Catherine og David Bourne, er på bryllupsreise i Frankrike og Spania. De er som mest lykkelige når de jager etter neste nytelse; frokost, lunsj, middag, vin, sol, bading, og Catherines besettelse - hårklipp. David er forfatter, og hans andre bok er nylig utgitt. Den selger godt, men det er et skår i gleden - Catherine er sjalu. Hun vil at han bare skal skrive om dem. Så møter de Marita, og Catherines nevroser topper seg.
Dialogene er ganske spesielle og underlige, men det er godt driv og språk. Spenningen ligger og lurer, og man aner at noe mørkt er i emning.
Henrik er vant til luksus som skipsreder-sønn, men da han må redde familiearven, går det galt. Han satser alt på aksjer, og taper. Som en reddende engel, kommer Elsa inn i Henriks liv. Hun er datter av Bjørn Brun Hansen, som eier en bensinstasjon. Bjørn og Elsas mor, Helene, vet ikke hva godt de kan gjøre for det unge paret, men Henrik er likeglad. Da Elsa plutselig blir gravid, stelles det istand et hastebryllup, og svigerforeldrene betaler en måned bryllupsreise i Nice. Henrik klarer ikke å glede seg over det å være nygift, eller det faktum at han skal bli far. Han våkner derimot av dvalen ved hjemkomsten fra Nice. Henriks eks-kjæreste har nemlig kjøpt barndomshjemmet hans. Hvis han trodde at det nye livet var trivielt, blir det nå uutholdelig.
Det er en pine å høre på sutringen til Henrik, men også utrolig fascinerende. Selvsagt godt språk.
Fritt diktet etter Ibsens "Hedda Gabler".
Vilja studerer i Levanger, søsteren i Oslo, mens moren bor alene på Teigen ved Molde. Da Vilja får telefon fra moren, tror hun først at hun er full. Ettehvert skjønner Vilja at moren er syk, og ringer tanten. Sykdommen viser seg å være alvorlig, og Vilja haster hjem. Studiene får vente. Det som møter Vilja i Molde, skremmer henne. Hvem er personen i sykesenga? Det ligner på en helt fremmed versjon av moren. Viljas liv blir satt på vent, og hun må samtidig ta et oppgjør med fortiden.
Ble hekta allerede i prologen! Godt språk, og viktig tema.
Historien veksler noe mellom fortid og nåtid, og langsomt kommer Vilja og familien fram i lyset.
Simon er 16 år. Han har hatt 3 jentekjærester, men han er egentlig homofil. Bare ikke helt offisielt. Det holder å leve det ut på scenen.
Men, hemmeligheten hans står i fare for å avsløres. En e-post har kommet på avveie, og Simon blir utsatt for utpressing. Simon er ikke bare bekymret for sin egen del, men også for identiteten til personen han har utvekslet e-post med - Blue. Selv Simon vet ikke hvem han er; bare at de går på samme skole.
Ungdomsbok med en del amerikanske referanser som er noe vanskelig å relatere til. Litt rotete start, men den tar seg noe opp midtveis.
Baba Segi er gammel og rik. Han har 7 barn med 3 koner. Bolanle er ung, pen, og bachelor-utdannet. Moren er meget ambisiøs på datterens vegne, men Bolanle velger å bli Baba Segis fjerde hustru. Bolanle skiller seg kraftig ut i sitt nye hjem. De andre konene til Baba Segi, er så og si analfabeter, og nekter å ta til seg lærdom fra en nederst på rangstigen. Første- og tredjekonen er spesielt fiendtlige innstilt, og prøver det meste for å skvise ut Bolanle. Hun har nemlig mulighet til å finne ut av familie-hemmeligheten de andre bærer på, men da Bolanle ikke blir gravid, snus det hele på hodet.
En annerledes historie fra Afrika, som er både spennende, frastøtende, morsom, og lærerik.
Boka leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, der vi i september skal lese fra Nigeria.
