Det blir litt vel mye poesi og for lite fremdrift i boka for min del, så har et blandet inntrykk. Starten gjespet jeg meg igjennom, men når gutten og postmannen Jens drar på sin strabasiøse postmannsreise over hav og fjell tar boka seg opp, og man må jo bare følge med på hva som skjer med dem. Det er jo utrolig at de ikke har pådratt seg lungebetennelse under første tur, men kjemper seg videre igjennom snøen.... gang på gang.... Slutten blir litt vel makaber.... og denne boka er bare en transportetappe til neste bok...
Ja, du finner den kanskje litt rar - man blir ikke helt klok på professoren. (Du kan jo lese min omtale etterpå, og se om det samsvarer med din oppfatning)
Oktoberlesingen i En slags bokklubb.
Forfatteren skriver om seg selv. Om sin egen kropp, som har en medfødt muskelsykdom. Om hvordan han har kommet seg opp og fram, ved utdannelse, livet som ektemann og far.
Et portrett om et annerledes liv, men også om det dagligdagse.
Godt språk med interessante betraktninger. Tankevekkende.
Interessant tema i denne kriminal-romanen. Spennende etterforskning og ondskap står sentralt i handlingen - og her handler det om noen som lar "illvilje" kontrollere livet sitt. Mer om denne i Reading Randi
Dette var rotete, kjedelig, og usammenhengende fra start til slutt!
Det er vel kanskje siste romanen om Bjørn Hansen da, men jeg håper på flere jeg. Denne var topp - en flott avslutning. Vanskelig å bli klok på denne mannen. Men han er nok mye lik forfatteren selv. Mer om denne i Reading Randi
Sjuende bok om Odd Singsaker.
Det foregår en arkeologisk utgraving i Trondheim. Funnet er et skjelett fra 1200-tallet. Samme dag som Singsaker er tilbake på jobb etter pappaperm, har noe besynderlig skjedd med skjelettet. Lårbeinet er byttet ut med et av mye nyere dato.
Et par ungdommer finner et lik i en konteiner utenfor en av byens restauranter. Liket mangler et bein.
Få dager senere oppdager Singsaker en blodflekk på datterens putetrekk i vognen. Blodet viser seg å tilhøre liket i konteineren...
Nok en sidevender fra Brekke.
Denne helgen ble det ikke tid til så mye lesing. Jeg har holdt på å lest Lavendelhagen og kjærlighetsbrevet av Lucinda Riley. Fortsatt i Lucinda Riley’s verden. Håper dere alle har hatt en fantastisk fin helg
Det var et godt forslag ja. Genanse og verdighet står fint alene. Skal man helt få taket på Bjørn Hansen, bør alle tre bøkene leses - de er topp. Professor Andersens natt er også veldig god. (Ser jeg ga den terningkast 6 i litteraturbloggen min)
Siste bok i trilogien om Maj, Jesper, og Stine.
Slutten av 60-tallet nå.
Jesper har vært utenlands i 11 år, Stine skal begynne å studere medisin, og Maj prøver å holde ut i jobben, i forholdet til Stine, og med savnet etter Jesper.
Forfatteren har skrevet inn seg selv i denne boken, som han påstår blir hans siste.
Godt driv og interessant om en voksende by og menneskene som bor der.
Det var et reflektert svar, Marit. Ser poenget ditt - og boken var vel faktisk litt god på den måten at den får leseren til å reflektere. (Når du nevner "vendepunkt" tror jeg faktisk det var litt vendepunkt i denne - det ligger kanskje i selve tittelen også - hovedpersonen begynner å reflektere over livet sitt med ordene "så mye hadde jeg" - altså alle mulighetene etc, og hva gjorde hun med det? Jo, hun kastet det bort på en måte......)
Var veldig skeptisk til denne i begynnelsen jeg også - men så begynte jeg å se noe viktig, underliggende - og leste den litt symbolsk i stedet. Da fikk jeg faktisk mye utav den. Jeg prøvde å konkludere litt rundt det i slutten av min omtale. Mer om denne i Reading Randi
Jonathan Harker er nyutdannet advokat fra London. Nå er han på oppdrag til Transylvania. Grev Dracula har kjøpt eiendommer i den engelske hovedstaden, og Jonathan skal til greven for å ordne overdragelsene. Allerede på veien til grevens borg, blir den unge advokaten advart mot å dra dit, men Jonathan er tro mot oppdraget. Han blir tatt godt imot i den gamle borgen, og det meste virker tilforlatelig. Dracula er vitebegjærlig og spør om alt som har med juridiske ting å gjøre i England. Jonathan svarer etter beste evne, og greven virker fornøyd. Etterhvert begynner imidlertid Jonathan å ane ugler i mosen. Han har kun greven å konversere med, og han føler at borgen blir et fengsel, for han får aldri gå ut, og må holde seg unna dører som er låst. En natt opplever han noe skremmende, og forholdet til greven blir aldri det samme. Jonathan har avslørt grevens hemmelighet, og nå frykter han for sitt liv. Det haster med å komme seg unna, men det hele virker umulig.
