Ei stund var jeg i stuss om det er en virkelig historie. Det er skrevet så godt at jeg tenkte det må være Nobelpris vinneren selv som har fått dette i bokform. Men, nå tror jeg det er den dødsdømte selv som har skrevet dette ned.
Denne vesle boken er mørkt stoff, men gjør inntrykk. En del livsvisdom som vil være gyldig til alle tider, selv om jeg nok ikke skjønner hovedpersonens reaksjoner.
Det handler om hvordan en person påvirkes av sin oppvekst, av den fryktelige brutalitet livet selv påfører noen av oss, av kulturen man er del av, de valg vi gjør og det liv vi senere får, om enn satt på spissen. Han driver meg gjennom sidene ved hentydninger til kommende hendelser. Dette er ikke del av all den mer og mindre lettvinte krim litteraturen der ute, dette er hard virkelighet.
En god leseopplevelse.
(På bokens bakside er tatt inn en anmeldelse av forfatteren Johan Borgen. Han trekker inn "fascismens gift" her. Skjønner ikke hvor han tar det fra, señor Duarte var da ikke et politisk menneske... Skriver i hvert fall intet om slikt.)