Bokelskere.no

Dette var sterke saker i få ord av Jon Fosse. Jeg forstår mer og mer den oppmerksomhet denne forfatteren er blitt til del. Jeg så for meg Munchs maleri Sjalusi da jeg lyttet til dette dramaet. Gjentagelsene og de korte replikkene har en suggererende effekt....om de reiser aldri så mange ganger til nye steder, nye hus, så vil nok alltid "noen komme". De kan ikke reise fra sine egne nesten syke slalusi-følelser; de tror de kan stenge alt ute og bare være alene sammen med sin kjærlighet. Men når de er alene sammen, kan de heller ikke nyte dette...for "noen" er der alltid, kommer, er imellom dem...og sjalusien rir dem og ødelegger alt fruktbart... Og hvordan ender det egentlig? Er det å gå i døden sammen den eneste måten å få være alene sammen? Slippe å vente på noen som skal komme, og "ødelegge" mellom dem?....disse to har det i hvert fall ikke godt sammen....

Nå har det gått tre episoder av denne. Jeg synes filmatiseringen av romanen står seg veldig bra. Dette kan ikke være noe lett materiale å lage film av. Er det flere som følger med på denne, og kan sammenligne med boken? Synes filmatiseringen har fått med mange viktige detaljer...jeg ser det er en fordel å kunne "bla tilbake" i opptakene og studere enkelte scener mer nøye. Ikke minst er temaene/temaet veldig viktig og taper ikke noe på denne humoristiske fremstillingen. Salman Rushdies "Sataniske vers" skal være veldig inspirert av denne.

Den skrev Miller under McCarthy-tiden, så det foregikk (foregår) slike heksejakter i vår tid også! Den er god ja...leste den i studietiden for lenge, lenge siden.

Denne har kommet i lydbok nå, så jeg har reservert den. Fra den lille omtale jeg har lest om den, virker den usigelig trist da...

Her er en annen prisvinner som fortjener litt oppmerksomhet. Han har ikke Nobel prisen da, men å vinne den franske Goncourt-prisen to ganger er jo bra. Romain Kacew (Gary)skrev vel lenge under pseudonymet Émile Ajar....har såvidt begynt på denne romanen, men føler med en gang at dette er fengslende skrevet, morsom synsvinkel å få dette fortalt gjennom denne merkelige guttens fortelling, selv om han skildrer mye trist i dette miljøet..er det da sannelig et humoristisk preg over beretningen også.

Ja, nå bladde jeg i den og ser det er en novellesamling. (Har den liggende på nattbordet, og den står snart for tur)...jeg skal lese innlegget ditt mer nøye, når jeg har lest novellene selv...jeg har også satt meg fore å lese noe av de Nobelprisvinnerne som er "ulest" hos meg.

Hmmm.... høres merkelig ut, men det er vel en slags ironi og gimmick i det der da, fra forfatterens side hvis det forholder seg slik...

Dette var interessant lesing...mange takk for referatet. Du verden, det ble da en meget spesiell seanse ut av dette, sikkert noe man vil huske godt i ettertid om man var til stede....

Ja, nettopp...synes du har valgt en strukturert og klar, enkel måte å skrive på; ikke mange klisjeer og utbroderinger her. Ser ut som du har funnet din helt spesielle, særegne stil.

Ja, den er nok smal...he,he. Ferdig med den nå, en litt merkelig sak faktisk, blir ikke helt klok på den; men jeg velger å tolke den mest symbolsk...tatt i betraktning året den er skrevet i og omstendighetene i Spania da; er nok mye man kan si både om språk og innhold her, og man ser jo klare linjer til den voldelige realisme i litteraturen som vokste frem også i USA som mønster av den mørke realismen Cela var foregangsmann for ("tremendismo"), hovedpersonen er etter min mening en model på eksistensialismens vekt på "we are our choices"...(selv om protagonisten selv mente det var den onde skjebne)

Og nå kommer serien om Arn på TV2 (Første av seks episoder, mandag 23.08), skal bli interessant å se hvordan den blir i forhold til bøkene. Det var mye historisk informasjon i bøkene,pakket inn i en spennende "story". Serien er vel nærmest en miniutgave av filmen, og den har jeg ikke sett.

