Bokelskere.no

Det er svært lite ytre handling i denne boka som er femte (og siste?) bok i en serie om folkene på Neshov. Derimot blir vi ført langt inn i tankeverden til personene. Særlig følger vi tankene og følelsene til to på hver sin måte outrerte personer, gamle Tormod og snobben Erlend.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
I forrige bok vendte Torunn tilbake til gården Neshov som hun nå er fast bestemt på å ta over. Torunn har skaffet seg en hund, Anna, og hun er fullt i gang med å pusse opp alle soverommene i huset. En helg får hun også besøk av sin mor og sin venninne fra Oslo. Ellers har hun tilbudt seg å hjelpe onkelen Margido med oppgavene i begravelsesbyrået hans De mange gjøremålene og spesielle skikkene knyttet til begravelsesagentens arbeid får stor plass i boka.

Mye plass brukes også til å fortelle om Erlends liv i Danmark. Samlivet med Krumme er nå blitt beriket med tre småbarn som passes vekselvis av de to mennene og av barnas mødre. Krumme har arvet en gammel, storslagen villa. Hit er det meningen at hele storfamilien skal bo så snart huset er ferdig oppusset. Erlend går helt opp i planleggingen av dette arbeidet, bl.a. har han fått tak i fliser som har tilhørt et italiensk klostergulv. Krumme går iherdig inn for å slanke seg av helsemessige grunner. Erlend på sin side vansmekter seg gjennom de felles spartanske måltidene, og mange kanskje vel latterlige tanker målbæres i den anledning.

Sentralt i boka står også Tormod som har tilpasset seg livet på gamlehjemmet i den grad at han nekter å forlate rommet sitt for en aldri så liten utflukt. Derimot har Tormod nå for første gang fått rådighet over en liten pengesum, og den gamle mannen gleder seg over å kunne spandere ting som en ny flaggstang på Neshovgården. Det er noe utrolig sårt over tankene til den gamle mannen. Han er et menneske som har levd på nåde gjennom hele livet, og først nå på slutten får han oppleve et snev av respekt og nærhet. Torunn besøker ham ofte Hun har med seg hunden sin, Anna. Tormod blir fort nær knyttet til dyret, og godt er det at kjærligheten er gjensidig. Den beskjedne Tormod er en stor kontrast til de to mennene i Danmark og deres ødsle liv.

Den eneste hendelsen i boka som betyr en forandring, er at Margido plutselig dør. Til stor forferdelse for alle faller han plutselig om mens han er på besøk hos Tormod. Enda så trist denne hendelsen er, bringer den også noe godt med seg. Den skaper større nærhet mellom de andre personene. Erlend som ikke har hatt kontakt med Torunn på 3 år, reiser nå til Neshov for å være med på begravelsen, og endelig lar Tormod seg lokke ut av rommet på gamlehjemmet.

Man kan kanskje lure på hva som er vitsen med en så handlingstom bok Mye av det som fortelles er bare gjentakelse av de forrige bøkene. Men leserne som har levd seg inn i denne familien, sikkert fornøyd med å møte dem på nytt.