En fortvilet person prøver å rane en bank, men banken er kontantfri. Vedkommende rømmer inn i nærmeste oppgang da det trues med politiet. En dør står åpen, og raneren havner midt i en boligvisning. Der inne finnes en broket forsamling - en høygravid kvinne, to eldre IKEA-misbrukere, en inkompetent megler, en tverr millionær, og en mann med kaninhode. Gislene frigis, men da politiet entrer leiligheten er den tom, men blodig. Det veksles mellom hendelsene i leiligheten og avhør av vitnene hos politiet.
Jeg digger Backman, men synes boka er rotete. Det er så mange digresjoner at man blir svimmel. De dysfunksjonelle avhørene gjør meg irritert. Det blir rett og slett for mye av det gode.
Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin neste uke, så jeg kommer til å fullføre, men hadde nok ikke gjort det hvis ikke så var tilfelle.
Mani har tatt master i økonomi ved BI. Han trodde det skulle bli «piece of cake» å få seg jobb. Helst vil han til det private næringsliv. Det er der de store pengene er, men han ender opp i Oppvekstdepartementet. Dårligere betalt og lavere status. Han lyver om lønnen til kjæresten, Meena. De har planer om å gifte seg når Meena har gjort ferdig studiene.
På jobben får Mani føle på de kulturelle forskjellene. Han kommer fra Haugenstua, og tror at det beste stedet å spise i Oslo er Theatercaféen. At å bo på Skillebekk er bedre enn å bo i Gamlebyen. At å dra på ferie til Dubai trumfer Sør-Amerika.
Så kommer juli 2011, og alt snus på hodet.
Litt trå start, og det meste som foregår i departementet er langdrygt. Liker best det som skjer utenom Manis jobb. Boka er godt skrevet, og verdt å få med seg. Mulig andre som er mer interessert i byråkratiet liker den delen bedre enn meg.
12 år gamle Edward og familien skal flytte fra New York til Los Angeles. De skal fly, og flyet er fullt. Moren til Edward sitter på business class for å jobbe, mens Edward, broren og faren er henvist til økonomiklasse. Det som ikke skal skje skjer. Flyet styrter. Edward er eneste overlevende, selv om han selvsagt er hardt skadet. Tanten og onkelen adopterer ham, men Edward har det vanskelig. Han sliter med å finne seg til rette sammen med morens søster og onkelen. Følelsene har han stengt av for å overleve, og å spise blir en kamp. Kan han noensinne blir såkalt normal igjen? Hvordan skal han klare å leve, og ikke bare overleve? En dag oppdager han noe som muligens kan lede ham på riktig vei.
En sidevender hvor historien veksler mellom Edwards tanker, og de forskjellige passasjerene på flyet. Veldig engasjerende.
Boken er forfatterens selvbiografi, og ble forbudt noen år i hjemlandet Irland.
Da Brendan er 16 år, har han ankommet Liverpool fra Dublin for å sprenge et kaianlegg for IRA. Han blir arrestert før han rekker å utføre attentatet. I 2 måneder satt han i varetekt i Waltonfengselet. Det var harde bud med lite mat og vold, men også vennskap. Etter at han fikk dommen, 3 år på Borstal, var han et kort opphold på en anstalt, hvor han hadde det ganske bra. Så mye mat han orket, og greie voktere. Heldigvis havnet han sammen med flere av vennene sine på Borstal. Ettehvert viste det seg at det ikke var så stor forskjell på engelske, skotske og irske ungdommer. Det var muligens grunnen til at boka ble forbudt i Irland en periode.
Variert språk med diverse dialekter som guttene bruker. Interessant og fengende.
Leses i Elidas 1001lesesirkel i september der vi skal lese mannlig forfatter.
Hvert kapittel i boka har en fortellerstemme. Felles for dem er at de her helt eller delvis innfødte - dvs indianere. Det er Edwin som leter etter faren sin, Jacquie Red Feather som er på vannvogna - igjen, Orvil som har lært seg indianerdans i hemmelighet, Opal Viola Victoria Bear Shield - Orviles grandtante og halvsøster til Jacquila, og Blue som arrangerer årets happening - powwow. Powwow er en stor sammenkomst for Amerikas urbefolkning. Der skal det blant annet danses, og noen har også uhederlige hensikter.
