Bokelskere.no

De dødes tjern er en spesielt god bok. Men også de andre bøkene er fin lesning. Så jeg anbefaler alle å lese Det mørke tjern, men også ikke å være redd for å gå videre i Bjerkes diktning. Selv om bøkene er gamle er de spennende og til tider morsomme.

Dette er en nydelig ny bok i stilen til den tradisjonelle engelske krim sjangeren. Det er en positiv karakteristikk. Jeg elsker engelsk krim. Denne har likevel noen overraskelser å by på, og du må ikke være sikker på at du har løsningen før helt i slutten av boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hekla kommer fra utkantstrøket Dalir. Hun flytter til Reykjavik for å skrive. Hekla er poet, men det er hemmelig. I 1963 var normen at menn skrev bøker, mens kvinner fødte barn og stelte hjemme.

Hekla får bo hos barndomsvennen Jón John. Han er homofil, og det er ikke lett. På båten blir han mobbet, og han blir også banket opp i tide og utide. Homofili er jo sykt, og Jón vil helst være "normal", men han klarer ikke. Han drømmer om å reise utenlands for å sy kostymer for teateret.

Hekla føler seg like utenfor som Jón. Hun går helst i bukser, og vil mest av alt skrive hele tiden. I stedet må hun servere slibrige mannfolk kledt i skjørt. Til stadighet blir hun tilbudt å bli frøken Island, men avslår. Hekla har det travelt; om dagen jobber hun, om natten skriver hun.

Godt språk, og flotte miljøskildringer. Blir helt matt av hvordan kvinner blir behandlet både privat og innenfor husets fire vegger!

Hvorfor er noen mer oppslukt av dyr enn andre?

Vakker bok, både utenpå og inni
Det var coveret som gjorde meg oppmerksom på denne boka. Vet at man ikke skal velge bøker etter covere, men det hender seg. Noen ganger er man forfengelig. Syntes coveret var mystisk, dystert og hadde fine fargekombinasjoner, og virket litt annerledes. Jeg visste heller ikke så mye om innholdet før jeg fikk tak i den. Vil helst ikke vite så mye om en bok før jeg leser den, for forventninger blir fort dratt ned.

Flaggermusmusikk er om tenåringen Ellen som har mye å stri med, siden familien hennes er noe eksentrisk. Moren hennes tar seg av flaggermus som trenger hjelp til å komme seg igjen, og de får bo i uthuset deres. Hun bruker det som flaggermusmottak. Hun noterer også ned all slags ting om flaggermusene sine. Ellen har også en lillebror som er mye yngre enn henne, Enon som hun er blitt veldig glad i, og hun hjelper til med å ta seg av ham når det trengs. Enon er også litt mystisk fordi han får kraftige anfall, og de vet ikke hva det kommer av, til tross for mange undersøkelser. Det eneste som roer ham ned er når en barokkflaggermus setter seg på panna hans! Noen ganger drar moren deres vekk for å "hvile" seg, men forteller ikke hvor hun er, eller hvorfor hun trenger "hvile". Dermed faller da alt ansvar på Ellen. De har en nabo som er god venn av familien som stepper inn når det trengs. Men denne gang får ikke Ellen tak i henne, og hun må ta alt ansvaret selv. Holde orden i huset og få Enon til barnehagen uten at andre utenfor familien skal fatte mistanke om at hun og broren hennes bor alene en stund. Men det er dårlig timing, for etter at moren hennes er vekk, virker det som om alt av kaos skjer på en gang.

Kunne ha sagt så mye mer om handlingen, men det ville ha blitt for langt og avslørende, for det skjer mye i denne boka, selv om den ikke er særlig stor. Den er også noe mørk til å være en ungdomsbok, noe som bare er positivt. Sier ikke at alle ungdomsbøker er sukkersøte, men mange av dem er nettopp det, så det var godt å lese noe litt annerledes for denne målgruppen, for den var givende å lese, selv om jeg er utenfor målgruppen. Syntes ikke det gjorde noe.