En kjent klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Perfekt lesing i mørke høstkvelder foran peisen. Ble lest som en del av oktoberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel, der man skal lese en bok utgitt mellom 1801-1900.
Du verden – Dette var litt av en roman. Utrolig fengslende og velskrevet. Kriminalroman, historiefortelling, naturdokumentar og kjærlighetsroman i ett - Koke bjørn er en roman med mange aspekter - en beretning fra en historisk epoke i samers kår og kamp, om forkynnelse og motstanden mot dominans og undertrykking - en beretning om kampen mellom onde krefter og gode krefter i menneskets natur......kort sagt - en roman man ikke bør gå glipp av. Mer om denne i Reading Randi
Så lenge hun kan huske, har Therese bodd hos tanten og hennes sønn, Camille. Camille var et sykelig og bortskjemt barn. Han nektet å ta medisin med mindre Therese gjorde det samme, selv om hun ikke var syk. Hun måtte dele seng med ham, og det blir tidlig bestemt, av madame Raquin, at de to barna skulle gifte seg. Therese var egentlig en lidenskapelig og livlig person, men gjennom oppveksten måtte hun legge lokk på følelsene sine. Ikke noe bråk som kunne uroe eller vekke Camille. Therese ble en grå mus.
Camille og Therese ble gift, og Camille ville at de skulle flytte til Paris. Madame Raquin kjøpte en kortevarebutikk med leilighet til dem alle i andre etasje. Butikken lå i et smug, og huset var mørkt og rått. Livet til Therese var grått og kjedelig. Hele dagen satt hun i butikken med tanten, og kun en dag i uken skilte seg fra resten. Hver torsdag fikk de besøk, men gjestene var nesten like kjedelige som Camille og moren, så det hjalp lite på dysterheten. Men, en dag kom Camille hjem med en barndomsvenn, Laurent. Fra den dagen endret livet seg for den lille husstanden. Laurent kom innom hver kveld, og etterhvert fikk han og Therese øynene opp for hverandre. Snart ble de elskere, og Therese kunne endelig vise sitt sanne jeg. Det var bare en ting som stod i veien for de to - Camille. Han måtte bort, koste hva det koste ville!
Forfatterens debut, (1867), og gjennombrudd. Utrolig fengende og lettlest, og spenningen bygger seg sakte men sikkert opp.
Jevnt god, klassisk krim-underholdning dette. Og et pluss at vold og grusomheter ikke overskygger handling og tema - det er spenning nok likevel. Den er lest for mange år siden, fant noen kladd-notater på den, og la den i litteraturbloggen nå. Forfatteren har skrevet flere bra etter denne. Jeg likte denne godt, fant den troverdig også. Mer om denne i Reading Randi
Andre bok om Sofia Bauman.
Sofia har slitt i tiden etter at hun var fanget i Oswalds sekt, Via Terra. Det er nesten umulig å få jobb, og marerittene hjemsøker henne. Familie og venner vil bare snakke om Via Terra, men Sofia vil bare glemme den vonde tiden. Det er lettere sagt enn gjort, for Franz Oswald har skaffet en advokat som adlyder hans minste vink. Fra fengselet planlegger han hevn, og Sofia skjønner at hun nok en gang er på vei inn i Oswalds farlige nett. Kan hun noensinne bli helt fri?
Uhyggelig stemning og sitrende spenning fra første side. Enda bedre enn første bok.
Voksne mennesker av Marie Aubert var overraskende god. Snev av psykologisk thriller i denne. Den skaper "irritasjon" hos leseren og den engasjerer og er tankevekkende. Anbefales.
Mer om denne i Reading Randi
To tvillingbrødre vokser opp i en storby. Så kommer krigen, og storbyen blir farlig. Guttenes mor tar dem med til bestemoren, som bor i en liten, og trygg by. Guttene har aldri truffet bestemoren, og hun tar dem meget motvillig imot. De får værsågod jobbe for kost og losji. Byens innbyggere kaller bestemoren for Heksa. Det sies at hun forgiftet bestefaren til tvillingene.
Da guttene kom til sitt nye hjem, var de pent kledd, og gullende rene. Bestemoren har ikke innlagt vann, og såpe og tannkrem er ikke å finne. Guttene blir skitne som bestemoren, og de legger en plan. Alt de foretar seg, skriver de ned i en stor skrivebok. De har hjemmeskole for seg selv, samtidig som de øver seg på å tåle kulde, sult og smerte. Etterhvert blir de fryktet, men også beundret.
Brutalt, men også vakkert om hva krig gjør med et samfunn og dets innbyggere.
Lettlest, og naivistisk, men noe oppskrytt.