Det er i Oakland det hele foregår, og hver stemme er unik. Interessant, annerledes og lærerik. Spenningen steg mot slutten, men synes det hele ble et antiklimaks egentlig.
Boka ble nominert til Pulitzerprisen, og er månedens bok i En slags bokklubb.
Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.
Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.
Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.
Elwood bor hos bestemoren etter at foreldrene har reist fra ham. Bestemoren er streng, og lar ham ikke være venner med hvem som helst. Skolen er noe av det viktigste i Elwoods liv, i tillegg til LP`n med talene til Martin Luther King. Bare han jobber hardt nok på skolen, vil framtiden bli bra også for ham som er svart. Det er tidlig sekstitall, og rettssikkerheten for den svarte befolkningen og ville ungdommer er så og si fraværende. Elwood er uheldig og uskyldig, men likevel blir han dømt. Han må til Nickel. Det er en forbedringsanstalt for unge gutter, og der er det ingen kjære mor. Det er sadisme og uskrevne regler som må læres på den harde, vonde måten. Elwood får heldigvis en god venn på Nickel. Turner er lojal og trygg, selv om han mener at Elwood er håpløst naiv. De to prøver å få til noe uhørt - frihet og rettferdighet. Det blir et skjebnesvangert valg.
Rystende og meget godt skrevet. Historien er basert på virkelige hendelser fra en forbedringsanstalt i Florida, der utallige liv ble ødelagt.
Boken fikk Pulitzerprisen for 2020.
Forfatteren har alltid vært nysgjerrig på sine besteforeldre på farssiden. Berthold Grünfeld er ordknapp, og etterhvert starter Nina sin egen etterforskning.
Første gang politiet rapporterer om Frida, er i 1931. Hun er jøde, prostituert og gravid. Politiet mistenker at Frida er spion, men får ikke noe håndfast å ta henne på. Etter å ha født sønnen, forsvinner Frida ut av Bertholds liv, og han havner etterhvert som flyktningebarn i Norge. Hva skjedde videre med Frida? Overlevde hun krigen, eller havnet hun i en av Hitlers leire? Små spor leder Nina videre i jakten på farmorens liv, og det viser seg å ha vært alt annet enn enkelt.
Interessant og veldig lærerikt om land jeg har besøkt, men ikke kjenner så godt historisk sett. Godt språk, og veksling mellom Fridas historie og forfatterens egne ord fungerer bra.
Louisa er født og oppvokst på Ceylon. Faren er en britisk safirhandler, moren døde da Louisa var 7 år. Louisa er gift på tolvte året med Elliot. Han sjarmerer alle rundt seg med sin gutteaktige sjarm og sin hang til eventyr. De er lykkelige, men til deres store sorg, har de ingen barn. Louisa har hatt flere spontanaborter, og datteren hun bar fram var dødfødt. Mens Louisa sørger over de døde barna, bruker Elliot tiden sin på en kanelplantasje han har aksjer i. Så dør Elliot brått. Louisa er i sjokk, og det blir ikke bedre av alle de ubehagelige hemmelighetene hun oppdager at Elliot holdt skjult for henne.
Platte dialoger, forutsigbar, og full av plumpe klisjeer. Spenningen ligger egentlig bare i å finne ut av alt Elliot drev med i skjul for Louisa.
Er lesesirkelbok som skal diskuteres senere i uka, så den blir lest ut, men er nok mulig jeg hadde avsluttet den hvis ikke så var tilfelle.
"Nahrs siste dans" av Susan Abulhawa.
Nahr sitter fengslet i Kuben. Det er et høyrisikofengsel i Israel. Alt er automatisert. Rømningsmuligheter finnes ikke. Nahr har sittet fengslet i 10 år, og nå ser hun tilbake på livet sitt. Hun er født i Kuwait av palestinske foreldre. Etter at faren døde, gjorde Nahr alt for å fø familien, og for å få broren på universitetet. Hun gikk langt utenfor sine egne grenser for å få det til, noe som straffet seg. Noen kaller henne revolusjonær og helt, andre for terrorist og hore. Hvem har rett?
Nok en interessant og lærerik bok fra forfatteren bak "Morgen i Jenin".
