Bokelskere.no

Hana og den syv år yngre søsteren, Emi, er haenyeo, som alle kvinner i familien har vært før dem. De er kvinnelige havdykkere, selv om Emi ennå er litt ung for å bli med ut på det dypeste. Kvinnene lever selvstendig og fritt i et okkupert Korea. Jentene snakker flytende japansk i tillegg til morsmålet; det er pålagt og koreansk kan de kun snakke i skjul.
Da Emi ble født, lovet Hana moren å passe på lillesøsteren uansett hva som kom til å skje. I tillegg må hun passe seg for de japanske soldatene. Hun må aldri være alene med dem. Moren har fortalt om jentene som forsvinner. De få som kommer tilbake bringer skam over seg selv og familien. Voldtekt er et ord Hana plukker opp, og får moren til å forklare. Hana skjønner at hun må være på vakt.
Hana er 16 år i 1943, og mens hun og moren er ute og dykker, sitter Emi på stranden og passer fangsten. Da Hana kaster et blikk inn mot stranden, ser hun en japanske soldat nærme seg søsteren. Uten å tenke på egen sikkerhet, redder hun søsteren, men blir selv tatt til fange. Etter en lang og skremmende reise, havner hun i Mandsjuria på et militærbordell. Hun blir, som en av mange, "trøstekvinne" for soldatene.

Emi reiser for å besøke barna sine i Seoul. Året er 2011, og hun har blitt en gammel dame. Hun er den siste haenyeo i familien, men hun vet ikke hvor lenge hun klarer å fortsette. Kroppen protesterer stadig mer. Den grusomme hemmeligheten om søsterens offer, vet ikke barna noe om, men kanskje sannhetens time har kommet nå når landet er på vei til å heles.

Knallsterk historie om hendelser jeg visste lite om. Selv i nåtid snakkes det ikke om disse kvinnene, selv om gjentatte demonstrasjoner har prøvd å få myndighetene i tale.

Kan ikke skryte på meg å ha lest mye av Borge, for det har jeg ikke. Har lest en bok av ham tidligere og det var Den syvende demonen med Bogart Bull i hovedrollen. Men i Matadorens siste dans er ikke han med, men en ny hovedkarakter.

Denne minner meg litt om Torsdagsmordklubben av Richard Osman; pensjonisttilværelse og mysterier, bare at jeg likte Torsdagsmordklubben bedre.

Sjeldent at ting går som planlagt
Lennox Hartly og hans kone Emma har flyttet fra Manchester til et rolig sted i Spania. De har flyttet inn i en bungalow hvor de skal tilbringe rolige dager sammen. Men ikke alt går som planlagt. Hans kone er alvorlig syk. Hun har en uhelbredelig sykdom som gjør at tilstanden hennes svekkes i varierende grad, men de har assistenten Penny som trøst, og hun er en god hjelp for dem begge. Lennox aner ikke hvordan han skal takle sykdommen, og holder seg litt på avstand av den grunn. Samtidig skjer det et mord i nærområdet under en bryllupsfeiring av alle ting. Hvem er den skyldige? Det går ikke mange dager før et nytt lik dukker opp. Klarer Lennox å holde gamle politiinstinkt i sjakk, for spansk politi vil nok ikke like at han blander seg inn, eller?

Dette er en svært kort bok på bare 204 sider, men likevel tok det meg en stund å komme meg gjennom den, fordi enkelte partier var noe tungtrødd. De fleste kapitlene var korte, men ikke alt engasjerte. Følte jeg ikke ble godt nok kjent med karakterene eller stedet. Har heller ikke noe i mot kosekrim, men ville nok likt det bedre hvis handlingen var lagt til i England i stedet for Spania, siden England har ofte værendringer og er ganske lik norsk klima. Jeg liker kosekrim og vanlig krim med regn, mørke skyer og gjerne med litt tåke som bakgrunn. Syntes ikke denne hadde noe atmosfære og spenningen var altfor fraværende. Men liker humoren til Borge. Til tross for mye alvorlighet, er det også glimt av humor i det hele.

Monoton fortellerstemme
Problemet med boka for min del var at den var noe tungtrødd å lese på grunn av at ting ble svært monotont underveis og for lett å gjette seg frem til fortsettelsen. Med tanke på at denne boka er svært kort, blir også anmeldelsen også det av samme grunn. Det er ikke mye som kan diskuteres uten å avsløre for mye. Jeg likte Lennox og Penny, men ville gjerne lest om dem i en annen setting.

