble dessverre litt skuffet over denne boka som jeg hadde gledet meg til. Jeg likte den første tredjedelen, synes at mye var småmorsomt, og det var koselig lesing til et visst punkt, men så falt engasjementet mitt. Det ble for langdrygt, for lite som skjedde, på 400 sider. les gjerne mer i bloggen min her
Boka var helt grei, men manglet for min del noen minneverdige øyeblikk. Den kunne sluppet unna med å mangle klimakser dersom den formidler noe nytt eller dypt eller viktig, men det syns jeg heller ikke at den gjør. Den er forholdsvis forutsigbar, til tross for at den merkbart prøver å ikke være det.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBestemor hadde det som bestefar gjerne kalt for en raptus. Hun hadde en del slike i løpet av et år. Ja, faktisk såpass mange at vi hadde lært oss flertallsformen rapti
Bestefar: Det viktigste for meg, vet du, skatten min, er å se deg glad og fornøyd.
I slike øyeblikk, når han hadde sagt akkurat det, kunne bestemor se på ham med et underlig blankt blikk, og med et fint, nesten barnslig smil som gjorde at man i noen sekunder forsto, helt ordløst, hvorfor hun hadde valgt å følge ham hele den lange veien fra hotellfagskolen i Linz i det siviliserte Østerrike, og helt opp hit til den norske fjellheimen, i et land bebodd av langrennsløpere og vassdragsingeniører.
Men slik er det nå engang her i livet, at når man først vet noe, så vet man det, og man kan ikke slutte å vite det bare fordi man ikke har godt av sine kunnskaper. Det er som med en julekalenderluke man har kommet til å åpne for tidlig og sett bildet av engelen inni der; uansett hvor mye du forsøker å lukke luken igjen på tilforlatelig vis slik at ingen skal merke noe, så har du nå sett den. Dette er et av livets virkelig store mysterier. Det du vet, kan du ikke tvinge deg til å glemme. Du kan selvfølgelig late som om du har glemt det; det er oftre det beste.
Jeg gikk bort til den ene mannen som er bibliotekar der. De andre to bibliotekarene er kvinner, men jeg hadde ærlig talt større tiltro tol at en mann ville ha bedre oversikt over hvilke bøker de hadde om tekniske emner. Siste gang jeg var der, for å låne boken Lille Lord Fauntleroy om igjen, hadde en av damene forsøkt å prakke på meg en svens ungdomsbok om en neger.
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!
Litteraturfestivalen Kapittel går av stabelen her i Stavanger 14. - 18. september. Årets tema er vandring. Vi på biblioteket har laget en liste med over hundre aktuelle bøker til festivalen.