Bokelskere.no

Det samme har skjedd med meg nå - veldig irriterende, vil jo ikke sitte og legge alt inn på ny. Fant du noen gang ut av det?

Jepp, det er det. Uten om denne romanen, skrev han noveller for voksne. Hans selvbiografi og de andre romanene regnes som barnelitteratur.

Ærlig talt! Dette er en veldig oppskrytt roman. Det finnes mye bedre tekster på nynorsk. Romanen er for "lang" og alt for kjedelig, der den siste historien ødelegger hele det inntrykket man har fått før historien om kona til Sebjørn. På den annen siden, denne romanen er tross alt litt bedre enn Berlinerpoplene.

Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.

Det blir neppe helt 100 % slutt på papirboken, siden lesebrett alltid vil være en suppliment til de fysiske bøkene. Det som har blitt utgitt før, vil alltid finnes i papirform. Elektronisk teknologi er heller ikke 100 % sikker bevaringslagring, i tilfelle alt kollapser eller blir borte.

Og man vil nok alltid finne bøker i biblioteker, antikvariater, museer og andre steder siden en fysisk bok er et kulturinstitusjon og produkt som de fleste har et positivt forhold til. Samt også behov for å omgås med som en veldig god venn. Ingenting er som å holde en fysisk bok i hånd, ta på den og lukte på gamle og nye bøker.

Men det som muligens vil endre seg er at fagbøker og annen litteratur man ikke har så personlig forhold til vil nok foretrekkes å lese i e-bokformat på grunn av plassmangelen. Mens hvis man virkelig vil kose og hygge seg med en bok, så vil den fysiske boken fremdels bli foretrukket av nostalgi-tilhengerne. Akkurat som LP, CD eller VHS ikke er helt bort fra den menneskelige virkelighet.

Eneste forskjellen er at man personlig mest sannsynlig må bestille den trykte utgaven og velge kvaliteten man vil ha. Dette blir en fordel for både forfatter, bokbindere og brukere; Forfattere får større del av pengerkaka, bokbindere vil få en ny renessanse mens brukere vil få dette billigere og gjøre sin utgave personlig. Miljøet vil muligens også merke dette, siden bare de som vil ha den fysiske utgaven vil bestille den.

De eneste som har noe å tape på det er det dyre og unødvendige mellomleddet, forlagene. De vil nok merke det samme som musikkselskapene og filmdistribusjonsselskapene har merket når de ikke er på lag med resten av folket.

Dessuten er mange bøker også pyntegjenstand, møbel og bekreftelsegjenstand som bekrefter vår personlighet/interesser på grunn av tittelen. Dette har de til felles med CDer og DVDer. Den samme bekrefelsen finner man dessverre ikke på en lesebrett eller i en Ipod. siden disse bare er muligheter. Det eneste som disse dingsene forteller er om man er teknologivennlig og liker å bruke de andre mulighetene som virkelig finnes der ute.

Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.

A person who has good thoughts cannot ever be ugly. You can have a wonky nose and a crooked mouth and a double chin and stick-out teeth, but if you have good thoughts they will shine out of your face like sunbeams and you will always look lovely.

Meget interessant bok som består av to klassiske Donalad historier av den store Donald-tegneren Carl Barks, og en meget god presentasjon om Norges største og viktigste arkelogiske funn. Fine kommentarer på hva som sant og hva som er fantasi i de to Donald historiene.

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Morsom parodi på en selvhjelpsbok. Anbefales!

Jeg gjør visst egentlig begge deler. Jeg kritiserer og begrunner hvorfor jeg synes og mener at Berlinerpoplene er dårlig litteratur både som "høylitteratur" og "lavlitteratur" (selv om denne romanen tilhører kiosklitteraturen).