En noe mørkere ungdomsbok
Boka har en type særhet i seg som jeg liker. Ikke bare når det gjelder de eksentriske karakterene, men hele handlingen har en særhet i seg som er litt sjeldent. Flaggermusmusikk består av litt fantasy, men ikke mye. Selv om det blir litt åpenbart tidlig for oss voksne, er Tronstad god på å holde på mystikken til det siste, og bevare interesse for karakterene. Man blir ikke lei. Tror jeg likte fantasy bedre før, og var på en måte lettet over at det ikke ble for mye av det. Synes jeg forsto og likte fantasy bedre før, enn det jeg gjør nå. Jeg liker fantasy nå også, men det er periodevis, og det spørs litt hva slags type fantasy det er. Så selv om det er litt fantasy i denne boka, er det meste av boka realistisk og troverdig. Selv om boka er veldig mørk, er den ikke på noen måte skrekkelig eller guffen, men mer gåtefull og kreativ. Den er også litt komisk i alt det mørke.

Jeg har lest en bok tidligere av Tronstad, og det er: Det blir pinlig uansett. Den skrev hun sammen med Bjørn Sortland. Synes hun skriver bedre alene. Flaggermusmusikk er en fargerik historie med fargerike karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla

En liten bok, men den er full av humor, vold, sjørøveri, drap, skipbrudd, kjærlighet, og massakrer. I sentrum for disse hendelsene er Candide, som alltid ser ut til å lande på føttene.

Lettlest og morsom til å være skrevet midt på 1700-tallet.

Ble lest i Elidas 1001lesesirkel, der vi skulle lese bøker utgitt mellom 1700 og 1800 i løpet av mai.

En treårig gutt funnes drept på et fjell... slik starter boka. Prøver å ikke lese bokomtaler før jeg har lest ei bok, og det kan være lurt også med denne.... men kan røpe så mye at det handler om islamfobi - og at den nok er skrevet rett i etterkant av 22 juli. Spennende nok i starten, men dessverre blir den kompliserte og innviklete saken raskt nøstet opp, og man finner raskt ut hvem som står bak handlingene - det er ikke så mange å velge i mellom her. Den mystiske kvinnen er også lett å spore opp - det er bare 2-3 å velge i mellom her.... så når plottet blir så enkelt tross interessant tema, så blir det dessverre bare et middels inntrykk her.... Det store overraskelseselementet ved gode krimbøker uteblir....

Har hørt boka i lydbokformat på fabel, opplest av Torgeir Reiten. Synes det var en fryktelig irriterende opplesning, så anbefaler å lese boka sjøl.

Stort sett enig - men uenig at å blande inn Jens Stoltenberg i plottet var et godt grep....

En ung jente, født under 2. verdenskrig, oppdager boken "Asgard and the Gods". En stor bok om de norrøne gudene. Om verdens tilblivelse og undergang. Litt som krigen.

Forfatteren vever inn krig, ødeleggelse av jorden, naturkatastrofer og uvettige guder i historien. Man får en oppfriskning i norrøn mytologi, men jeg ble ikke veldig engasjert.

Moren til forfatteren ble alvorlig kreftsyk i tidlig alder, og deretter ballet det på seg. Fra å jobbe mer enn fullt, ble hun uføretrygdet. Smertene og bivirkningene fra alle medisinene gjorde arbeidslivet til en saga blott.

Forfatteren retter fokus mot en gruppe som sliter med å bli hørt. At det kan føles som en fulltidsjobb å være trygda. Man er jo for syk til å jobbe, men det krever både sin mann og kvinne å holde seg oppdatert på nye regler, og omstendelige søkeprosesser.

Interessant og tankevekkende bok.

Nå har jeg lest hele tråden om att, og funnet noen titler jeg vil sjekke ut:)
Mine bok minner fra barndommen er nok av forfattere som Roald Dahl, Lewis, Doyle og serien om Puk av Werner:) Fine gode minner.
Men allerede som 12 åring leste jeg Vainno Linnea, som til dags dato fremdeles holder seg like godt.

I denne boka får vi lese fortsettelsen om Frmesks dramatiske liv. I hjemlandet, Kurdistan, opplever hun både omsorg og kjærlighet, men også vold, trusler og overgrep. Hun flykter til slutt til Danmark med moren og to yngre søsken, men volden tar ikke slutt, og hun må flykte igjen.

En rå, brutal, rystende og viktig historie, som har mange fellestrekk med forfatterens egne opplevelser.