Til tross for at denne ikke falt helt i smak, vil jeg fremdeles lese mer av Borge, for jeg vet han kan bedre enn dette.

Fra min blogg: I Bokhylla

ja dette var skuffende - fikk en prikk mer på terningen enn fra deg, men omtalen svarte ikke til forventningene nei... tildels gode
familieskildringer, men dette blir ikke mer enn en gutts behov for å fortelle sine omgivelser: Se jeg klarte meg bra jeg!

Hvor interessant er det egentlig å lese om Hoems familie og slekt i lengden? Klarer han ikke å forfatte noe eget som ikke er basert på sin egen familie/ slekt? For meg blir dette bare kjedelig og den siste av bøkene jeg leser/hører av Hoem. For det er ikke spesielt interessant å høre om Hoems far som er predikant, det blir bare søvndyssende, og så blir det en kjærlighetshistorie - ja kjærlighetshistorier har jeg lest om før.... så dette blir bare en kjedelig bok.. gjesp...

Krystallslottet er en biografi om Jeannettes og familiens liv, om et omflakkende liv, der de flytta fra sted til sted... med foreldre som ikke hadde ønske om å jobbe, men som helst ville leve det gode liv... Om en barndom uten mat der de ofte gikk sultne og fant mat i søpla... men det er også en varm beretning om samhold i familien, tross alt... om søsken som tar vare på hverandre, når foreldrene svikter...
Selv om historien kan virke grusom, så er den fullspekka av humor og varme 🙂 En lettlest og meget god bok som kan anbefales alle som ikke har lest den, som passer godt som sommerlektyre 🙂

Har hørt Der krepsene synger på storytel - nydelig opplest av Jannike Kruse 🙂
Jeg synes historien om Kya, som blir forlatt av sine foreldre og søsken, og vokser opp alene i villmarken er vakker og litt sår... Hun må selv finne ut hvordan hun skal tjene til livets opphold, og hennes nærmeste venner er måkene... Hun har problemer med å stole på folk, etter at hele hennes familie har forlatt henne...
Parallelt med historien om Kya, er det en krimhistorie, der en mann blir funnet død. Denne krimgåten tar mer plass i siste del av boka, og jeg synes den trekker boka ned, personlig synes historien om Kya hadde stått seg bedre uten denne krimgåten... Jeg synes derfor første del av boka er best, men likevel er historen om Kya så sterk og spesiell at den setter et varig spor i mitt hjerte

Vi befinner oss på slutten av 1700 tallet. Mack Mc Ash er slavebundet til arbeid i kullgruvende i Skottland. Menn, kvinner og barn er bundet til et umenneskelig slit i kullgruvene, men Mack drømmer om frihet. Han drømmer om å være en fri mann, fri for grusomhetene kulleierne utsetter dem for...
Lizzie er enearving til et gods, som er nedsyltet i gjeld, etter at faren døde, og hun og moren er alene. Hun ønsker ikke å være slik en overklassedame skal være, hun liker å jakte og trives best i mannsklær.
Dette var virkelig en medrivende og spennende bok, der ikke en side er kjedelig. Den har stått ulest i bokhylla mi i flere år, etter at jeg fikk den av en nabo som rydda i sine bokhyller... Man kan finne uleste perler av bøker blant sine uleste bøker 🙂 Synes kanskje denne var bedre enn århundretrilogien, som har en del lange, kjedelige partier..

Marianne har knapt hatt kontakt med faren de siste tiårene. Han har ikke møtt ektemannen hennes gjennom 25 år, og heller ikke barnebarnet. Hun blir derfor ganske overrasket da han plutselig ringer og spør om hun vil ha ei rosemalt kiste etter besteforeldrene. Marianne er veldig glad i gamle ting, så hun slår til. Det Marianne tror skal bli et engangstilfelle, viser seg etterhvert å bli til flere og flere besøk. Farens nye kone, bor mesteparten av tiden i Spania, og er helt uinteressert i ektemannens familie. Derfor drar Marianne og etterhvert søsknene på besøk når hun er bortreist. Det blir raskt klart at faren begynner å dra på årene, og han trenger med en sporadiske besøk. Da han smått om senn får kommunal hjelp, blir det også mer å gjøre for Marianne. Ting må hentes fra barndomshjemmet, og hun må også passe på faren på måter hun aldri har forestilt seg å gjøre. Det er hun som har makten nå når faren plutselig blir mørkeredd om nettene.
Hele tiden har man ant at barndommen med faren ikke akkurat var noen dans på roser, og langsomt kommer en mørk familiehistorie opp i dagen.

