Spennende, velskrevet og annerledes spenningsroman, les gjerne mer her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Novellesamling som leses i En slags bokklubb i februar.

Det handler om vold i hjemmet, gatebarn, pressede tenåringer, kvinner som setter fyr på seg selv, venner til døden, svart magi, og en kvinne som er besatt av en hodeskalle.

Veldig godt skrevet, selv om jeg aner noen oversettingsfeil. Det er mørkt, urovekkende, og fascinerende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Maria er yngst i en søskenflokk på fire. Familien er fattig, og seks år gammel blir hun gitt bort som fosterbarn. Fostermoren, Tzia Bonaria Urrai, er en eldre syerske,som er barnløs. Maria trives hos Bonaria, men noen netter forsvinner fostermoren, og Maria blir redd.
Ettersom årene går, aner Maria hva som ligger bak Bonarias nattlige forsvinninger. Maria har mistanker om at fostermoren er en accabadora - hun som fullfører. På Sardinia hadde disse kvinnene en helt spesiell rolle. De kunne avlsutte liv.
Lettlest, fengende og interessant.
Ble lest i forbindelse med februarurfordringen fra biblioteket, der det var Italia som er i fokus.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Katya er 16 år, og har fått sommerjobb som barnepike. Det er herlig å forlate industriområdet hun bor i, og heller få tilbringe sommeren ved kysten. Katyas arbeidsgivere er velstående, og hun nyter tilværelsen i kystbyen Bayhead Harbor. Hun er på trilletur med barna da hun møter Marcus Kidder. Han er en eldre mann, og han sjarmerer både Katya og de små barna. Marcus er kunstner og forfatter, og det oppstår snart et underlig vennskap mellom han og Katya. Alt ved Marcus er annerledes enn det Katya er vant til. Han spiller klassisk musikk, har tusenvis av bøker, og han tegner og maler fantastisk. Katya derimot, er vant til hardrock, vold og kriminalitet. Marcus får henne til å kjenne seg ønsket, noe som er en ukjent følelse for Katya. Da Marcus spør om hun vil sitte modell for ham, settes vennskapet deres på prøve. Hva er det egentlig han vil med Katya?

Oates skriver godt, som vanlig, og man blir hektet fra første side. Det er mørkt, sårt, og overraskende.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Huden på halsen henger i tunge folder, og de lange, oppoverbøyde hårene som vokser ut av neseborene, får Malin til å tenke på ugresset som strekker seg mot lyset i bedet utenfor huset.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Paul er skilt, barnløs, og har få venner. Han lever et velorganisert liv, og liker den selvpåførte ensomheten. En dag han er ute og sykler, blir han påkjørt av en bil, og kvestes kraftig. Det ene benet må amputeres over kneet.
Dette endrer hele tilværelsen for den franskfødte mannen. Nå er han nødt til å omgås alle mulige mennesker. Leger, sykepleiere og hjemmehjelpere. Paul forkaster flere av de sistnevnte, men så kommer kroatiske Marijana inn i livet hans. Også familien hennes får biroller i Pauls innestengte liv, men så trår han over en grense, og plutselig dukker den mystiske Elizabeth Costello opp. Hun tvinger seg på, og uroen i Paul stiger. Hva er det hun vil?

Har hatt en dårlig erfaring med forfatteren, men denne boka fenger fra første side. Engasjerende og bra driv, selv om jeg ikke helt forstod Elizabeths innblanding.

Ble lest i forbindelse med Elidas 1001lesesirkel, der det i februar skulle leses afrikanske forfattere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er noen år siden jeg leste denne nå - men det er så absolutt en roman man ikke glemmer. Det var en berikelse å lese den - den viser oss betydningen av åpenhet, og den hjelper oss å fokusere på dette med menneskeverd.....mer om denne i Reading Randi

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Olive har blitt pensjonist, bestemor, og enke, og hun har en beiler - Jack. Hva hun skal gjøre med ham, er Olive litt usikker på. Olive har ikke mistet blikket, og gjennom hennes skarpe øyne, får leseren innblikk i menneskene i den lille byen i Maine. Kjærlighet, taushet, forvirring, innsikt og tilkortkommenhet, er temaer som oppleves gjennom Olives observasjoner. Hun får også opp sine egne øyne når det gjelder sønnen, hans nye familie, og hennes avdøde ektemann, Henry.

