Lottie var stadig bekymret for at jesusbarnet kunne bli fornærmet over småkakene hennes.
Sier meg enig og håper André tar en opptelling!
Gatekatten kan anbefales, den har sjarmfaktor!
Jeg grabbet tak i denne på biblioteket fordi jeg tidligere har lest forfatterens serie om birkebeinerkongene. Jeg ble litt skuffet.. er det ei ungdomsbok jeg har fått tak i? Noe enkelt og uengasjerende språk i blant, har han ikke skrevet den selv? Det hele blir littegrann tamt og tannløst, men her og der kjente jeg fint igjen den historiske følelsen og fant et par ting å le av. Derfor såpass som en svak firer heller enn sterk treer, men det er fordi jeg er glad i historisk berammet skjønnlitteratur. Fant et par inkonsekvente ting: at det skulle være noe praktisk å ha hendene på hestenakken mens man dilter av sted (nakken på en hest er rett bak ørene der hodet sitter på halsen) og plutselig sist i boka hadde Rane to hender igjen... hehe
ISBN-nummeret ser jo litt snodig ut -?
Det ser ut til at "samarbeidet med Peer Gynt-stevnet (...)" innebærer at boka ikke er i vanlig salg. På hjemmesida til Peer Gynt Gålå 2017 får jeg inntrykk av at den er et "frynsegode" forbeholdt dem som bestiller billetter til forestillingen. Det har kanskje vært slik i noen år? Du får sjekke om du kjenner noen som har vært der ...
Da Harry skjønner at det ikke bare er et enkelt mord han etterforsker, men en hel labyrint av motbydelige og lyssky virksomheter, kommer han på noe han har hørt tidligere: "For hver kakerlakk du finner, finnes det ti andre." (Kakerlakker er motbydelige krek som trives best i mørke).
Han står utenfor baderomsdøren. Hun innenfor. Har gjemt seg, låst seg inne, er sannsynligvis sint på ham. Han vil forklare seg. Og det gjør han. Så til de grader ved å gå i dybden på alt han sannsynligvis aldri har fortalt henne. Om sin egen oppvekst, om foreldrene, om første gang han så henne ...
Men: Hvorfor er hun sint? Det får vi ikke vite i løpet av bokas siste tjue sider. Og om hun tilgir ham? Vel, der er jaggu ikke godt å si.
Relativt lettlest bok med mange småvittige og humoristiske formuleringer som gjør boka "lett" til tross for til tider dystre og vonde tema. Jeg likte denne boka veldig godt. I typisk Selma Lønning-stil finnes mange smådetaljer (objekter, formuleringer, tanker) som etterhvert går igjen og/eller kan kobles sammen, og sånt syntes jeg virkelig drar leseropplevelsen opp.
Nå har den jo også nettopp komt på kino! Spennende
Anbefaler boka "The Art of racing in the rain" :)
Fortellerstemmen tilhører en hund. Virkelig en nydelig bok!
Om du liker britisk krim må du se "Broadchurch" og "Happy Valley" :-) knallgode serier!
Jeg er generelt mye mer begeistre for britisk krim jeg også, men av de amerikanske er true detective virkelig verdt å se. Og "Fargo"! Virkelig høyt oppe blandt seriefavorittene
Denne helgen har jeg lest Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley. Begynte egentlig på denne boka for lenge siden, men jeg kom aldri ordentlig i gang med boka og historien. Nå derimot har jeg kost med med over 1/4 av boka i løpet av helgen og gleder meg til å lese fortsettelsen.
Absolutt mer av Neil Gaiman! Han er min favorittforfatter. Anbefaler alt han har skrevet sånn egentlig, men American Gods er gjerne den boka man anbefaler til "Gaiman ferskinger." Den er bare helt utrolig, og jeg leser den om og om igjen. Ellers er Terry Pratchett en tungvekter. Han er dessverre død, så det kommer ikke flere bøker fra den kanten. MEN han etterlater seg et helt univers av lesestoff.
Jeg kobler også automatisk romskip og sånne ting til sci fi sjangeren, som nok er grunnen til at jeg som oftest styrer unna bøker som havner i den kategorien. Jeg er ikke så glad i den rype historier, bortsett fra Star Wars da. Star Wars er universell ;)
Har lest svært få biografier, og innimellom dukker det opp noen jeg er nysgjerrige på. Men, så glemmer jeg dem ut og vil derfor samle dem her slik at sannsynligheten for at jeg faktisk leser dem øker!
Det kan nok være som du sier. Likevel synes jeg Mikkel henger litt i "løse lufta". Når han omsider tar seg tid til en tur hjem, har han ikke vært der på åtte år. Vi blir kjent med han mens han loffer omkring i København og omegn på leting etter neste måltid og noe å drikke, og hva han ellers har bedrevet bortsett fra å forfølge sine merkelige tankerekker og holde øye med den skjønne Susanna, får vi ikke vite. Dette er sannsynligvis tilsiktet fra forfatterens side: Han beskriver en notorisk einstøing, men jeg føler meg snytt. Jeg vil vite mer om relasjoner, samhandlinger, årsaker ---
Vi har nok ulikt syn på den godeste Mikkel, iallfall så langt. Jeg ble sterkt frastøtt av de henførte tankene hans omkring hesteslaktet, og etter det har jeg knapt funnet formildende trekk, tvert imot.
Fantastisk morsom, og virkelig noe for alle hundeglade mennesker! :D Litt nedtur med den slutten, men satser på at neste bok i serien retter opp for det!
PIRK er bra, så lenge det er konstruktivt. Og ja, dette var nok mer sci-fi enn fantasy. Jeg forbinder bare altfor lett sci-fi til verdensrommet og det var det ikke så mye av her. Er ganske fersk innen begge disse sjangrene (ser mye serier og filmer innenfor både sci-fi, fantasy og mystery.. Men ikke så mye litteratur, enda) så jeg har mye å lære. Det er en ny verden å orientere seg i. Enn så lenge har jeg notert meg at jeg vil lese mer av Niel Gaiman (har lest neverwhere) og Douglas Adams. Har også en til bok av denne forfatteren klar i lydboklista :)
Jeg elsket Ready Player One, men så er jeg også en gamer og gift med en mann som er en skikkelig 80-talls gaming nerd. Samtidig kjente jeg også at det tidvis ble litt vel mye spill - og teknologireferanser. Jeg tenker at denne boken ikke representerer klassisk fantasy sjanger, og hadde ikke følelsen av fantasy mens jeg leste den. Jeg vil tro den er nærmere sci fi enn fantasy, hvis man skal pirke ;)
Veldig enig! Jeg er helfrelst Kepler fan, og har akkurat kjøpt den nyeste boken deres :)
Denne boka kan ikke beskrives som noe annet enn et fantastisk skråblikk på sitt eget land fullt av kjærlighet og humor. Jeg ser at flere mener at man kanskje må være islandsk for å skjønne den, men det er jeg ikke helt enig i. Man må nok ha en viss form for humor, og gjerne være interessert i Island. Boka er en fantastisk innføring i en liten bit lokalhistorie om Island, men mest om Tangavik. Det er fin flyt over språket som gjør boka herlig lettlest. Jeg fniste høyt nesten fra første side og elsker den islandske selvironien som er en rød tråd gjennom handlingen.