Bokelskere.no

Cal av Bernard macLaverty er jo en "gammel" klassiker da. Og Angela's Ashes av Frank McCourt. Maeve Binchy er irsk og lettlest. Circle of Friends/Vennekretsen er jo bra, og flere av hennes romaner.

Her er mennesket i samspill med naturen, vakkert og poetisk skildret. Jeg så det som skapelsen, livet fra ung til gammel, på godt og vondt. Alle repetisjonene får en til å føle samspillet mellom havet, naturen....og evighetsperspektivet. De tradisjonelle eksistensielle spørsmål (hvem er jeg-hvor kommer jeg fra-hvor går jeg) føles ikke klisjé-aktige i dette vakre dramaet.

Nå "sykler" jeg denne, og den er velskrevet, engasjerende, og den er ganske realistisk om forholdene rundt tiden med Civil Rights Movement..."feel-good" bok denne ja...

Nok et eksistensielt verk av Jon Fosse.Her drives man også mot en undergang..å tore å hoppe, ta sitt eget liv. Egentlig har Den eine allerede gjort det når stykket begynner. Den andre sitter igjen og minnes kanskje. Det er bare disse to personene med i stykket. Og så tenker de seg, eller tilskuerne tenker seg, en båt på havet. Båten er liten og havet er stort. Havet kan vel tolkes som det vanskelige, farlige livet også...eller Den andre kan tenkes være "fergemannen" som henter Den eine til dødsriket. Som i alle av Jon Fosses verker har man uante muligheter til å tenke seg, fantasere om hva som har hendt, eller skal hende.

Den eine er/var redd for å leve, var som en tung stein som ville synke, eller en støpt mur som slo sprekker.....Den andre virker en stund som en terapeut, får Den eine til å føle at han er noen,oppmuntrer og motiverer han...surrealistisk, for Den eine er jo allerede død - når stykket begynner har han allerede "gjort det"."Eg ville det ikkje/ Eg berre gjorde det" er en replikk fra Den eine, helt i begynnelsen. De snakker om havet som vakkert og skremmende; er det livet de snakker om? Er det om å seile på det farlige havet, altså å tore å leve…eller er havet en vei til døden,å tore å dø? Eksistensiell angst er sterkt fremtredende her..det problematiske og vanskelige ved å leve, ved å være i en bråkete verden, å tore være sammen andre, men også angsten for ta skrittet: å hoppe. Båt, hav, er gjennomgangsbilder i flere av Fosses verker, dette med to personer i en båt, en venn som kanskje hjelper den andre, er nokså likt med en situasjon man finner i Morgon og kveld (men her var det vel mer en naturlig bortgang det dreide seg om). Jeg synes denne var langt mørkere enn Morgon og kveld. Ut i fra tittelen "Eg er vinden", gjorde jeg meg forhåpninger om noe positivt, jeg hadde det vakre diktet til Olav Hauge i tankene:Du var vinden (Eg er ein båt utan vind. Du var vinden)...bare man hadde vinden med seg på livets segl-tur så går alt så fykende og bra, men slik var det visst ikke her...

Ja, den er interessant på mange måter...men dessverre nokså ujevn. Vi har en fyldigere omtale av den her .

Ja, det var den ja...beregnet like mye for voksne som for barn den...

Oi, det var et godt tips...da var alle tre reservert på biblioteket. Ingen venteliste på de heller. (Med det jeg har lest før av Bjørneboe, føler jeg at den forfatteren er "dekket"...)

Ja, fint...frem fra glemselen...

Det er veldig, veldig lenge siden jeg leste denne; men jeg husker jeg syntes at det var en god skildring fra barnets ståsted. Barnets undring over verden rundt seg og de voksne....(Anders sin undring over Gud også...jeg husker faktisk en scene hvor han sitter på potten og undres på om Gud også må sitte på potte)

Ja så absolutt! Etter min mening er Arsenikktårnet den beste hun har skrevet, selv om den er noe ujevn...Trilogien om "grisebonden" er lett og fornøyelig lesing, en god skildring av et miljø og god karakterskildring, men det er en helt annen klasse over Arsenikktårnet sett ut ifra "litterært nivå"....(min personlige mening da...)