For flere år siden leste jeg den første Keplerboka ”Hypnotisøren”. Den falt ikke helt i smak. Altfor mye vold, konkluderte jeg med. Så dukket Paganinikontrakten opp i samlinga mi (en bokklubbok som jeg hadde glemt å avbestille). Lenge har den ligget ulest. Da jeg til slutt forbarmet meg over den, ble jeg gledelig overrasket, i hvert fall i begynnelsen…….
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En av de viktigste personene i boka er den unge kvinnen Penelope Fernadez. Som barn kom hun til sverige sammen med sin mor. Penelope er fredsaktivist og styreleder i Det Svenske Fredsforskningsinstituttet. Nå er Penelope ute på sjøen sammen med kjæresten Bjørn Almskog. I siste liten har også Penelopes lillesøster Viola også fått bli med i Bjørns båt. Penelope observerer en mann i en gummibåt like ves skipssiden. Noe senere går Penelope og Bjørn på land på en holme. Da de kommer tilbake, finner de Viola liggende død i senga Hun må ha blitt drept av den ukjente mannen. Penelope og Bjørn må komme seg i sikkerhet, men båten kræsjer mot en brygge, og de må komme seg videre til fots. De ukjente mannen er hele tiden bak dem. Forsøk på å få hjelp eller låne en mobiltelefon fra forbipasserende mislykkes. Til slutt ender flukten opp i et sommerhus. Her blir de overrasket av eieren, en ytterst merkelig mann. Så innfinner også forfølgeren seg. Bjørn blir skutt der han står og ser ut av vinduet. Nå er også politiet på stedet, og et politihelekopter svever over dem Man er i ferd med å heise Penelope opp i helikopteret da alt eksploderer, men nok en gang lykkes det Penelope å unnslippe med livet i behold.
Politietterforskeren som får ansvaret for saken er Jonna Linna. Han aner at dette er en sak med store forgreninger. Før båtturen er Bjørn blitt observert da han oppsøkte Penelopes leilighet uten at hun selv var til stede. Etter noen minutter kom han ut igjen. Det lar seg gjøre å følge sporene hans til en internettkafé. Man bringer på det rene at Bjørn sender en melding til Carl Palmcrona. Denne mannen er inspektør for strategiske produkter i Sverige. Det vil si at han er ansvarlig for våpensalg ut fra Sverige. Det merkelige er at han nylig er funnet død i sin egen leilighet. Han hadde hengt seg. Politiet klarer også å bringe på det rene at det Palmcrona hadde mottatt fra Bjørn var et utpressingsbrev. Bjørn sitter på et fotografi (det var dette som han hatt hentet hos Penelope) .Han vil ha penger før han utleverer bildet. Da han så ut fra Palmcronas reaksjon forsto hvor brennbart det hele var, sendte han likevel fra seg bildet. Dette har Jonna nå tatt hånd om.
Det fatale fotografiet viser fire personer som sitter og drikker champagne i et konsertlokale. Personene lar seg identifisere som våpeninspektør Palmcrona, Pontus Salman fra en svensk våpenfabrikk, en kvinne som er tilknyttet den sudanske regjering pluss en italiensk våpenhandler Raphael Guido. Det er tydelig at de feirer inngåingen av en ny kontrakt og at det gjelder våpensalg til Sudan. Et slik salg er nå forbudt siden det er borgerkrig i landet. Spørsmålet blir da om denne kontrakten stammer fra tiden før eller etter at Omar al-Bashir overtok som sudansk statsleder borgerkrigen startet. Avbildet er også noen av musikerne som spilte på konserten. Jonna stiller spørsmålet om det er mulig ved å studere de enkelte musikernes fingersetting og sammenholde det å komme fram til hvilket musikkstykke som blir framført. Det som klarer det er mannen Axel Riessen. Denne mannen er ikke bare en ytterst habil fiolinist. Det er også han som blirCarl Palmcronas etterfølger. For øyeblikket har Axel Riessen fått en kontrakt om våpensalg til Kenya som han må undertegne. Axel trenerer undertegningen. Ved å sammenlikne repertoaret ved konserter bildet kan stamme fra, ser man at dette bildet er tatt etter at det ble forbudt å forsyne Sudan med våpen. Hva med forsendelsen til Kenya? Kommer den til å ende opp i Sudan? Nå er det krefter som pusjer på og vil tvinge fram den nødvendige tillatelsen fra Axel.
Helsemessig er Axel i en spesiell situasjon. Leveren hans er i ferd med å gå dukken. Han har alvorlige søvnproblemer, men kan ikke ta medisiner. Det eneste som hjelper ham til å falle i søvn er at han får ha i sengen og holde om en ungjente, Berverly, som for tiden leier hos ham. (en svært eksepsjonell situasjon!!!) Så skjer det at noen menn bryter seg inn hos Axel Riessen. De bedøver våpeninspektøren, pakker ham inn i plast og får fraktet ham ut til Raphael Guidis yacht som nå ligger ute i Østersjøen. Her gjør Guidi det han kan for å få Axel til å skynde seg med å undertegne forsendelsen til Kenya.( Og ganske riktig er dette våpen som i virkeligheten skal videresendes til borgerkrigen i Sudan.) Guidi er kjente som en ubønnhørlig person. Han får alltid makt over andre mennesker ved å angripe deres største svakhet. Nå sier Guidi at han vil ordne det slik at Axel endelig kan få en ny lever. Guidi skal ha funnet en donor med de riktige verdiene. (Det som egentlig har foregått, er at den mektige mannen har ordnet det slik at Axels bror, Robert, skal legges inn på sykehus til en hjerteoperasjon. Under operasjonen skal noe gå galt slik at mannen dør. Dermed er leveren til broren klar for transplantasjon i Axel.)
Men før denne planen rekker å bli satt i verk. Jonna med en medhjelper kommet seg om bord i yachten. Her finner en lang og spektakulær kamp sted. Over dem svevet et helikopter som Guidi skal flykte med sammen med Axel som nå blir holdt som hans fange. Men denne flukten lykkes ikke. Til slutt blir Guidi skutt og Axel blir brakt i sikkerhet.
Boka er full av oppsiktsvekkende, spektakulære episoder. Jeg kan ikke la være å tenke at her skorter det på sannsynlighet og troverdighet. Mye av dette ville aldri kunne ha skjedd i virkeligheten. Men boka er godt fortalt. Det er scener med detaljerte beskrivelser som leseren lett kan leve seg inn i. Mange mennesker må bøte med livet i løpet av handlingen. Er det nødvendig å gjøre det hele så blodig? Når mennesker så lett drepes uten videre konsekvenser, føler jeg at det ligger et menneskesyn bak som jeg ikke liker noe særlig.

Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.

