Bokelskere.no

På familiefarmen i Sør-Afrika, ligger Milla de Wet for døden. Den fryktelige sykdommen ALS, har sørget for at hun har mistet all førighet, og tale. Hun kan kun kommunisere via øynene. Pleiersken hennes, Agaat, har vært i tjeneste hos Milla i en mannsalder. De to deler hemmeligheter som går langt ut over forholdet mellom en hvit overklassekvinne, og hennes svarte tjenestepike.

Historien hopper i tid, og leseren får innblikk i Milla og Agaats dramatiske historie.

Utrolig tung start. Holdt på å gi opp, da det var uklart for meg hvem de ulike navngitte personene egentlig var. Skrivestilen i dagbøkene er også helt forskjellig fra nåtidens historie. Det tok tid å få tak i, men heldigvis tok historien seg opp, og jeg angrer ikke på at jeg fullførte. Sterk historie!

Tre søsken, tre dager. Jussi, Helmi og Raili Tyynelä. De er oppvokst på det lille stedet der glassverket er navet som holder det hele sammen. Alle i det lille samfunnet jobber der. Noen har viktigere stillinger enn andre, men de er alle avhengige av hverandre.

Den første dagen i juni 1949, tilhører Jussi. Han er eldst av søsknene, men også den som må passes ekstra på. Jussi er stedets hakkekylling, og kan ikke settes til hva som helst. Han blir lett distrahert, og han er livredd for de varme glassovnene. Denne dagen rydder han steiner i elva, og holder på å drukne. Han blir reddet, men dagen ender ikke godt.

Den siste januardagen i 1950, er Helmis. Hun er alenemor og enke, men bor med søsknene i det lille huset. Nå strever hun med å passe på både datteren Saara, og broren, Jussi.

Trekvart år senere, får vi Railis historie. Hun er noe for seg selv, og har aldri blitt ett med glassverket. Raili er stri og sterk. Fra oppveksten har hun få gode minner. Faren forlot dem for Amerika rett etter krigen, og bare noen år senere døde moren. Er hun sterk nok til å stå opp for både seg selv og resten av familien?

Kunninen skriver godt og lavmælt.

Nina er lei. Av jobben som litteraturprofessor, av at barndomshjemmet skal rives, av å lese boligannonser, av den arrogante legedatteren, av manglende barnetekke ovenfor barnebarnet.

Mads, Ninas mann, har arvet et hus, og det leier han ut til en ung alenemor. Legedatter, Ingeborg, og ektemannen har fått skjeggkre i leiligheten. Ingeborg er hysterisk. Her skal det selges fortere enn svint! Det utleide huset passer perfekt inn i planene hennes. Nina prøver å argumentere med at det faktisk bor noen i huset, men Ingeborg er ikke til å rikke. Hun vil på "visning".

Få dager senere leser Nina i avisen at leieboeren er forsvunnet. Kan det ha noe med henne og Ingeborg å gjøre? Da Nina endelig kommer på hvor hun har denne Mari fra, blir mysteriet med forsvinningen enda større. Nina innleder sin egen etterforskning da politiet gir opp. Nysgjerrigheten hennes avdekker mørke hemmeligheter.

For en sidevender av Ravatn! LES!!!

Skjønner hva du mener.

Jangos er maskiningeniør i Athen. PP, Jangos arbeidsgiver, sender ham til fjellandsbyen, Aina, i Makedonia. Der har PP et spinneri, men maskinene virker ikke lenger. Mye skyldes krigen, da menn mellom 15 og 50 enten er drept, eller kjemper mot tyskerne i Nord-Afrika. Jangos blir tatt godt imot av vertshusholderen Galus, og hans sterke ouzo. Jangos er fornuftig, og har plettfritt rykte. Dette forandrer seg ganske snart. I Aina er det et dusin enker som kappes om Jangos gunst, i tillegg finnes det også en gal lærer, og en drikkfeldig prest.

Etter en liten utflukt for å fikse en del til spinneriet, blir Jangos plutselig landsbyens helt. Etterpå er det ingen vei tilbake. Jangos må være med Galus, presten og gjeteren og stedets Don Juan, Christofis, på en ekspedisjon av de sjeldne. Bulgarerne har nemlig stjålet presten kirkeklokke, Hosianna. Jangos er uvillig, men innser at han ikke har noe valg, og avsted bærer det. Gjennom krigssoner fulle av tyskere, partisaner, og greske frithetskjemper. Det blir et hårreisende eventyr fullt av farer, og mantraet - i krig og kjærlighet er alt tillatt.