Da jeg skrev min vurdering av romanen, var det i utgangspunktet bare for å si hva jeg synes om den som alle de andre som har ment noe om denne romanen eller andre romaner i bokelskere.no. Jeg har ikke lest noe annet av Ragde og vil ikke med det første lese henne igjen pr dags dato. Kanskje jeg kommer til å lese Lille Petter Edderkopp og hennes biografi om Undset for å se hvordan hun er som krimforfatter og biografiforfatter.

Det var ikke egentlig ikke meningen fra min side at det skulle bli noe mer enn det. Dette er dessverre ikke et forum for å skrive for langt og velbegrunnet som mange andre steder. Informasjonssidene om bøkene er slik jeg ser det mer beregnet å si sin mening om boken enn å diskutere og velbegrunne sin vurdering.

Men det har det blitt nå etter hvert som diskusjonen utviklet seg ettersom Audhild ble provosert av det jeg skrev og jeg ble provosert av hennes svar igjen. Egentlig er det blitt en interessant diskusjon ut av dette, der mange ulike synspunkter har kommet frem. Og også avsporinger, siden man også kan finne den klassiske konflikten mellom anmeldere (som ofte har lest og studert mye tekst, men ikke alltid) og teksten/forfatterskapet/den litteraturtypens mer eller mindre ivrige tilhengere (som ofte leser ikke noe annet, men ikke alltid).

Det er lov å bli provosert, og jeg en forståelse for det. Men jeg forstår ikke at noe skal nekte noen for å gå dypere inn i tingene og si sin mening så lenge det man sier er saklig begrunnet fordi det setter i gang f.eks. et vanskelig dilemma for tilhengere som likte en bok ved å rocke ved deres egen oppfattelses av helligdommen. I en sånn situasjon, når man ikke kan finne på noe saklig å si som motsvar (hva man synes er bra og hva som fungerte etc.), er det lett å komme med usaklig angrep på vedkommende fordi man brenner inne for å si noe.

Jeg oppfattet ikke Audhild drev med en direkte personangrep rette mot meg. Men heller en frustrasjon over at det er så mange som slakter en bok hun likte. Men det var også mange som overhyllet henne og provoserte mange andre som f.eks. meg. Hvis det er in å kritisere den fra de som har studert og lest mye litteratur eller ikke er tilhenger, så er det like mye in fra tilhengerne sin side å kritisere de som våger å kritisere f.eks. den boken de er glad i. For dem er alt uansett usaklig uansett hvor saklig man argumenterer. Det var liksom det poenget jeg prøvde å få frem.

For å vurdere en bok, så er det bra at man leser på tilhengerne og kritikernes meninger for å vurdere om man har lyst å lese den. Det blir uansett feil at bare den ene siden får si sitt eller mest, uavhengig om man er en fan eller en misliker. Begge siders synspunkter har rett og urett. Det er opptil den som har tenkt å lese den å bedømme og vei hvilke argumenter vedkommende vil følge i sin valg om man skal lese boken eller la være.

Hva er det som er en "ujevn" kamp her? Alle kan jo forsvare seg og utdype seg. Det ligger jo i en diskusjons og en debatts natur. Alt ligger jo på hvilke posisjon man velger å gå på. Dette er lettere å forsvare seg hvis man går saklig inn for det. Eksempler og forklaringer man bruker trenger ikke å være kjent av den andre hvis man skal argumentere (så lenge den illustrer ditt poeng), selv om det kanskje er lettere å bruke Ibsen eller Shakespeare fremfor "mindre" kjent tekster. Du har rett i at når man argumenterer med hverandre, så bør man snakke samme språk. Men man skal ikke være dømmende over at noe vet mer om innholdet i en bok enn andre. I noen situasjoner så kan det være du selv som kan mer om en bok enn den andre og da burde man møte hverandre med respekt i den situasjonen og lytte på den andre.

Jeg har mine svakheter jeg også, både i faglig og personlig plan. Jeg har f.eks. dysfasi (en form for dysleksi) som hemmer meg litt.