Det er et tydelig sosialt delt islandsk samfunn vi møter i denne boka. På den ene siden har vi de aller fattigste og ynkverdigste som mannen Andres, og på den andre siden rikingene, de som boltrer seg i rikdom og gjerne lever over evne, her materialisert gjennom noen bankmenn.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen er denne gangen en ny etterforsker – politimannen Sigurdur Oli. I starten virket han på meg som ganske arrogant og selvopptatt, men etter hvert framsto han som mer sympatisk og framfor alt som en dyktig politimann. Den motstridende framtoningen henger kanskje sammen med foreldrene hans som virker svært ulike. Sigurdur Oli har levd sammen med Bergtora, men nå har de gått fra hverandre, noe Sigurdur Oli har problemer med å forsone seg med.
Boka starter med at den narkomane Andres er i ferd med å lage en slaktermaske. En slik brukte de på landet der han tilbrakte noen år i barndommen. Dette var forøvrig de eneste lykkelige årene i hans liv. Andres har nå møtt igjen mannen som var hans stefar og hans store plageånd da moren hentet ham hjem igjen. Denne mannen misbrukte gutten, og enda til filmet han overgrepene. Nå er tiden inne for å hevne seg.
For Sigurdur Oli begynner handlingen med at han får en henvendelse fra noen venner som har drevet med partnerbytte. En avde impliserte Sigurline (Lina) sexualaktene, og nå truer hun med å offentliggjøre bildene dersom hun ikke får de pengene hun forlanger. Sigurdur Oli drar hjem til henne for å prøve å overtale henne til å gi opp utpressingen. Han kommer dit samtidig som en ukjent mann er i ferd med å slå ned Lina. Inntrengeren flykter, han er rask og klarer å unnslippe. Lina havner på sykehus hvor hun dør av skadene. Linas mann er Ebeneser. Han er fjellfører. Sammen har Ebeneser og Lina arrangert turer som bl.a. noen bankfolk har vært med på En gang da fire menn fra banken var sammen på tur, forsvant en av dem, Torfinnur. Senere ble han funnet igjen, omkommet. Var dette en ulykke eller et planlagt drap?
Etter som saken rulles opp, viser det seg at disse mennene hadde fått låne en masse penger til gunstige betingelser. Hvor disse pengene egentlig kommer fra, er lenge uvisst, men til slutt røpes det at storparten stammer fra pornobransjen og da særlig barneporno. Det skal mange samtaler til med de tre andre bankmennene før Sigurdur Oli kommer helt til bunns i saken. Det hele hadde startet under et seminar i London der to av de islandske bankmennene hadde deltatt. Der var de blitt kjent med Alain Sørensen fra en bank i Luxembourg. Han hadde presentert dem for et prosjekt. De skulle få låne av ham penger, masse penger. Når de så dro nytte av det høye rentenivået på Island, kunne det hele resultere i et enormt utbytte som de senere kunne dele. De to islandske bankmennene biter på dette tilbudet, og etter hvert får de også med seg to kolleger, deriblant Torfinnur. Men da det så kommer ut at dette er hvitvasking av kriminelt ervervede penger, blir Torfinnur svært oppbrakt. Han vil gå til politiet og fortelle alt, og om de andre delaktighet. Det var dette de tre andre ikke ville la skje, derfor den skjebnesvangre fjellturen.
Men hvem sto egentlig bak drapet på Lina? Bankmennene sverger her på sin uskyld. Takket være noen telefonutskrifter kommer Sigurdur Oli også til bunns i denne saken. Den hadde sitt opphav i utpressingen rundt sexbildene, og den som må sies å være ansvarlig er kona til en nær venn av Sigudur Oli. Hun hadde selv kontaktet torpedoene, for å få dem til å skremme Lina selv om hun naturligvis ikke ønsket at det skulle gå så langt som til drap.
Til slutt i boka kommer også Andres ugjerning fram i lyset. Han har gitt politiet deler av en filmrull som viser svært groteske barnepornobilder. Han har også forsøkt å fortelle hva det gjaldt, men kommet til kort. Etter stefarens misbruk har Andres utvikling bare gått nedover. Nå ligger stefaren hans død etter at Andres har brukt slaktemasken og slått en spiker gjennom hjernen hans.
Her har vi tre tilsynelatende helt forskjellige forbrytelser, med ulike personer implisert. Men de tre har noe felles, alle har opphav i pornobilder, og da særlig barneporno.

<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.