Et herlig og etterlengtet gjensyn med den uforlignelige Olive Kitteridge. Det kan gå høylydt for seg å lese denne boken :-D

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Takk for det, hilsen Arendal:)
Det biblioteket høres jo helt fantastisk ut, kjenner det kribler av nysgjerrighet. Håper å få besøkt det en gang.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Beryl kom til Afrika, fra England, som treåring. To år senere, tar moren med seg Beryls bror tilbake til hjemlandet. Morløs, men ikke motløs - Beryl stortrives i Kenya, og på farmen. Hun farter rundt som hun selv vil, og de innfødte tar seg godt av henne. Beryl hjelper også faren med hestene, og blir med tiden litt av en ekspert. Det blir vanskeligere å passe inn i den britiske kolonien ettersom årene går. Beryl er viljesterk, og hun går sine egne veier.
Da hun møter Karen Blixen, faller alt på plass for Beryl. De to blir sjelevenner, men det hele ender i et drama, der Denys Finch Hutton, spiller en av rollene. Gjennom Denys, våger hun til slutt å følge hjertet sitt - Beryl blir den første piloten som krysser Atlanteren vestover.

Basert på historien om Beryl Markham, en av verdens første kvinnelige flygere, og hestetrener.
Fascinerende fortelling der virkeligheten overgår fantasien. Vel verdt å få med seg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Saktegående krim med idyllisk bakgrunn.

Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.

Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.

Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.

En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.

Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.

Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?

Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et hyggelig gjensyn med Elling og Kjell Bjarne, med mange gode minner fra filmene Elling og Mors Elling som man humrer godt av. Men har man sett filmene så er det dessverre lite nytt i denne boka, det meste er tatt med i filmene. Men skal lese hele serien på nytt før jeg leser den nye boka, så da får man bare nyte en god repetisjon.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fjerde bok om Niels Oxen.

Oxen bor tilbaketrukket, og lever for helgene med sønnen, Magnus. Det er ikke uproblematisk, for Oxen har vært fraværende i store deler av sønnens barndom.
En dag får Oxen besøk, og blir bedt om å reise tilbake til Jylland for å lete etter en forsvunnet eldre mann. Han var tidligere departementssjef. Oxen avslå forespørselen, men snur, og tar med Magnus til Jylland i vinterferien. I området de drar til, har det nylig blitt observert ulv - i flere utgaver. Etterforskningen leder Oxen til hans gamle partner, Margrethe Falcks, fortid. Den viser seg å være farligere enn han aner.

Kjent stil med forskjellige historier, som henger sammen på finurlig vis.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?

En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?

Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?

Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.

Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Klesvasken hang så stille som på ein teikning (22. juli 1975)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hei. Denne helgen skal jeg lese Solsøsteren av Lucinda Riley og er allerede godt i gang. Jeg vet ikke hvor mye jeg får lest, men jeg storkoser meg med boken. Håper ikke pollen sesongen har startet for dere med pollenallergi, selvom jeg setter pris på det fine været og temperaturen:) god helg :)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mulig jeg må se filmen en gang

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Siste bok i trilogien om tvillingene Lucas og Claus.

Tvillingene er nå godt voksne, og på jakt etter hverandre. Vi får begges historie om barndommen, krigen, og andre tragedier. I sentrum står en hendelse fra tidlig barndom, der de skilles.

Sannheten blir etterhvert vanskelig å få tak på for både guttene og leserne...

Det hele er forvirrende, spesielt i starten, men svarene kommer, og det blir klarere og grusommere for hver avsløring. Får ikke helt taket på alt, men det er likevel fascinerende lesning.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nok en solid krim-roman av Trude Teige. Spenning og mening - god lesing. Mer om denne i Reading Randi

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Man antar at den godeste doktoren er forfatterens alter ego. Også han var uvillig til å rette seg etter propaganda og formaninger fra myndighetene.
Vi møter Zhivago som ung gutt, og følger ham på veien mot voksenlivet, og de komplikasjoner det fører med seg.

Det er litt tungt og forvirrende med alle navnene. I Russland brukes det en haug med kjælenavn i tillegg til familienavn. Tar tid å komme inn i det hele, og det er ujevnt. Til tider veldig bra, men også kjedelig og gammelmodig.

Pasternak fikk Nobelprisen i 1958, men ble tvunget av myndighetene til å avslå prisen.

Ble lesti forbindelse med bibliotekets januarutfordring, der det skal leses fra Russland, (forfatter/sted).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

somniferumHarald KBerit B LieBerit RKetilsveinEgil StangelandIreneleserellinoronilleKirsten LundNorahTone Maria JonassenMorten Jensenandrea skogtrø egganKaramasov11ingar hRandiATorRufsetufsaSynnøve H HoelRagnar TømmerstøAnne Berit GrønbechMarit AamdalritaolineEvaAmanda AElinBeReidun SvensliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBente NogvaVannflaskeTovealpakkaEli HagelundSigrid NygaardPiippokattaEivind  VaksvikGroHilde H HelsethRoger Martinsen