En underholdende røverhistorie proppet med både humor og alvor.

Fjerde bok om journalist Alice Bratt.

Det er brann i Bergen. I en tunnel. Personbiler og en buss står i full fyr. Alice Bratt skjønner etterhvert at dette ikke er en ulykke, men hun møter motbør hos både politi og redaktør.
Saken er også personlig for Alice. Vennen og tidligere kollega, Hassan, var med i bussen. Han overlevde med store brannskader, og tilstanden hans er kritisk. Redaktøren tar Alice av saken, og i stedet må hun nøste opp i gamle, og uoppklarte drapssaker. Så begynner e-poster å tikke inn i Alices innboks.
Oppi alt dette er det valgkamp, og om ni dager skal ny ordfører være klar.

En sidevender i kjent stil fra Yndestad, men litt mye hopping, så det blir litt rotete innimellom.

Breslau 1908: Erna Eltzner er 14 år, og sitter ved middagsbordet med foreldrene og de syv søsknene. Plutselig besvimer hun, og da hun kommer til bevissthet igjen, sier hun at hun har sett en mann. Ut fra beskrivelsen, kommer fru Eltzner fram til at det er hennes far; altså Ernas morfar. Erna har aldri sett ham, og spiritistisk som hun er, tilkaller fruen i huset legen. Deretter går det slag i slag. Ernas mor arrangerer seanser der Erna er midtpunktet, og det hele blir en suksess. Det er helt tydelig at den unge piken har kontakt med åndene, og spiritisme er i vinden som aldri før. Så inntreffer en forandring med både Erna og verden rundt henne.

Godt språk, gode skildringer, og spennende mtp at man hele tiden venter på hva denne forandringen er.

Forfatteren fikk Nobels litteraturpris for 2018 (utdelt 2019).

Skuespiller Hauk Alving er ikke lenger på høyden. Han har rett og slett kjørt livet sitt i grøfta. I tillegg har han eneansvaret for datteren, Marie. Hun er født døvblind. I USA kan hun får bioniske øyne, som muligens kan få Marie til å se skygger og lys. Hauk er villig til å gå langt for Maries lykke, og han legger en plan. Hauks tidligere kjæreste, Lillemor Bache, er styrtrik, og så begår Hauk en gedigen tabbe. Han presser Lillemor for 20 millioner i bitcoin. Hauk har nemlig avslørende bilder og film av sin siste erobring, og for Lillemor er summen en bagatell. Det Hauk ikke tar med i beregningen, er Lillemors advokat, Erling Liebermann. Han hyrer en torpedo for å banke vett inn i Hauk, men det går ikke helt etter Liebermanns plan, og både han og Hauk står plutselig i dritt til langt oppover halsen.

Hauk Alving er Wiiks nye "helt", og han er ikke akkurat av samme kaliber som Tom Hartmann... Sidene flyr greit avgårde, selv det er litt tregt innimellom.

En av årets Booker-pris vinnere.

Endelig er oppfølgeren til "Tjenerinnens beretning" her. Tre stemmer gir liv til boken - en Tante, et barn som vokser opp i Gilead, og en tenåring som lever utenfor. Det er rått, brutalt, spennende, skremmende, og meget godt skrevet, nok en gang.

Vil ikke røpe mer - bare les den hvis du likte historien til Offred!

Oktoberlesingen i En slags bokklubb.

Forfatteren skriver om seg selv. Om sin egen kropp, som har en medfødt muskelsykdom. Om hvordan han har kommet seg opp og fram, ved utdannelse, livet som ektemann og far.

Et portrett om et annerledes liv, men også om det dagligdagse.

Godt språk med interessante betraktninger. Tankevekkende.

Dette var rotete, kjedelig, og usammenhengende fra start til slutt!

Sjuende bok om Odd Singsaker.

Det foregår en arkeologisk utgraving i Trondheim. Funnet er et skjelett fra 1200-tallet. Samme dag som Singsaker er tilbake på jobb etter pappaperm, har noe besynderlig skjedd med skjelettet. Lårbeinet er byttet ut med et av mye nyere dato.
Et par ungdommer finner et lik i en konteiner utenfor en av byens restauranter. Liket mangler et bein.
Få dager senere oppdager Singsaker en blodflekk på datterens putetrekk i vognen. Blodet viser seg å tilhøre liket i konteineren...