Dette er en bok full av fortettet spenning. Men det er ikke fordi det skjer så mye grufullt her. Spenningen ligger mye på det indre plan. Det er flere ytterst sårbare personer her som hver på sin måte står overfor situasjoner de ikke er komfortable med.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen her må kanskje sies å være den 11 år gamle gutten Benjamin. Han skal på seilerleir på Näckholmen. Det har faren hans, Christian Dufva, bestemt. Foreldrene til Benjamin er skilt, og når faren er sjelden gang dukker opp, kan ikke Benjamin annet enn å rette seg etter hans vilje. Men Benjamin får det ikke greit på leiren. Han er svært liten av vekst og ellers blant de aller yngste og blir et perfekt mobbeoffer for to større gutter av verste sort. Et annet problem er lederen for gruppa hans, den halvvoksne Isak. Også han sliter med dårlig selvtillit. Han er ganske labil og kan lett kjefte på ungene. Særlig får han Benjamin til å føle at han ikke strekker til.
En annen hovedperson i boka er statsadvokaten Nora linde. Allerede ved bokas åpning er hun oppskjørtet og nervøs, og det av to helt forskjellige grunner. Om noen dager skal hun og Jonas feire bryllup, men flygeren Jonas sitter fast i Bangkok, og det er uvisst om han rekker hjem i tide. Minst like viktig er det at nora, som aktor, står midt oppe i en krevende rettssak. Det dreier seg om mannen Niklas som er anklaget for økonomisk svindel. Noras hovedvitne for å få Niklas dømt er Christian D, men nå har firmaet gått konkurs.Dufva (altså benjamins far). De to mennene har tidligere vært partnere i et byggefirma Christian anklager Niklas for underslag, men Niklas selv har en annen historie. Også han er fra bokas begynnelse i en opprevet tilstand. Han har betydelig spillegjeld og har lånt store pengesummer. Nå har han noen litauiske torpedoer som stadig kommer med skremmende trusler. Niklas er oppsatt på at han må få Christian til å la være å vitne mot ham. Stadig forsøker han å få kontakt med Christian, men denne svarer ikke på telefonen. Da Christian møter i retten, har han snudd helt om. Han renvasker Niklas og er villig til å påta seg selv skylden. Hva har skjedd? Hvorfor denne helomvendingen?
Tidlig i boka får vi møte en mann som har kommet med båten sin til Näckholmen. Han er svært opptatt av barn og er tidligere dømt for pedofili. Et av barna han tidligere har vært borte i , døde under akten, men her han man foreløpig ikke oppdaget hans delaktighet. Nå lusker denne mannen omkring rundt leirhyttene, og en dag er han inne i en hytte mens barna er ute og seiler.
Handlingen tilspisser seg da det en morgen oppdages at Benjamin er borte. Det letes overalt, men ingen Benjamin blir funnet. Utspørring av ungene bringer på det rene at Benjamin har vært utsatt for gjentatt grov mobbing. Isak (gruppelederen) burde ikke bare ha visst om det, men burde også klart å sette en stopper for det hele. De voksne lederne ser med misbilligelse på unggutten. Da det også viser seg at Isak har gitt en mann, som i telefonen utga seg for åvære Benjamins far, opplysninger om guttens soveplass på leiren, er de voksne lederne ikke sene med å klandre ham. Følelsen av egen utilstrekkelighet overmanner unggutten. Dette orker han ikke lenger. Neste gang noen ser Isak, henger han i et tau under taket i badstuen. I siste liten klarer man å få ham ned og brakt til sykehuset.
I mellom tiden får vi lesere et innblikk i Benjamins nåværende situasjon. Han ligger innesperret i et slags kjellerrom, og her er han forlatt i flere dager uten mat og drikke før han endelig blir funnet av politiet. Hovedetterforskeren her er politimannen Thomas. Også han sliter av private grunner. Samboeren hans, en typisk karrierekvinne, lar for tiden jobbrelaterte ting gå foran familielivet og ansvaret for deres felles datter. Dette får Thomas til å lure på om dette samlivet er noe å satse på framover. Desto større blir presset fordi han nå også selv har hendene fulle med å oppklare kidnappingssaken.Den pedofil mannen blir tidlig koplet inn i saken, men han benekter kidnappingen. Politiet søker på steder mannen er knyttet til og finner omsider levningene av den forrige forsvunne gutten, men ingen spor etter Benjamin..
Til slutt viser det seg at Benjaminsaken har sammenheng med striden mellom Niklas og Christian. Torpedoene som hat truet Niklas, har også vendt seg mot Christian. Det er litauerne som har tatt hånd om Benjamin. De har låst ham inne i en hytte som tilhører Niklas. Planen bak er at Niklas skal få skylden. En av de to tidligere partnerne har vært i banken og tatt ut et stort pengebeløp fra firmakontoen. Christian har hele tiden påstått at det var Niklas, men overvåkingsbilder fra banken som Nora i siste øyeblikk har fått tilgang til, avslører at den skyldige var Christian selv som hadde kledd seg ut som kompanjongen.
At det går an å skrive en kriminalroman uten drap og andre uhyrligheter, er denne boka et godt eksempel på. Riktignok har mange av personene her det vondt i løpet av handlingen, men så snur det seg for de snille og skurkene får sin velfortjente straff.

Jeg henvender meg til andre som har lest boka Filledokka av Daniel Cole. Selv orket jeg ikke å bruke for lang tid på den, og sitter derfor, irriterende nok, igjen med uløste spørsmål.(se bokomtalen min). Det virker som om flere har likt boka godt. Kan dere hjelpe meg med å oppklare det hele?