Har lest denne for veldig lenge siden, ser plutselig at filmatiseringen går på NRK1 nå, tar den opp. Jeg var ikke klar over at den var filmatiseringen av W. Somerset Maugham sin roman, det stod ikke i programomtalene jeg har lest...men ser jo nå at det er det...en god, intense story, (Forfatteren var spesielt god til å få med "the moment of surprise" i sine noveller og romaner)...

Takk for info...det skal bli interessant, reiser alene denne gangen, men det går vel bra forhåpentligvis. Har kjøpt noen billetter på forhånd ja, men ser det er en del gratis-arrangement jeg kunne tenke meg å gå på; og der er det visst bare å køe opp...

Den har jeg hatt lenge på prioriteringslisten, lydboken er allerede lagt inn på iPhone... Leste 17.roman for noen måneder siden, kan anbefale den.

Ja, denne er flott. Vi hadde en liten meningsutveksling på den i en annen tråd

I Morgon og kveld - tar han vel også for seg dette temaet med fødsel og død, en hel livs-syklus, og slekters gang, som i Andvake. Også her med denne merkelige effekten med et uklart skille mellom drøm og virkelighet... kanskje ikke så stram i strukturen som Andvake. Når Johannes ligger og skal dø, passerer livet revy og man undres litt - er det drøm eller virkelighet? Poetisk vakkert er det i hvert fall. Er det livets båt han er i når Fosse gir oss bildet av en båt på havet, han seiler, stemningen er ikke skremmende, den er bare melankolsk vakker. Det er noe bibelsk over denne romanen også, det er navnene - Peter og Johannes, de er enkle fiskere….

(Begynte så smått å blogge litt om Fosse, men har ikke kommet lengre enn til Andvake ) .

Det kommer en bra festivaal snart nå: Kapittel 10, Stavanger. Jeg har endelig ordnet meg reise, og diverse billetter....mye bra i programmet. Ser frem til det. Noen som skal dit?

Ja, gratulerer...og enig med deg: et smart nettsted for litteratur-elskere dette. Fint å kunne meningsutveksle om bøker og få tips her...(litt problem noen ganger: å begrense tiden her inne når man har mye annet på programmet, men det er et luksus-problem...)

Veldig bra dramatisering av NRK på denne. Nå er jeg inne i en Jon Fosse periode, hadde ikke lest noe av han før jeg startet for en måned siden...han har vært lenge på prioriteringslisten og nå leser jeg alt jeg kan komme over.

Samme knappe fortettede stilen i denne også...han er drivende god til å skildre menneskeskjebner i få, men vektige ord. Det er ordene, replikkene som avslører disse menneskene, mer enn handlingene. Her var det forresten litt flere ord i denne, men et knapt persongalleri her også (fire personer)..det er ensomme mennesker som har det vanskelig med seg selv og andre. Sonen kommer hjem på en meget kort visitt og det får kanskje fatale følger. Provosert av naboen, behersker han ikke sitt temperament...det mest spenningsfylte og gripende i dette dramaet er vel likevel et foreldre-sønn forhold som fungerer så totalt dårlig. Her mangler helt kommunikasjon..realistisk er det; og man kan spekulere i hvorfor er det blitt slik, er det foreldrene eller sønnen som har sviktet? Hvorfor strekker de ikke til..Jon Fosse er god på dette med å skildre "borderline" karakterer...

Jeg leste en annen utgave, på engelsk...stort sett av nysgjerrighet på forfatteren og tids/tema skildringen. Han skriver godt, men ellers kan jeg ikke si tema og persongalleri gir meg særlig "feelgood-lese-følelse".

Jøss har dere lest den allerede...jeg venter på den. Gleder meg (Francis Meyers lidenskap er en av mine favoritter)..spent på denne, det var litt morsomt å bli konsultert av Langeland om et rosespørsmål mens han skrev også, jeg får lete og se om rosen er kommet med...)

Leste denne i engelsk utgave: The Door...den tok litt tid, var ganske spesiell og noe langdryg, men storyen var interessant nok. Språklig høy kvalitet.