Jeg ble minnet på denne vakre romanen jeg leste for lenge siden....filmen går på TV NRK1 nå og jeg tar den opp. Synes denne filmen er god og i tråd med stemningen i romanen...

Jean de Florette

(Og DVD på del 2 fikk jeg reservert på biblioteket, må friske opp den delen også)

Så enig, så enig...var litt nysgjerrig da så mange leser denne forfatteren, så nå har jeg pliktlest Señoren og en del av denne, så føler jeg at jeg ikke forhånds-dømmer noen uten å vite hva dette er. Jeg avslutter aldri bøker før de er ferdig-lest/lyttet...men dette holder hardt. Etter mitt syn: Helt blottet for litterære kvaliteter...med setninger som omtrent denne:"han spilte/sang bare for meg og det fikk meg til å føle at jeg var pen likevel", og masse lignende banalt...Men det er OK at vi kan mene litt forskjellig om litteratur, som vi også gjør om malerkunst for eksempel. Pris har hun jo også fått. Men da vil jeg heller forholde meg til overskriften i denne bokanmeldelsen. ...og så nyter jeg samtidig (i bok-form) en annen spansk forfatter Camilo José Cela..(uten at det har noe med mannlige ELLER kvinnelige forfattere å gjøre.)

(Men i all rettferdighets navn tilføyer jeg at jeg finner stoffet om revolusjonen og "flukten" til USA, begynnelsen på en eksil-cubansk tid som "høydepunkter" i romanen, noe mer interessant å forholde seg til og jeg sammenlignet beretningen med det jeg visste fra mine historie studier. Flukten fra Cuba i den lille båten ga jo også litt spenning i romanen...og bedre enn Señor Peregrino var nok denne....)

Bokklubben hadde Les Vaines Tendresses av Sully Prudhomme.

Den Nobelprisvinner-tråden din var genial, meget nyttig...mye jeg skal repetere av disse vinnerne, eller lese for første gang, som med Cela. Sjekket boken hans, den er visst å finne i rimelig utgave, i hvert fall på engelsk her . (For de som ikke kan original-språket da, og det gjelder for meg)

Ja, nettopp, er spent på hva du synes om den...så kan du sammenligne med den andre jeg nevnte...."klasseforskjell". På de få sidene jeg har lest til nå, har jeg funnet så mye man kan dvele ved og sitere, og så temaet da...spennende. (Hadde vært interessant med denne i Lesesirkelen vår, men den blir vel vanskelig å få tak i, lånte den på biblioteket jeg...og ingen ventetid på denne kvalitetsromanen...rart, andre som jeg mener ikke fortjener det da, har lange ventekøer, men vår litterære smak som all annen "smak" er forskjellig; så man burde vel ikke undres)

Leser denne nå, (etter tips herfra selvsagt, takker for tips)...fascinerende lesing, fantastisk språklig...sannelig ikke rart Cela fikk Nobel pris i litteratur. (For noen litterære kontraster: Jeg pliktleser/lytter Drømmehjerte - Cecilia Samartin også for tiden, da har jeg "pliktlest" to av henne, så jeg føler jeg har uttalerett, he,he...det blir nok med de to...nok er nok, men Cela kan jeg tenke meg å lese mer av, det er en nytelse.)

He,he...ja man kan si det slik...enig i din bedømmelse av romanen; selv "pliktleste" jeg den nylig - nysgjerrig fordi så mange leser og liker denne forfatterens romaner; og fordi jeg ikke liker å bedømme (dømme) en roman eller forfatter uten egen "dokumentasjon".

Ja, enig...og så ser jeg frem til Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller som kommer i disse dager, og Henrik Langeland holder på med noe nytt, tror det blir ferdig i høst...og så de to siste av Knausgård da, som jeg ikke har lest enda.

Mark Haddon er grei ja, tragi-komisk med mening er hans "A Spot of Bother". London er en herlig by, morsomt å vandre i Soho området , mye fargerikt å se der.