”Grotesk” er det mest dekkende ordet jeg kan bruke for å karakterisere denne boka. Her møter vi en opphopning av grusomheter, ikke bare når det gjelder de ytre hendingene. Det er i det hele tatt noe oppjaget, nervøst over alt som foregår i boka. Miljøet blant politifolkene virker masete og ukontrollerbart. De blir tatt av saken og så satt på igjen, i ett kjør.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……***

Hovedpersonen i boka er politietterforskeren William Fawkes, gjerne kalt Wolf. Handlingen starter da dommen i en rettssak faller. Saken gjelder mannen Naguib Khalid som er anklaget for å ha tatt livet av 17 unge jenter. Men bevisene mot ham er mangelfulle, og det hele ender med at juryen går inn for å frikjenne ham. Raseriet bobler opp i Wolf. Han styrter fram, og i rettslokalet går han løs på Khalid. Denne oppførselen kommer han i fengsel for. Han er nettopp sluppet ut og er tilbake i jobb da hovedhandlingen starter.
I en tom leilighet blir det funnet et horribelt lik. Det er satt sammen av seks deler hver av dem hentet fra ulike mennesker. Politiet trekker den slutning at alle seks må være døde, sannsynligvis myrdet. Men hvem dreier det seg om? Raskt blir det slått fast at hodet tilhører ingen ringere enn Naguib Khalid (den frikjente barnemorderen). Politiet får et møysommelig arbeid med å spore opp eierne til armene, beina og torsoen. Erter hvert avtegner et bilde seg – alle de impliserte har hatt noe å gjøre med rettssaken rundt Naguib. Det blir også funnet en liste med seks navn der nøyaktig dødstidspunkt er påført, alt i umiddelbar framtid og med få dager i mellom. Politiet setter alt inn på å forhindre de varslede drapene. Det er viktig at hvert potensielt offer er i sikkerhet, under omhyggelig overvåking den dagen det er sagt at drapet skal foregå. Men det blir til liten hjelp. Uansett hvilke forholdsregler politiet tar, kommer den usynlige morderen dem i forkjøpet. Sistemann på morderens liste er Wolf selv. Nå vil han ha hovedansvaret for overvåkingsprosessen for han føler at dersom han klarer å bryte rekken av drap før morderen kommer så langt som til ham, da har han vunnet, da må drapsmannen gi seg Og siden saken alltid løses i en kriminalroman, er det slik det også ender i denne.
På slutten av boka får Wolf endelig has på den grufulle massemorderen som kalles Masse. Likevel er det mye her som forblir uklart. Hva er egentlig relasjonen mellom Wolf og Masse? Hvorfor ble alle disse menneskene drept, og lå det noen mening bak hver av de valgte drapsmåtene? Det er mye i boka som tilsynelatende ikke tas grundig nok opp. Og leseren blir lett sittende igjen med en mengde spørsmål. Eller var det bare jeg som ikke var tilstrekkelig oppmerksom under lesingen????

Visst er dette egentlig en svært god roman. Den er ordrik, nærmest en eksplosjon av ord. Samtidig er den svært fremmedartig fordi så mye av det som skjer og sies, er så fjernt fra vår (nordmenns) hverdag. Boka er tung å lese. Det er ikke så lett å få sammen heng i hendelsene og oversikt over personene. At de (personene) er så mange og at de har så fremmedartede navn, gjør det ikke lettere. Man blir lett rebet med under opplesinga av boka (jeg hørte den som lydbok). Likevel må man nærmest melde pass når handlingen skal gjenfortelles. Kanskje dette skyldes at handlinga appellerer mer til følelsene enn til intellektet.

To personer, begge kvinner, må sies å være hovedperson i hver sin del av boka. Først møter vi Anjum. Hun blir født inn i en muslimsk familie i Dehlis gamleby. Familien har allerede flere døtre og moren gleder seg over at den nyfødte er en gutt. Men til sitt sjokk oppdager hun at barnet har to sett kjønnsorganer – både mannlige og kvinnelige. Det tar en tid før hun våger å fortelle dette til mannen sin. I tidlig alder drar Anjum (som selv velger å leve som kvinne) hjemmefra, Hun slår seg sammen med noen andre transvestitter i et kollektiv som også fungerer som et slags bordell. Senere flytter Anjum inn på en gravplass der hun oppretter et pensjonat for folk som vil leve på sin egen måte. En av vennene hennes er en mann som kaller seg Saddam Hussain. Den tidligere irakiske herskeren er for ham et slags forbilde.

Dette er muslimer- mennesker som er i sterkt mindretall i India. Forfatteren , Arundhati Roy, har engasjert seg i kampen mot hinduene og deres kastesystem.
En del av handlinga i boka er lagt til Kashmirdalen i det nordlige India, et naturskjønt område, men også sted for langvarige konflikter. Siden delingen av britisk India har det vært uroligheter her, kniving mellom India og Pakistan, mellom hinduer og muslimer. I Kashmir levde også kvinnen Tilo og de tre mennene som var forelsket i henne. Tilo selv elsker Milo. Han er politisk aktivist og stadig på flukt.

Når det gjelder å gi denne boka terningkast, kan jeg ikke annet enn å melde pass. Etter språket å dømme er boka et mesterverk. Jeg syntes å høre opplesingen av boka. Men straks denne var slutt, satt jeg igjen med svært lite konkret stoff å formidle videre.