Merker at jeg til tider måtte ta pauser, og distansere meg for å holde ut, men orker du, vil jeg anbefale den på det sterkeste!

Jeg trekker frem denne Yahya Hassan's debut samling. En meget spesiell og begavet poet som bare 24 år gammel gikk bort 29.april 2020 - sterke dikt om en turbulent oppvekst og et turbulent liv. Jeg omtalte den i 2014 i Reading Randi

Alicia og Gabriel virker som det perfekte ektepar. De er begge kunstnere i hver sin gren, og de elsker hverandre - tilsynelatende. En sen kveld høres skyting fra ekteparets bolig, og Gabriel blir funnet død. Skutt fem ganger i ansiktet, og lenket til en stol. Fra det tidspunktet slutter Alicia å snakke. Kun et selvportrett hun har malt, kan gi grunn for tolkning, men ingen kommer noen vei. Alicia må sone dommen ved et psykiatrisk sykehus. Hun er helt klart utilregnelig.

Leseren får innblikk i noen dagboknotater der Alicia er bekymret. Det er tydelig at hun skjuler noe angående ekteskapet, men hun vil ikke skrive om det.

Psykoterapeuten, Theo Faber, har fulgt saken til Alicia, og han er fascinert. Da stedet hun er innlagt søker ny terapeut, søker han jobben, og får den. Theo er overbevist om at han skal få Alicia i tale, noe ingen har klart på de seks årene hun har vært der.

Fengende og interessant med underliggende uhygge.

Kan et brettspill bli levende?

Har sett på film om brettspill som blir levende før, så det er ikke noe nytt, men denne historien er likevel spennende utført. Det er jo vanskelig å skrive noe originalt nå til dags. Men synes likevel at denne historien bidrar med litt nye finesser. At det er gotisk horror er jo også et pluss.

Tvillinger og outsidere
Settingen er en liten bygd på slutten av 1800 - tallet, nærmere bestemt 1893. Tvillingene Evelyn og Claire bor alene sammen. De er godt voksne mennesker. De har ikke foreldrene sine rundt seg lenger. De burde ha vært gift og ha barn, men det har ingen av dem. Andre ser på dem som rare på grunn av det, og gir uttrykk av det gjennom diverse blikk. Hvis noen på 35 år var ugift og barnløs på den tiden, ble de sett på som rare. Søstrene er veldig opptatt av Brontë. De leser mye og skriver sammen. De har en drøm om å gi ut en bok sammen en gang i fremtiden, men foreløpig er det bare en hobby de har. Selv om de er tvillinger og går stort sett overens, har de noen konflikter som oppstår, og selv om utseendet deres er svært like, er personlighetene deres som natt og dag. Den ene er ryddig og har mye orden, mens den andre er rotete. Den ene liker å være ute og gå turer, være litt sosial, mens den andre trivest best inne i eget selskap. En annen grunn til at de blir noe utstøtt av resten av samfunnet de bor i, er at det var ikke så vanlige med tvillinger på den tiden. De føler seg på en måte unaturlige. Siden de har god råd på grunn av arv, har de et ønske om å flytte for å få mer privatliv. Et sted der de ikke blir så godt lagt merke til, og de finner seg en hytte et sted lenger unna.

Mens Evelyn er ute og går en tur rundt sitt nye hjemsted, treffer hun Matthew som er hennes nye nabo. Han bor sammen med sin kusine. De treffer hverandre ofte tilfeldig på tur, og blir så smått kjent med hverandre. Han forteller henne da han som liten gutt kom over et brettspill som het The Garden of Bewitchment, som er et svært vakkert brettspill med hus, miniatyrer, hage og ting å dekorere brettspillet med. Et brettspill man blir fascinert av. En dag han kommer over det og leker med det, er det noe med det som skremmer ham, og aner ikke hva det er. Er det noe ondt som rev seg løs ut av brettspillet eller er selve brettspillet ondt? Det forsvinner og han ser det aldri mer. Noe senere, finner Evelyns søster, Claire dette brettspillet på soverommet sitt. Det har aldri vært der før. Da ville hun ha sett det. Så, hvor kom det fra? Er det naboen deres som fortalte en skrøne og som spiller dem et puss, eller er det et brettspill de bør kvitte seg med fortest mulig?

Kvelende tvillingrelasjon
Et "levende" brettspill og minatyrer som beveger seg, eller bare hallusinering konsept, er ikke akkurat nyskapende, men spennende i horrorsjangeren. Har sett det i eventyrsjanger på film, men morsomt å få brettspillfrykt servert fra horrorsjangeren som jeg liker så godt. Brettspill er ikke akkurat nifst, ikke i denne boka heller, men den byr på andre nyanser som atmosfære, klaustrofobi, spennende relasjoner og en del undertoner. Selv om man får små hint servert underveis, ødelegger det ikke spenningen og man mister ikke interessen. Man vil bare vite mer og mer. Syntes også tvillingsøstrene var interessante i seg selv. Relasjonen deres og hobbyene de har sammen. Det er som om de er avhengige av hverandre selv om det er stunder de trenger tid for seg selv. Det er noe kvelende over dem. Det gjør ikke saken bedre at Claire, hevder hun har connection med avdøde Branwell Brontë. Evelyn liker det ikke når Claire snakker om ham, men samtidig har hun ikke noe valg og late som hun tror på henne. Men er det egentlig innbilning?

Cavendish har jeg ikke lest noe av tidligere, men det ga mersmak. Hun beskriver så godt og får frem både det gotiske, og måten de pratet på før i tiden. Det virker ekte uten at det virker kunstig. Det føles nesten som om man blir en del av søstrene underveis fordi man blir lett dratt inn i tilværelsen deres. Slutten byr også på en liten overraskelse, men er man oppmerksom underveis i hele historien, finner man det ut før ting blir nøstet opp, men likevel ble jeg ikke skuffet, for det er fremdeles fiffig og dyktig vending, selv om det ikke overrasker. Selv om twisten ikke overrasker, liker jeg likevel retningen den tar, og får en ærverdig avrunding. Man blir litt tom når boka avsluttes, fordi man vil gjerne være i den mystiske verdenen litt til.

Ingen nifs bok dette, men den byr på mange spennende elementer, en god historie, sære karakterer og mørk, værskiftende landskap.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vanessa er 15 år i år 2000. Hun går på en privat internatskole. Vanessa er smart, men sårbar. Forrige skoleår hadde hun en saftig krangel med bestevenninnen, og Vanessa har aldri vært særlig sosial, så nå er hun ensom. Dette skoleåret får hun ny engelsklærer, og han ser Vanessa. Jacob Strane er karismatisk og 42. Det går ikke lang tid før han innleder et forhold til Vanessa. Forholdet må selvsagt holdes hemmelig.

17 år senere blir Vanessa kontaktet av en tidligere elev av Strane. Hun har anmeldt ham for seksuelle overgrep, og hun trenger Vanessas støtte i kampen for å få Strane straffet. Vanessa blir som besatt av saken, og minnene fra skolen dukker opp, og får Vanessa til å vakle. Kan hun ha tatt feil av Strane og hans kjærlighet til henne? Men forholdet til Strane var jo frivillig? Hvordan kan hun svikte ham som elsket henne da hun trengte det som mest? Hun var jo ikke et offer?

En veldig aktuell bok med tanke på #metoo. Historien er like interessant som rystende, og den gir et godt innblikk i en sårbar tenårings følelsesliv. Anbefales på det sterkeste!

Hei! Jeg ønsker å være med i lesesirkelen igjen! :-)

Bare en hysterisk mor med falske forhåpninger, eller finner hun spor som faktisk eksisterer?

Sophies far kjører henne til skolen og hun kommer aldri hjem igjen. De antok at hun skulle ligge over hos en venninne, men når de finner en lapp fra henne hjemme, blir hun øyeblikkelig meldt savnet. Er hun en jente som har for vane å stikke av, eller er dette helt ulikt henne? Tiden går og håpet forsvinner. Nå og da mottar de et kort. Er de fra henne, eller noen som later som? Familielivet går fra vondt til verre. Mens Kate ikke gir opp håpet om å finne datteren, flytter Sophies far inn hos en ny kjæreste. Kate blir ettarlatt i et stort hus for seg selv og katten. Ensomhet og tomrommet etter datteren er enorm. Politiet virker også å dabbe av saken sakte, men sikkert. Hun jobber omtrent for seg selv etter å finne datteren. Når nye spor dukker tilfeldig opp, blir hennes nærmeste bekymret for henne. Hun ble reddet av en overdose tidligere, men hevder at hun brukte piller for å sove. Er hun i ferd med å dikte opp ting og miste seg selv? Hvis ikke politiet eller hennes nærmeste tror på det hun har funnet ut av spor i ulike sammenheng, hvem vil tro henne, da? Hva skal til for å få andre til å tro at datteren hennes lever?

En kjent stemme i telefonen?
For å prøve å fylle opp tomrommet i hennes nye og kompliserte liv, jobber Kate for stiftelsen Message in a Bottle, som er en hjelpetelefon for tenåringer som har rømt, er savnet. Kanskje de ikke vil snakke med familien direkte av en eller annen grunn, eller ikke kan. Da Kate jobber der en kveld alene, får hun en telefonsamtale bestående av dårlig dekning og avbrytelse. Hun hører en jente sier Kates navn, og hennes manns navn som er Mark, og noen ord til før det blir lagt på. Hun er helt sikker på at stemmen tilhørte datteren hennes Sophie. Men hvordan kan hun overbevise andre det når nesten ingen tror henne hver gang hun finner et spor?

Dette er en psykologisk thiller om mor og datter forhold, og hvor langt man er villig til å gå for å finne når noen i familien er forsvunnet. Det er greit at psykologiske thrillere har blitt noe bløtere med årene med fokus på å være "hjertevarm", men i det siste synes jeg det har blitt litt vel mye av det. Hvor har det blitt av de mørke og harde psykologiske thrillerne? Jeg savner mer og mer av den varianten for tiden. Nå er det mest fokus på som sagt "hjertevarme" og "overraskende" uten at de er spesielt overraskende, men kanskje heller mest underholdende? Jeg sier ikke at alle av dagens psykologiske thrillere er dårlige eller bløte. Jeg har kommet over noen veldige gode også, men synes det blir lenge mellom de gode bøkene fra den sjangeren.

Å leve i uvisshet
Man skjønner at det er vanskelig å miste noen når noen bare forsvinner, spesielt når det gjelder familiemedlemmer, og det å leve med den type uvisshet. Likevel blir det en god del gjentagende sutring, og sorg i det hele. Det er lite utvikling i historien, for Kate har mye fokus på egne følelser. Det blir noe ensformig over det. Derfor kunne jeg ha tenkt meg å bli bedre kjent med de andre karakterene som dukker opp i handlingen, og det er da dessverre synd at hun på en måte overdøver dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

Året er 1957, og Ellinor er en middelaldrende dame. Guttene har flyttet hjemmefra, så det er bare hun og Torstein igjen i huset. Da brevet kommer, er hun helt uforberedt. Det opplyses om at hennes mor, Boel, er død. I alle år har Ellinor fått høre at moren døde da hun var en liten jente. Hvorfor har adoptivforeldrene løyet for henne?

Ellinor bestemmer seg for å undersøke saken nærmere, og historien om Boel nøstes opp. Om reisen til Amerika, og så tilbake igjen. Boel er nysgjerrig, tankeløs, vakker og eventyrlysten, og det var bare et spørsmål om tid før det hele gikk på helsa løs.

Utrolig fengende og interessant historie, som er basert på virkelige hendelser.

Tidlig på våren 1918, bryter det ut borgerkrig i Finland. Tvillingene, Ib og Kaj, reiser sammen med fem andre dansker som frivillige for å bistå som soldater mot de røde. Tvillingene er begge med i det avgjørende slaget om Tammerfors. Man får et godt og realistisk innblikk i krigens grusomheter, og små gleder.

Senere følger leseren Ib og Kaj hver for seg og sammen, gjennom mellomkrigstiden, urolighetene på 30-tallet, og nazifiseringen av Tyskland og Danmark.

Så kommer en ny krig, og denne gangen blir det en katt-og-mus-lek mellom tvillingene og okkupasjonsmakten. Feiler de, venter avgrunnen.

Interessant og brutal historie, i kjent Leine-stil. Noe treg start, og litt ujevn, men absolutt leseverdig.

Takk for det, og takk for tips om Sigrid Finne. Hun er ukjent for meg.