Bokelskere.no

Hvis en vil få en bok med hendelser fra nærmer tid, vil jeg anbefale

Guernica av Dave Boling

Det er fra omådet Guernica i Spania under 2 vrd og referer til Picasso kjente maleri Guernica. Starten er litt treg, og mye med slekt og navn. Etterpå en fin historie

Min datter hører på lydbok nesten hver kveld. Særlig faren og morens stil slår ann, og for oss voksne som hører på også er den treffende. Min lydbok i barndommen var Kardemommeby. En side av kassetten hver kveld...

Jeg er enig, men boka Tonje Glimmerdal er enda bedre. Forfatteren leser selv på lydbok. Ungene og voksne likte denne. Har vært så heldig å være på opplesning med Maria Parr. Meget bra.

Vel, dette er boka valgt i bokklubben min. Jeg har lest den før, og likte godt skildringene og følte at jeg var der. Slutten holdt vel ikke samme nivå som resten, men absolutt en bok som mange vil like

Jeg som har gledet meg til en lettlest krim, men da jeg så boka i bokhandelen fristet den mindre. Tror jeg tar den ut av skal lese listen min

Jeg har tidligere stilt samme spørsmål. I en slik diskusjon bør vi skille mellom hva vi synes er ei god bok (for oss) og hva som evt. er nobelpris-materiale. Foreslår ellers at du titter på svarene under mitt tidligere innlegg. Her er det mange gode kommentarer.

Hmm..Så forskjellige vi mennesker er. Dette er en av favorittbøkene mine. Språket er så herlig frekt, overgangene er så utrolig elegante. Karakterene er interessante.

En godt fortalt historie om menneskers liv og skjebner på svensk og norsk side av Finnskogen, finner, svensker og nordmenn. Gir leseren innblikk i det harde livet som fattige finner, om overtro og geistlighet, kjærlighet, hardt arbeid, sorg og sykdom. Alle disse menneskers skjebner veves i hverandre, de henger sammen på et vis. Historien er usentimental og brutal, slik livet på Finnskogen må ha vært. Her er også skildringer av naturen og av dyr, på godt og vondt. Håpet om et bedre liv er der hos alle vi møter, hos noen er drømmen om et nytt liv i Amerika sterk, hos andre håpet om å få se sitt eneste barnebarn. Håpet og drømmen er selve livsnerven som gjør at en orker å leve etter å ha mistet sitt eneste barn på tragisk vis. Slavene på Akershus festning er også en del av bildet her. Dette er ikke stor litteratur, språket er for klisjepreget og tradisjonelt, men den er likevel lesverdig. Lettlest. Når ikke opp på samme høyder som Åsta Holth sine bøker om Finnskog-folket.

Her er det mye rart! Deriblant ting som virker fullstendig absurd. Mye morsomt innimellom. To kvinner er hovedpersoner her, og boka viser gode takter. Mannen må være inspirert av Thure Erik Lund! Jeg vet ikke helt hva han vil med denne romanen, virker litt lite gjennomarbeidet, synes jeg. Men den har blitt karakterisert som imponerende i Bok i P2. Jeg ser ikke helt det. Noen andre som har lest denne?

Hvorfor mener du Thure er best? Jeg synes han er høyst original, men best? Tror kanskje at lydboken blir enda vanskeligere enn tekstversjonen, det er ikke lett å holde tråden og konsentrasjonen her, altså. Bare advarer jeg :-)

Ineteressant roman fra Tyrkia på slutten av 1970-tallet og fram til 1981. Vi følger en politisk engasjert ung mann gjennom hans politiske oppvåkning og som opposisjonell i Istanbul. Sterke selvbiografiske trekk. Forfatteren har bodd i Norge i over 20 år og skriver sine bøker på norsk, oversetter dem selv til tyrkisk etterpå. Vant pris for beste politiske roman i 2007 da denne kom ut. I år kommer han med ny roman. En forfatter vi bør legge merke til.