Elin er en godt voksen fastlege med mann og barn som har flyttet hjemmefra. Selv har Elin flyttet inn på legekontoret sitt. Sin halvpart av huset har hun gitt til ektemannen, Aksel, så jentene ikke skal miste barndomshjemmet. Før Elin giftet seg med Aksel, var hun sammen med Bjørn. Han har dukket opp på Facebook, og da Elin, i lett påvirket tilstand, sendte ham en venneforespørsel, snudde det livet hennes på hodet. Nå er det bare pasientene med alle sin skavanker og sykdommer Elin snakker med, hvis man ser bort fra Tore - plastskjelettet som stiller spørsmål ved alt Elin foretar seg.
En helt annerledes legeroman, som er ganske så underholdende, i hvert fall det som handler om pasientene. Privatlivet er ikke like interessant, og slutten trekker veldig ned for min del.
Clara er fra vestlandet, Haavard fra beste vestkant i Oslo. Hun er jurist med toppjobb i Justisdepartementet, han er barnelege ved Ullevål. Det er nydelig, varm sommer i Oslo, men med kort mellomrom, rystes hovedstaden av to kaldblodige mord. Begge mordene får konsekvenser for ekteparet, og familielivet risikerer å havarere.
Historien veksler mellom nynorsk og bokmål, alt etter hvilken person som forteller. Godt driv, med en uventet twist.
Isabelles søster er død. Nå er Isabelle eier av en tunfiskfabrikk i Mazatlán i Mexico. Da hun ankommer fra California, er hun ikke forberedt på at det også følger med en skadeskutt jente. En jente som ikke snakker, og som trives best i vann - naken. Isabelle bretter opp ermene, gir jenta navn, Karen, og begynner så på prosessen å lære Karen å snakke, og å oppføre seg menneskelig. For Karen forstå dyr bedre enn mennesker, og hennes beste venner er tunfiskene. Hva skjer med Karen når hun etterhvert skal føre arven videre? Klarer hun å forholde seg til andre mennesker på en tilnærmet normal måte?
Karen er bokas fortellerstemme, og hun ser på verden på en helt ny måte. Gripende, morsom og melankolsk, men litt for sær til å kommer lenger oppover på skalaen.
Ernst Hofman er halvt jødisk og halvt tysk. Han er komiker og har gjort stor suksess i Nederland siden 1933. I februar 1944 blir han arrestert, og sendt til Polen. I krøttervogna på vei til en usikker framtid, møter Ernst Helena. Hun synger som en engel, og Ernst blir hodestups forelsket. Vel framme ved bestemmelsesstedet, blir menn og kvinner skilt, og helvetet i leiren er et faktum.
Ernst bruker humoren for å holde håpet levende for sine medfanger. Da tyskerne får nyss om talentet hans, vil de at han skal opptre for dem. Det er helt uaktuelt for Ernst å selge seg til nazistene, men da han får vite at Helenas liv står på spill må han kapitulere.
Sterkt om livet i konsentrasjonsleir med en litt annen vinkling enn vanlig. Interessant og rystende med glimt av håp.
A.J. Fikry driver bokhandel på Alice Island nordøst for New York. Etter at kona Nic døde, har han blitt enda mer sær enn tidligere. Han tar kun inn bøker han selv liker, noe som ikke akkurat hjelper på omsetningen. I stedet for å lese bøker, drikker han seg full, og dagen etter en sånn kveld, oppdager han at en verdifull førsteutgave har blitt stjålet. Boken skulle redde ham på sikt. Den skulle selges dyrt, så A.J. kunne flytte fra øya.
Ikke lenge etter tyveriet, sitter det et forlatt barn i barneavdelingen. Maya er 2 år, og på kosedyret hennes er det festet en lapp fra moren hennes. Hun vil at Maya skal omgis av bøker. Selv har hun ikke mulighet til å ta seg av datteren. Hva i all verden skal A.J. gjøre? Han er da ikke kapabel til å ta seg av et barn. Han klarer knapt nok å ta vare på seg selv!
Koselig og rørende historie om bøker, kjærlighet, vennskap og litt magi.