Godt skrevet om nære relasjoner, og hvordan maktbalansen i foreldre/barn-forhold plutselig endres. Mørkt, ekte, og meget leseverdig. Nynorsk.

En familie på fire skal nyte en uke på et avides sted. De drar fra storbyen en hel uke for å nyte late dager og kvalitetstid. De har leid et feriehus og virkelig skjemme seg bort. De skal bruke stedet og legge opp dagene som de vil. Foreldrene har en trettenårig datter og en seksten år gammel sønn. De er en helt vanlig, amerikansk familie.

Sjeldent at ting går som planlagt
Men ferien deres får en bråstopp da eierne av feriehuset plutselig dukker opp. De har nettopp vært et sted, men tør ikke å dra tilbake til storbyen New York, siden det er strømbrudd og de bor i en blokk med heis. De begynner også å bli gamle. Feriehuset var nærmeste sted. Derfor besluttet de å dra til feriehsuet deres, selv om de har leid det bort til noen andre. Men de håper de kan få være der en stund til de vet mer hva som foregår. Karakterene i boka er vant til å få all informasjon gjennom Tv og mobil, men uten strøm og nettilgang, er de mer hjelpeløse enn noen gang. Hva forårsaket strømbruddet, og er det et alvorlig tegn på at noe større er på gang? Burde de oppsøke folk i nærområdet selv om de bor et godt stykke fra andre, eller er det utrygt? Og hva er den forferdelige lyden som får glass til å sprekke?

Legg verden bak deg, er stemplet som en thriller og er en noe uvanlig thriller. De som ikke liker kryptisk skrivestil og undertoner, vil nok helt sikkert kjede seg med denne, men det gjorde ikke jeg. Har også sett den har fått mange delte meninger. Noen mener boka er muligens noe uklar eller synes at det er for lite som skjer, og noen elsket den. Jeg hverken hater eller elsker den, men synes det er en godt skrevet thriller. Den er heller ikke spesielt original med hva forfatteren prøver å formidle, for har vært borti lignende tematikk før i blant annet: The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay. Helt ulike handlinger og karakterer, men tror Alam og Tremblay var i samme tankegang. The Cabin at the End of the World ble utgitt i 2018, altså før Legg verden bak deg.

En bok som nesten gikk hus forbi
Har selv ikke hørt om Legg verden bak deg før den ble utgitt på norsk, men så er det ikke thrillere jeg søker mest på, selv om det er en sjanger jeg leser mye av. Det er mest horror bøker jeg oppsøker når jeg skal finne bøker som frister. Selv om dette er en thriller, kan den også leses som en horror, fordi karakterene føler mye frykt angående det ukjente. Frykt for lite informasjon og om det er tryggest å bli eller å dra. Hva vil de eventuelt finne hvis de drar? Skrivestilen til Alam er veldig kryptisk og det var det som dro meg inn i boka. Må innrømme at selv om boka var på under trehundre sider, brukte jeg litt over en uke på lese den ut, fordi det var noen tunge og tørre partier å komme seg gjennom, også. Synes også den tar opp som nevnt rase og klasseskille på en troverdig måte uten å overdrive. Selv om boka består av amerikansk tematikk og handling, var det mye å kjenne seg gjennom i det som har vært i media i det siste.

Det virker som at det ikke går an å lese en eneste bok for tiden uten at den blir filmatisert eller produsert som en Tv-serie av Netflix. Denne boka blir til Netflix serie med Julia Roberts og Denzel Washington. Julia Roberts er helt ok, og Denzel Washington er enda bedre, men tror nok ikke jeg kommer ikke til å se serien. De få trailerne jeg har sett av Netflix-produserte Tv-serier, ser de noe hjemmelaget ut. Har heller ikke Netflix, og vet ikke om det er verdt å skaffe det bare for å se denne serien. Litt morsomt at Denzel Washington faktisk ble nevnt i boka.

Alam beskriver godt en usikker verden med karakterer fulle av angst som spør hverandre om det lønner seg å stole på folk utenfor stedet de befinner seg i når en katastrofe inntreffer. Bortsett fra noen kleine foreldresex scener som føltes noe malplassert i all spenningen og intensiteten som allerede var der, var dette en mystisk og smådramatisk thriller der man bare forventer det verste sammen med karakterene. For er det ikke menneskelig å forvente det verste?