Nærumen er utrolig produktiv, og imponerende belest kunnskapsrik. Han må ha stor sans for den enkelte forfatters særegenhet for å klare å parodiere så bra som han gjør. Jeg storkoste meg med Kanusgård-varianten av Rødhette og Ulven. Herlig! Ikke alt i denne boken var like morsomt, og jeg forsto heller ikke alltid hva som var ment å være så morsomt, men stort sett er det stas å bli underholdt av Nærumen.

faktisk det jeg vil kalle den perfekte listen over bøker jeg ivl lese ;)

Hva er det med denne stillheten i japansk litteratur? Kawabata fikk Nobelprisen i 1968, men jeg har ikke funnet annet enn en novelle oversatt til norsk. Snow Country er både gammeldagsvakker og modernistisk samtidig. Geishaens hvite sminke sammenholdes med snøen som ligger dyp over en liten landsby. Detaljer, som et speilbilde av et blikk i et togvindu, blir gjentatt og er på et vis like viktige som den magre handlingen. En livsfjern skribents forhold til to kvinner er det minst spennende her.

Stille, stille og mye høflighet i denne romanen fra forfatteren av The Remains of the Day. Høflighet, tradisjoner og fortrenging virker i begynnelsen nesten lammende på forholdene mellom mennesker, men langsomt avdekkes forhold fra 2. verdenskrig som hovedpersonen Ono trenger å ta et oppgjør med. Eller trenger han det? Selve oppgjøret er så stillferdig at det nesten ikke finner sted, men vakkert, vakkert er det skildret. Og her er nok av løgnaktighet å fundere over.

Hvis du skal lese bøker med bibelsk innhold og handling ,så er L.C.Douglas noe av det bedre du kan lese. Jeg mener jeg leste flere av ham i tenårene og ble fascinert av hvordan han levendegjør bibelhistorien.-men jeg så ham dø var en sterk leseropplevelse, husker den ennå. Det er rett og slett veldig gode romaner! Ikke kast dem før du har lest dem ihvertfall

Boka er mye bedre,ja. Jeg liker TV-serien også, men den får ikke fram dybden i personene. Dessuten passer ikke skuespillerne til de bildene jeg har av Vronskij og Anna. Tv-Vronskij er verken sympatisk eller særlig kjekk, og TV-Anna er heller ikke så vakker som jeg forestiller meg bokens Anna. Har dessuten sett den gamle filmatiseringen med selveste Greta Garbo som Anna, og det var andre saker. Husker ikke så mye av selve filmen, men Garbo på jernbanestasjonen sitter klistret. Nei - ikke nøy dere med å se serien på TV, unn dere boken. Den er fantastisk. For en lidenskap! For et drama!

Er dette et film-manus,eller? Får følelsen av å sitte å se på en TV-krim. Det er glimtvise scener, og stilen er visuell, men ikke utdypende i det hele tatt. Stemningen er intens, bygges gradvis opp. Et lite lokalsamfunn der alle tilsynelatende vet alt om alle, rammes av flere mord, likt utført, i løpet av kort tid. Etterforskerne Lycke og Wirkola får saken etter det første mordet. Vi introduseres for alle de involverte og forstår etterhvert deres forhold til hverandre og slektskapet dem i mellom. Leseren er hele tiden med der det skjer, akkurat som i en film. Jeg synes den er litt for klisjepreget i språket til at den står fram som en utmerket krim. Det er flaksende fugler i gamle hus, det bygger opp til uvær, det er tidligere psykiatriske pasienter og skumle malerier som er tilsynelatende like, men som alle har noe ved seg som bidrar til å løse gåten. Jeg synes boka var uoriginal i språket, men handlingen var ok. Grei og spennende hvis du ikke har annet for hånden å lese.

En personlig bok om et sykt sinn. Den syke er ikke noe offer, men fremstilles som en resurssterk kunstner, en paralell til Grimsrud selv, går jeg ut fra.Selvbiografisk? Hovedpersonen har ihvertfall mange likhetstrekk med Beate Grimsrud. Den er morsom til og med, innimellom alt det triste, ja kanskje nettopp i det. Som leser blir man kjent med Eli (hovedpersonen) og hver enkelt av de andre stemmene som også er henne. Det er interessant, men samtidig kan en innvende at den er urealistisk. Ville en schizofren person være så vellykket som kunstner, være så klar over sin egen situasjon? Det er både menn og kvinner som er hennes stemmer, spennende med denne androgyniteten. Språket er presis og tett. Dete tror jeg er en bok man enten liker eller hater. Kan liksom ikke være likegyldig til den.