Kan man også si at bøkene har tatt overhånd hvis man føler en stor trang til å kjøpe bøker?

Man kan nærmest få inntrykk av at denne boka forteller to (eventuelt tre) forskjellige historier, hver sine egne hovedpersoner. Det er historien om en kvinne med røtter fra Bangladesh som familien vil tvangsgifte. I minst like stor grad er det historien om to tvillingbrødre som er blitt brukt i et høyst tvilsomt forskningsprosjekt. Lisbeth Sander er også der og binder de to historiene sammen på et vis, samtidig som vi kan si at hennes søken etter sannheten om egen barndom, utgjør bokas tredje historie.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Boka starter med at Lisbeth Salander er i fengsel. Her soner hun en kortere dom for bortføringen av en liten gutt (se forrige bok i serien). I fengselet blir hun kjent med Faria Kazi som igjen terroriseres av den fryktinngytende mafiakvinnen Benito som alle (også fengselsbetjentene ) er ekstremt redde for.
Faria sitter fengslet fordi hun er ansvarlig for at hennes ene bror døde. Familien ville tvinge Faria til å gifte seg med en rik slektning. Hun rømte hjemmefra og tok inn hos en venn, Jamal. De to ble kjærester, men storebrødrene hennes sporet henne opp. De klarte å stelle i stand en ulykke ved å dytte Jamal under t-banen. I Farias fortvilelse da hun får vite dette, kom hun til å puffe til sin ene bror slik at han falt ut av vinduet.
Lisbeth søker informasjon om barnehjemmet der hun ble plassert som barn. Hennes gode venn Holger Palmgren vil hjelpe henne. Men før han kommer i mål, blir han drept av en mystisk kvinne. Men først rekker han å gi Mikael Blomkvist noen opplysninger å søke videre på. Disse fører ham til kvinnen Hilda non Kantenborg. Hun kan fortelle om et forskningsprosjekt og om de involverte psykiaterne. De ville finne ut met om hvilken vekt arv kontra miljø har på et menneske. I prosjektet sitt brukte de tvillingpar, helst eneggede, hentet ut fra forskjellige barnehjem. Disse tvillingene ble så plassert hver for seg i fosterfamilier. Det spesielle var at det overhodet ikke ble tatt hensyn til barnas beste da de valgte ut familier. Det som telte for dem var at fosterfamilien for hver tvilling skulle være så ulike som mulig. En av psykiaterne knyttet til prosjektet var Rakel Greitz. Nå vil hun for all del skjule hva hun holdt på med den gang. Derfor dreper hun Holger Palmgren før han rekker å undersøke mer.
Lisbeth er toegget tvilling. Selv ble hun som liten fjernet fra moren og plassert på barnehjem, mens søsteren ble tatt hånd om av den heller onde faren. Leo og Daniel er eneggede tvillinger. Leo vokste og i rikdom, omgitt av stor kjærlighet. Tvillingbroren Daniel ble plassert hos en heller fattig bonde der han måtte slite ute på markene fra morgen til kveld. Begge brødrene hadde stort talent for musikk, men istedenfor å bygge videre på det, ble Leo lokket inn i finansverden. Daniel lærte seg selv å spille gitar og rømte fra gården. I årevis levde han fra hånd til munn, først i Sverige og deretter over i Amerika. Som voksne møtes de to tvillingene, men også Rakel Greitz er der. Tvillingbrødrenes nærvær reiser spørsmål som kan spolere planene hennes. En av dem (Leo) må vekk og den andre (Daniel) må ta hans plass. En sprøyte innsatt med gift får Leo til å miste bevisstheten. Rakel og hjelperen hennes frakter de to brødrene ut i skogen for å finne en plass der liket av Leo kan skjules. Men Daniel setter alt inn på å gi broren kunstig åndedrett. Han lykkes til slutt både i å redde brorens liv og å lure Rakel og hjelperen hennes. Resultatet blir at Leo kommer seg levende unna, og i all stillhet forlater han landet. Daniel blir værende i Stockholm, nå under navnet Leo Mannheimer.
Lisbeth på sin side er truet av fare fra to sider. Benito og Bashir (Farias bror)somhar sitt å hevne. De får fatt i Lisbeth og kjører henne ut i ødemarka i den hensikt å gjøre kål på henne for godt. Men Lisbeth, som er både oppmerksom og smart, klarer å overliste de to andre. Hjelp får hun også gjennom vennene sine i Hakkerrepublikken som følger ruten hennes på datamaskinene og videresender informasjon til politiet. Også Faria, som samtidig sitter i samtale med advokaten sin (Mikael Blomkvists søster), bidrar til at politiet kan dukke opp og arrestere både Benito og Bashir. Nå er det ikke så vanskelig for Lisbeth å få satt en endelig stopper for den nå så kreftsyke Rakel Greitz. Historien som Rakel hadde satt alle krefter inn på å skjule, er nå klar til offentliggjøring i neste nummer av tidsskriftet Millennium.
Underlig nok opplevde jeg det som litt strevsomt å komme gjennom denne boka. Kanskje skyltes det et relativt stort persongalleri eller også fortellerstilen. Mye av den nødvendige bakgrunnen for handlingen blir formidlet gjennom samtaler mellom personene, samtaler der man som leser ikke alltid formår å fange opp det som er viktig for den senere handlingen. En tredje litt trøblete ting er tidsaspektet. Ikke alle hendelser skjer i samme rekkefølge som de dukker opp i boka, f.eks har møtet mellom de to tvillingbrødrene skjedd halvannet år før resten av handlinga.