Fra min blogg: I Bokhylla

Tredje bok i ungdomsserien "Halve kongeriket".

Denne gangen er det Tess som er hovedperson. Tess er sminkeguru på nett, og da spesielt for mørkhudete, som henne selv. Etter hendelsen på slutten av forrige bok, der Tess tok et oppgjør mot artisten TÖS og hans rasistiske uttalelser, er hun i vinden som aldri før. Både NRK og TV2 vil ha en bit av henne. De kommer i tillegg til alle nye følgere og annonsører. Nå er det ikke bare sminke det gjelder, men politikk og samfunnskritikk. Men er alt så svart/hvitt som Tess skal ha det til?

Nok en medrivende bok om viktig tema fra duoen. Kongebarna vaker mer i bakgrunnen denne gangen, men det gjør ikke det minste. Tess er en fargeklatt med en litt annen historie enn de fleste ungdommer som det er interessant å høre om. Spent på fortsettelsen!

Elijah og familien bor rett ved det han kaller Minneskogen. Familien holder seg for seg selv, og lever av det de jakter og sår. Elijah går ikke på skolen, men gjør skolearbeid hjemme. Inni skogen finnes et forfallent hus han kaller Pepperkakehuset etter eventyret om Hans og Grete. Elijah har få venner, og de han klarer å skaffe seg, forsvinner alltid.
Elissa er ei ung jente, besatt av sjakk. God er hun også. Under en sjakkturnering der hun kan kvalifisere seg til et mesterskap for unge, forsvinner hun. Et vitne har sett at hun ble dratt inn i en bil. Politiet klarer å følge sporene et stykke før det blir bråstopp.
Da Elissa våkner opp, er hun forvirret. Rundt henne er det kun mørke. Hun må bruke intelligensen sin, og alt hun har av mot, for hun skjønner fort at nå står det om livet. Håpet tennes da Elijah kommer inn i fangehullet, men kan hun stole på at han vil kontakte politiet og hente hjelp?

En uhyggelig historie om forstyrrede mennesker, forsømte barn, og kampen mot håpløsheten.
Noe uryddig og forvirrende start, men etterhvert skjønner man tegninga, og håper at Elijah tar til vettet...

Helsesista har vært stille i media i det siste, men er sikker på at hun fremdeles hjelper landets ungdom som trenger støtte og råd. Hun var mer kjent og synligere for et par år siden. Hun gikk fra sin vanlige jobb til å være helsesøster på Snapchat. Hun ville være tilgjengelig for ungdommen. Hun hadde også sin egen Tv-serie.

En bok med råd uten overdrivelser
I 2019 ga hun ut boka Helsesista #vågåvære. Det er ingen ren selvbiografi. Det er temaer som angår ungdom som er nysgjerrige etter å få svar på forskjellig ting, og hun gir råd til dem. Rådene hennes er stort sett av egne erfaringer. Det er ikke ofte jeg leser selvhjelpsbøker, for det er ikke sjangeren som frister mest og ofte virker de noe pompøse. Jeg leser selvhjelpsbøker en sjelden gang hvis det er et tema som interesserer, og som jeg vil lese mer om av ren nysgjerrighet. Jeg leser ikke selvhjelpsbøker for forandring og åpenbaring. Har ikke den tro på den type bøker.

Jeg er heller ikke fan av Helsesista, for jeg er nok ikke i den målgruppa, men jeg har respekt for og sansen for det hun gjør. Hun tar seg tid til å se og høre på ungdom som føler seg usikre om noe, og hun tar seg tid til å svare. Mange av disse eksemplene er med i boka. Boka hennes er rik på temaer. Det er alt fra ensomhet, til forelskelse, til for første gang, gang, når ting føles ekstra vanskelig, og mye mer. Hun svarer med egne erfaringer og deler underveis noen personlige historier som er relevant for temaet det er snakk om.

Selv om det er nyttig det Helsesista gjør og er beundringsverdig, klarer man ikke å se bort i fra at boka kan bli noe monoton underveis. Synes kanskje også at temaene er lveldig mange og tror boka ville ha vært mer interessant hvis det inneholdt færre temaer å utdype seg i. Dette er en bok beregnet for ungdom, men det er fremdeles temaer som kan egne seg for voksne, som ensomhet, selvfølelse, kjærlighetssorg, å takle motgang, indre kaos og mye annet. Som voksen kan det hende fra tid til annen at man ikke blir kvitt gamle følelser som man selv kjente på da man var ung.