Nok en sidevender fra Brekke.

Siste bok i trilogien om Maj, Jesper, og Stine.

Slutten av 60-tallet nå.
Jesper har vært utenlands i 11 år, Stine skal begynne å studere medisin, og Maj prøver å holde ut i jobben, i forholdet til Stine, og med savnet etter Jesper.
Forfatteren har skrevet inn seg selv i denne boken, som han påstår blir hans siste.

Godt driv og interessant om en voksende by og menneskene som bor der.

Jonathan Harker er nyutdannet advokat fra London. Nå er han på oppdrag til Transylvania. Grev Dracula har kjøpt eiendommer i den engelske hovedstaden, og Jonathan skal til greven for å ordne overdragelsene. Allerede på veien til grevens borg, blir den unge advokaten advart mot å dra dit, men Jonathan er tro mot oppdraget. Han blir tatt godt imot i den gamle borgen, og det meste virker tilforlatelig. Dracula er vitebegjærlig og spør om alt som har med juridiske ting å gjøre i England. Jonathan svarer etter beste evne, og greven virker fornøyd. Etterhvert begynner imidlertid Jonathan å ane ugler i mosen. Han har kun greven å konversere med, og han føler at borgen blir et fengsel, for han får aldri gå ut, og må holde seg unna dører som er låst. En natt opplever han noe skremmende, og forholdet til greven blir aldri det samme. Jonathan har avslørt grevens hemmelighet, og nå frykter han for sitt liv. Det haster med å komme seg unna, men det hele virker umulig.

En kjent klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Perfekt lesing i mørke høstkvelder foran peisen. Ble lest som en del av oktoberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel, der man skal lese en bok utgitt mellom 1801-1900.

Så lenge hun kan huske, har Therese bodd hos tanten og hennes sønn, Camille. Camille var et sykelig og bortskjemt barn. Han nektet å ta medisin med mindre Therese gjorde det samme, selv om hun ikke var syk. Hun måtte dele seng med ham, og det blir tidlig bestemt, av madame Raquin, at de to barna skulle gifte seg. Therese var egentlig en lidenskapelig og livlig person, men gjennom oppveksten måtte hun legge lokk på følelsene sine. Ikke noe bråk som kunne uroe eller vekke Camille. Therese ble en grå mus.

Camille og Therese ble gift, og Camille ville at de skulle flytte til Paris. Madame Raquin kjøpte en kortevarebutikk med leilighet til dem alle i andre etasje. Butikken lå i et smug, og huset var mørkt og rått. Livet til Therese var grått og kjedelig. Hele dagen satt hun i butikken med tanten, og kun en dag i uken skilte seg fra resten. Hver torsdag fikk de besøk, men gjestene var nesten like kjedelige som Camille og moren, så det hjalp lite på dysterheten. Men, en dag kom Camille hjem med en barndomsvenn, Laurent. Fra den dagen endret livet seg for den lille husstanden. Laurent kom innom hver kveld, og etterhvert fikk han og Therese øynene opp for hverandre. Snart ble de elskere, og Therese kunne endelig vise sitt sanne jeg. Det var bare en ting som stod i veien for de to - Camille. Han måtte bort, koste hva det koste ville!

Forfatterens debut, (1867), og gjennombrudd. Utrolig fengende og lettlest, og spenningen bygger seg sakte men sikkert opp.

Andre bok om Sofia Bauman.

Sofia har slitt i tiden etter at hun var fanget i Oswalds sekt, Via Terra. Det er nesten umulig å få jobb, og marerittene hjemsøker henne. Familie og venner vil bare snakke om Via Terra, men Sofia vil bare glemme den vonde tiden. Det er lettere sagt enn gjort, for Franz Oswald har skaffet en advokat som adlyder hans minste vink. Fra fengselet planlegger han hevn, og Sofia skjønner at hun nok en gang er på vei inn i Oswalds farlige nett. Kan hun noensinne bli helt fri?

Uhyggelig stemning og sitrende spenning fra første side. Enda bedre enn første bok.

To tvillingbrødre vokser opp i en storby. Så kommer krigen, og storbyen blir farlig. Guttenes mor tar dem med til bestemoren, som bor i en liten, og trygg by. Guttene har aldri truffet bestemoren, og hun tar dem meget motvillig imot. De får værsågod jobbe for kost og losji. Byens innbyggere kaller bestemoren for Heksa. Det sies at hun forgiftet bestefaren til tvillingene.
Da guttene kom til sitt nye hjem, var de pent kledd, og gullende rene. Bestemoren har ikke innlagt vann, og såpe og tannkrem er ikke å finne. Guttene blir skitne som bestemoren, og de legger en plan. Alt de foretar seg, skriver de ned i en stor skrivebok. De har hjemmeskole for seg selv, samtidig som de øver seg på å tåle kulde, sult og smerte. Etterhvert blir de fryktet, men også beundret.
Brutalt, men også vakkert om hva krig gjør med et samfunn og dets innbyggere.

Lettlest, og naivistisk, men noe oppskrytt.

New York rundt 1870: Newland Archer er en ung mann fra byens overklasse. Han er i operaen, og en av hans følgesvenner oppdager en nykommer i losjen til Newlands tilkommende, May Welland. Det viser seg å være Mays kusine, komtesse Ellen Olenska. Hun har nettopp blitt reddet ut av et mislykket ekteskap med en polsk adelsmann, og Mays familie har tatt henne under vingene. Dette viser seg å være litt av et problem for familien. Ellen har nemlig bodd så lenge utenlands, og er ikke lenger kjent med skrevne og uskrevne regler i overklassen. Enkelte ser på dette med ublide øyne, men Newland Archer blir etterhvert fascinert av komtesse Olenska. Det går så langt at han vet at livet hans aldri vil bli det samme igjen. Han kjemper imot, men det hjelper ikke.

Interessant å lese om hvor bundet man var i datidens overklasse. Hele tiden måtte man tenke over hva etiketten krevde i sosiale sammenhenger. Det var et minefelt for uinnvidde.

Boka ble lest som en del av marsutfordringen til Elidas 1001lesesirkel der man skulle lese en kvinnelig forfatter.

Sofia er ferdig med universitetsutdannelsen i litteraturvitenskap. Hun har akkurat gjort det slutt med kjæresten, noe som skulle vise seg å bli et fryktelig brudd. Framtiden er uviss. Sofia vet ikke hva hun vil, men så drar hun med seg venninnen, Wilma på et foredrag. Franz Oswald er foredragsholderen, og han er en karismatisk og mystisk skikkelse. Han har utviklet en livsfilosofi, ViaTerra. Målet med ViaTerra er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Sofia blir fascinert, og går med på å prøve ut programmet uten forpliktelser og kostnader. Oswalds organisasjon holder til på Tåkøy, i en gammel herregård. Sofia fullfører programmet, og da Oswald tilbyr henne jobben som bibliotekar, sier hun ja.

Sofia trives på øya i starten, men så oppdager hun at ikke alt er som det skal være. Oswald er til tider skremmende, og det hele føles som å være med i en sekt. Sofia angrer og vil hjem, men ingen har noensinne forlatt ViaTerra...

En skikkelig sidevender, hvor man også får små drypp fra tidligere beboere på øya, og en grusom hemmelighet kommer for dagen.

Fikk Crimetime Specsavers Award i 2016 for beste krimdebut.

Første bok i en planlagt trilogi.

Siss og Unn er 11 år. Unn har akkurat flyttet til bygda. Hun har mistet moren, og nå bor hun hos tanten sin. Siss var hos Unn en kveld etter skolen. Det ble tidlig mørkt, og det var iskaldt. Isen lå speilblank på vannet, men ennå lot snøen vente på seg. Unn måtte si Siss noe, men så fikk hun ikke sagt det, og Siss ble skremt og løp hjem

Dagen etter møtet mellom de to jentene, var Unn flau. Hun ville ikke møte Siss før neste dag, men hvor skulle hun gjøre av seg en hel skoledag? Kanskje hun skal gå til Is-slottet som fossen har laget.

Da Unn ikke kommer på skolen, blir Siss sendt hjem til Unns tante, men hun vet ingenting. En storstilt leteaksjon blir iverksatt, men nå har endelig snøen kommet, og alle spor etter Unn er forsvunnet.

Mørk, sterk og interessant.