Tidsaspektet gjorde meg veldig forvirra også, men det bidro til at jeg ble mer nysgjerrig, og det var ikke før etter at jeg ble ferdig med boka og hadde reflektert litt at jeg skjønte opplegget. Så helt enig i det du skriver i det siste avsnittet ditt.

En ganske så mangslungen bok! Her beveger man seg gjennom de forskjelligste miljøer, fra uteliggeren til slottsherren. Forbrytelsene selv har også noe dobbelt over seg, Tilsynelatende er løsningen å finne hos noen østeuropeere, men over dem igjen står representanter fra det danske maktapparat, og disse må sies å være de egentlige skurkene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen i boka er Niels Oxen. Han er krigsveteran, og sies å være Danmarks høyest dekorerte. Da vi møter ham første gang, lever han nærmest på gata i København og livberger seg av maten han finner i andres avfallsdunker. Oxen er til stadighet hjemsøkt av mørke mareritt. Han er sterkt traumatisert etter opplevelser han har hatt under krigene på Balkan og i Midt-Østen. Derfor bestemmer han seg for å forlate storbyen og søke fred og ro ute i skogen på Nord-Jylland. Som eneste følgesvenn har han hunden sin White. Her lever han av fiske og fangst. I nærheten av tilholdsstedet hans ligger et stort jaktslott, Oxen er nysgjerrig og drar dit for å se nærmere på det. Han observerer at slottet er påfallende sterkt bevoktet gjennom både vaktmenn og utstrakt videoovervåking. Ikke desto mindre skjer det samtidig som Oxen lusker omkring utenfor slottet at slottsherren, ex-ambassadør Corflitzen, blir drept inne. Oxen blir oppsporet og innhentet av politiet, Også etterforskningstjenesten blir trukket inn i saken, men sjefen her som kjenner til Oxen fra før. tilbyr ham å få være med på den videre etterforskningen. Som makker får han en politikvinne, Margrethe Franck. Om Oxen har problemer på det mentale plan, ligger hennes handikap på den fysiske siden, der hun går rundt med en beinprotese.

Flere danske samfunnstopper mister livet på omtrent samme trid. Dødsfallene skjer på ulikt vis, likevel er det også en fellesnevner.I alle tilfellene blir også herrens hund drept, hengt opp i et tre. Hva er det som foregår?
Oxen vil utforske Corfitzens eiendom nærmere Han blir stanset av en vakt.En kamp på liv og død oppstår. Oxen kommer fra det med en opplysning som kan bringe etterforskningen videre. Viktige spor er gjemt under golvet i en jakthytte. Oxen klarer å oppspore hytta, og der finner han videofilm fra et møte de samme, nå døde, samfunnstoppene har hatt. Bilder viser ankomsten til mennene, og sammen med dem tre kvinner som skal vise seg å være eskortedamer fra Litauen. Andre bilder viser en av disse damene i seng med en mann som man kan identifisere som Danmarks justisminister. Samleiet utarter seg til en regelrett brutal voldtekt. Man bringer på det rene at to av kvinnene reiser tilbake til hjemlandet. Men hvor er det blitt av den tredje? Det skal vise seg at den brutale skjendingen av kvinnen endte i i drap. Kommer dette ut, vil det bli en katastrofe av dimensjoner. Kort tid etter er også de to andre kvinnene døde, drept på ulikt vis. Nå har søsteren til den ene reist sammen med en russisk fetter ut på hevntokt. Det er de som står bak mordene på danske samfunnstoppene, men så i Danmark blir det deres tur til å miste livet.
Oxen mener at Corfitzens slott rommer store hemmeligheter. Sammen med Margrethe går han på leting og finner skjulte trapper og hemmelige rom med bortgjemte bøker og papirer, bl.a. håndskrevne bøker om Daneveldet (en organisasjon som offisielt skulle vært oppløst under Erik av Pommern). Daneveldet er nå en liga, avslører nedtegnelsene de finner. Mange av Danmarks mektigste menn er nå medlemmer her. Mens Oxen og Margrethe leter rundt på slottet, blir de angrepet. Oxen klarer å gjemme unna en av bøkene fra samlingen. Da de senere kommer tilbake, er alt fjernet, bortsett fra boka Oxen tok hånd om. Denne gir han videre til en bibliotekar, i håp om at stoffet senere skal bli offentliggjort.
Boka slutter med en mottakelse arrangert av politietaten for å feire at saken er avsluttet. Oxen mistenker at den slett ikke er det. Mektige krefter vil dekke over det som egentlig skjeddele som rent hykleri, og da han skal motta en hyllest, sniker han seg isteden ut.
Boka er et angrep på maktforholdene i et land. Kanskje ikke særlig realistisk med alle mordene som skjer og alle hemmelighetene som avdekkes.