Noen ganger er det lettere å lese enn å snakke
Må innrømme at dette vanligvis ikke er min type bok å lese, men liker det at noen byr på seg selv på rett måte, og det er også viktig å sette seg inn i hva ungdom tenker på og bryr seg om. For man har jo tross alt selv vært ung og usikker på det ene og det andre. Det er heller ikke alle som liker å snakke om ting, og da er det fint å lese om ting man kanskje kan kjenne seg igjen i. En fin bok å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jonathan får telefon om at faren hans er død. Det er rett før jul. Faren, Jakob Meyer, forsvant ut av Jonathans liv som ung, og alt han vet er at han var alkoholisert, og at Jakobs far var jøde, og rømte til Sverige under krigen. Jonathan vil vite mer, men moren er stum som en østers.

Louise og Henrik pusser opp kjøkkenet. Under rivingen, finner Henrik en skjult luke i gulvet. I en gammel kakeboks finner han bilder og kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk jente, Åshild. Soldaten har hatt grensevakt, og det han gjorde der, merket både han og en jødisk mann for livet.

Tessa er mor til to, og er uforberedt på det som møter henne i postkassen. Et manuskript fra en selvbiografi, der Tessas mørkeste hemmelighet offentliggjøres. I tillegg fortelles det om en ukjent jødisk student.

De tre historiene henger sammen, og en 70 år gammel historie ser dagens lys, selv om hovedpersonen forlengst er død.

Utrolig fengende og interessant. God skrevet, og man bare må lese videre for å komme til bunns i mysteriet. Derfor ble jeg ørlite skuffet da ringen ikke ble så sluttet som jeg hadde håpet/trodd.

Handlingen foregår i en kystby sør i Norge. Tomas Stockmann er stedets badelege. Hans eldre bror, Peter, er byfogd, politimester, og formann i badeanstalten. De to brødrene er meget ulike av sinn, og den eldste er ikke veldig fornøyd med sin yngre bror. Han har en tendens til å skrive i avisen om både det ene og det andre, noe Peter ikke synes noe om.
Det nærmer seg sesongåpning av badeanlegget, noe som har gitt den lille byen et økonomisk oppsving. I løpet av vinteren har derimot doktor Stockmann brukt tiden godt. Året før var det nemlig en god del sykdommer blant pasientene ved badet. Han har nå fått resultatene av sine undersøkelser, og det viser seg at vannet er forurenset. For å rette på dette må vannledningen flyttes. Vannet er nå helseskadelig å være i kontakt med både inn-og utvortes. Doktoren er sikker på at dette er en fillesak å rette opp i, men ikke alle deler den gode doktorens syn i denne saken.

To akter ut i skuespillet, er jeg utrolig spent på fortsettelsen. I god Ibsen-ånd regner jeg ikke med at det så veldig rolig for seg...

Dette er juniboken i The Ibsen Book Club, og som vanlig ser jeg fram til å diskutere den om et par dager.

Ja, grotesk er ordet.....

En far dusjer mens datteren sover ute i barnevognen. Han hører lyder fra babycallen,og skynder seg ut. Trekket på vogna er tatt av, og dyna er i uorden, men det ligger et barn der. Problemet er at det ikke er datteren hans.
Elleve år senere dør ei jente etter å ha blitt smittet av meslinger. Jenta hadde leukemi, og immunforsvaret var så svekket at selv om hun var vaksinert, hjalp det ikke. Foreldrene er knust av sorg, men faren er også på hevntokt. Han bruker all sin tid på å finne ut hvem som smittet datteren.
I nåtid, 5 måneder senere, blir en melding ringt inn til politiet. En bil står parkert i et boligfelt, og stenger delvis en innkjørsel. I bilens bagasjerom ligger et partert kvinnelik. Hodet er derimot ingen steder å finne.
Huldar og Freyja må nok en gang prøve å løse en vanskelig sak, og det blir tydelig at mange har en del å skjule.

Sjette bok i Barnehus-serien. Godt driv, og mange løse tråder i starten. Etterhvert blir det hele klarere, men hva som egentlig skjedde blir ikke røpet før mot slutten.
Mye bedre enn forrige bok, som jeg synes var kjedelig. En noe ujevn serie, men mest bra.

Alle leser i sitt tempo, og jeg leser nok kjapt. Jobber også på bibliotek, så må holde meg oppdatert:)

Tusen takk:)

Laura Purcell er et navn jeg har lagt merke til av og til når jeg har søkt på horror bøker. Navnet er ikke voldsomt kjent, men det har dukket opp noen ganger, og bøkene hennes har til en viss grad fristet.

Herlig, gammeldags horror
Den som fristet mest var en bok som kom ut i januar og det var The Shape of Darkness. Liker at handlingen er gammeldags, og at boka legger vekt på både gotisk og psykologisk horror. Det er en fin miks. Jeg har gitt opp med å finne skremmende filmer og bøker, for det er ingenting som skremmer lenger. Nå er jeg mer ute etter stemning, engasjerende handling og at det hele er gjerne litt dystert.

Synes at denne boka fylte disse kriteriene. Ble ikke skremt av denne heller, men det er ikke det viktigste når det gjelder horror generelt. Men den har noen gode scener som kan betegnes som noe creepy, vil jeg si.

The Shape of Darkness er om Agnes Darken som befinner seg langt unna vår tid, rundt 1800-tallet. Hun er kunstner og klipper, av og til maler silhuetter av profilene til kundene sine som de kan henge opp på veggen sin istedet for et fotografi. Hun tjener ikke voldsomt, men nok til å få verden til å gå rundt. Hun bor ikke alene, men sammen med nevøen sin og moren sin. Hun har også en god venn som er enkemann. Han var gift med søsteren hennes og Agnes og han, har alltid vært gode venner. Agnes har i lengre tid slitt med helsa, men er oppegående, og gjør det hun skal. Men hun vet ikke hva hun skal tro når det viser seg at kundene hennes dør, kanskje blir myrdet, og hun får besøk av politiet. Hun er usikker på om noen er ute etter å skade yrket hennes eller henne selv. Det kan vel ikke bare være tilfeldig?

En jobb som tærer på kreftene
På grunn av dette bestemmer Agnes seg for å oppsøke et medium som kanskje kan hjelpe henne med å oppklare det som skjer rundt henne. Mediumet, som skal ha evne til å kommunisere med de døde, er bare et barn og hun er albino. Hun og søsteren tar i mot kunder, og sammen utfører de spiritisme. Ulempen er at hver gang Pearl, som barnet heter, har utført spiritisme, tærer det på kreftene, og det tar alltid lang tid å komme tilbake til hektene igjen. Hvor lenge kan hun gjøre dette, og hvor lurt er det å oppsøke de døde?

Vet at dette kan høres ut som typisk horror. På en måte er det det, men samtidig er det ikke det. Kan gå med på at handlingen kan virke typisk, men fortellerstemmen og utførelsen er ikke det. Boka er mer kreativ enn det den utgir seg for å være. Det er i hvert fall ikke lystsig underholdning, men snarere deprimerende. Purcell kan det med å legge vekt på dysterhet, byrder og skyldfølelse.

Med tanke på at dette er en horrorbok som inneholder både mord og spiritisme, var det overraskende lite overnaturlige elementer involvert, noe som var litt skuffende. Det var der, men ikke ofte nok, og liker også måten Purcell menneskeliggjør horrorsjangeren. Betegnelsen horror kan jo være så mangt. Det gjelder ikke bare overnaturlige hendelser. Synes også at en mulig overraskende vending, ikke var så overraskende. Har lest og sett lignende løsning før både på film og i bøker. Så det var ikke spesielt sjokkerende eller nyskapende, men det passer fint inn i resten av handlingen.

Størrelsen på boka kan virke noe stor og handlingen noe tung, men den er svært lettlest og engasjerende. Ofte blir man sittende og lese litt til. En god horror bok med mye dysterhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kristiane har flyttet i kollektiv. Moren er psykotisk, gir Kristiane skylden for alt som går galt, og påstår seriøst at hun er besatt av demoner. Storesøsteren, Annika, er på lag med moren. Bare faren "holdt ut" med henne, men han er ikke mer. Da klassen får en ny jente, Hedda, endrer livet til Kristiane seg radikalt, og en dag forsvinner hun sporløst.

Tretten år senere får datteren til Annika, Beatrice, vite om tanten. Hun blir nysgjerrig, og legger ut en post på Facebook for å prøve å finne ut mer om tanten som forsvant som syttenåring.

Lettlest, spennende, og medrivende ungdomsbok.