Dette er en noe annerledes kriminalroman. Årsaken til det er vel først og fremst hovedpersonen, de 10 år gamle jenta Ruby. Vi får et godt blikk i hennes i liv, i hennes tanker og følelser. Originalt er det at hovedpersonen verken er gjerningsperson, etterforsker eller mordoffer. Etter hvert skal det vise seg her at jenta helt uvitende blir brukt som et slags agn for morderen.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlingen er lagt til et lite forblåst sted ved den engelske kysten. Her har liver nærmest gått i stå etter at stedets skipsverft måtte stenge. Rubys far samt en masse andre menn ble da oppsagt. Nå har John Trick gått uten arbeid i 3 år. Den lille familien må da klare seg med det moren tjener. Hun er den ansvarlige i familien, ofte må hun mase for å få mannen til å hjelpe med den minste ting. Ruby er i en alder mellom barn og ungdom, og hun er i en situasjon der hun må velge mellom lojalitet til faren eller til moren. Ruby velger faren. Samværet med ham fortoner seg på mange måter som en lek. De to har hemmeligheter sammen, og han tar henne med ut på spennende oppdrag. John Trick kler seg ofte ut som cowboy og treffer likesinnede på den lokale kaféen. Dette synes Ruby er spennende. Om kvelden tar han ofte datteren med på bilturer i omegnen. Enslige. Unge kvinner som går langs veien får gjerne tilbud om gratis skyss. Når kvinnene ser at mannen har med seg datteren sin i bilen, aner de bare fred og ingen fare. Sannsynligvis tror de at alt er i orden når han senere kommer forbi og er alene i bilen. Så skjer det to ganger at unge kvinner blir overfalt av en maskert mann. Han truer dem til å kle av seg alle klærne og deretter ringe hjem og fortelle sin mor hva som er i ferd med å skje dem. I begge isse tilfellene klarer kvinnene å unnslippe, men fra og med det tredje offeret lykkes det morderen å gjennomføre hele planen sin. En av kvinnene som blir drept er Rubys lærerinne. Klassen har drevet med et dagbokprosjekt. Elevene har skrevet ned hva de har foretatt seg hver dag Noe av det Ruby har notert, uroer lærerinnen. Etter hvert begynner også Ruby å ane sammenhenger, bl.a. ser hun at flere av de drepte kvinnene tidligere har sittet på med henne og faren i bilen.

Boka ender opp med en høyst dramatisk scene. Et voldsomt uvær herjer med storm og kraftig regn. Havet velter inn over land og bryter seg inn i husene. Ruby våkner opp om natten og oppdager ødeleggelsene. Faren er ikke hjemme, og Ruby trygler moren om at de må komme seg vekk før faren får tak i dem. (Her har vi allerede blitt fortalt om situasjoner der John Trick har mistet hvert snev av fornuft og blottet sin onde side). Ruby og moren vil prøve å komme seg opp til en høytliggende gammel hytte. Men plutselig er faren etter dem. Han har en revolver og truer dem. Ruby tror at den ikke er ekte, for det har han selv sagt tidligere. De delvis råtne gulvplankene i hytta brister, og faren blir hengende etter føttene Ruby får tak i revolveren og trekker av Hun blir selv svært forbauset over at den går av. Faren forsvinner i dypet, og Ruby kaster revolveren etter ham. Politiet som akkurat har skjønt sammenhengen, dukker opp. Ruby og moren forteller alt unntatt poenget rundt revolveren.

Sammenhengen i boka er god. Alt det viktige er i forkant solid begrunnet gjennom tidligere (første gang bagatellmessige) hendelser. Forfatteren er en mester i beskrivelser. Leseren rives med i skildringer av f.eks det trøstesløse været eller utbroderingen av en særdeles tilskitnet og uappetittlig leilighet. Også morsomme innslag finnes her. En av politifolkene, Calvin, er livredd for å gifte seg med kjæresten pga. alle bryllupsforberedelsene som må gjøres.

Lurer på det samme som deg. På slutten av boka skjer det noe helt spesielt ute på havet, har noen tanker om at tittelen har noe med følgende av denne hendelsen. Alt etter havet.

Hvilken sjanger ville du gitt romanen hvis du var forfatteren eller forlaget?

Det blir andre gangs lesing av "Og bakom synger skogene" - første bok i Trygve Gulbrannsens slektskrønike om familien Bjørndals liv i de dype skoger på Østlandet. Likte den særdeles godt første gang jeg leste den. I tillegg er det godt mulig at jeg finner meg en bra julenovelle på biblioteket.
God adventshelg til alle :)

"Hvis jeg har skuet lenger er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper"

Jeg har ikke lest så mange romaner i denne sjangeren, men i følge definisjonen til Store Norske Leksikon(snl.no), så innfrir forfatteren:

"Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk."