"Noen sier at myke pakker er kjedelige,men det er jeg ikke enig i. Ingen pakker er kjedelige. Det er jo det som er så bra med pakker. At bare fordi noe er pakket inn, så blir det spennende. Først når pakken er åpnet ser man om den er kjedelig eller ikke, og da er det ikke lenger en pakke. Derfor er det helt feil å si at myke pakker er kjedelige, synes jeg".
Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.
<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.
Jeg henvender meg til andre som har lest boka Filledokka av Daniel Cole. Selv orket jeg ikke å bruke for lang tid på den, og sitter derfor, irriterende nok, igjen med uløste spørsmål.(se bokomtalen min). Det virker som om flere har likt boka godt. Kan dere hjelpe meg med å oppklare det hele?
Visst er dette egentlig en svært god roman. Den er ordrik, nærmest en eksplosjon av ord. Samtidig er den svært fremmedartig fordi så mye av det som skjer og sies, er så fjernt fra vår (nordmenns) hverdag. Boka er tung å lese. Det er ikke så lett å få sammen heng i hendelsene og oversikt over personene. At de (personene) er så mange og at de har så fremmedartede navn, gjør det ikke lettere. Man blir lett rebet med under opplesinga av boka (jeg hørte den som lydbok). Likevel må man nærmest melde pass når handlingen skal gjenfortelles. Kanskje dette skyldes at handlinga appellerer mer til følelsene enn til intellektet.
To personer, begge kvinner, må sies å være hovedperson i hver sin del av boka. Først møter vi Anjum. Hun blir født inn i en muslimsk familie i Dehlis gamleby. Familien har allerede flere døtre og moren gleder seg over at den nyfødte er en gutt. Men til sitt sjokk oppdager hun at barnet har to sett kjønnsorganer – både mannlige og kvinnelige. Det tar en tid før hun våger å fortelle dette til mannen sin. I tidlig alder drar Anjum (som selv velger å leve som kvinne) hjemmefra, Hun slår seg sammen med noen andre transvestitter i et kollektiv som også fungerer som et slags bordell. Senere flytter Anjum inn på en gravplass der hun oppretter et pensjonat for folk som vil leve på sin egen måte. En av vennene hennes er en mann som kaller seg Saddam Hussain. Den tidligere irakiske herskeren er for ham et slags forbilde.
Dette er muslimer- mennesker som er i sterkt mindretall i India. Forfatteren , Arundhati Roy, har engasjert seg i kampen mot hinduene og deres kastesystem.
En del av handlinga i boka er lagt til Kashmirdalen i det nordlige India, et naturskjønt område, men også sted for langvarige konflikter. Siden delingen av britisk India har det vært uroligheter her, kniving mellom India og Pakistan, mellom hinduer og muslimer. I Kashmir levde også kvinnen Tilo og de tre mennene som var forelsket i henne. Tilo selv elsker Milo. Han er politisk aktivist og stadig på flukt.
Når det gjelder å gi denne boka terningkast, kan jeg ikke annet enn å melde pass. Etter språket å dømme er boka et mesterverk. Jeg syntes å høre opplesingen av boka. Men straks denne var slutt, satt jeg igjen med svært lite konkret stoff å formidle videre.
Kan man også si at bøkene har tatt overhånd hvis man føler en stor trang til å kjøpe bøker?
Tidsaspektet gjorde meg veldig forvirra også, men det bidro til at jeg ble mer nysgjerrig, og det var ikke før etter at jeg ble ferdig med boka og hadde reflektert litt at jeg skjønte opplegget. Så helt enig i det du skriver i det siste avsnittet ditt.
Lurer på det samme som deg. På slutten av boka skjer det noe helt spesielt ute på havet, har noen tanker om at tittelen har noe med følgende av denne hendelsen. Alt etter havet.
Hvilken sjanger ville du gitt romanen hvis du var forfatteren eller forlaget?
Det blir andre gangs lesing av "Og bakom synger skogene" - første bok i Trygve Gulbrannsens slektskrønike om familien Bjørndals liv i de dype skoger på Østlandet. Likte den særdeles godt første gang jeg leste den. I tillegg er det godt mulig at jeg finner meg en bra julenovelle på biblioteket.
God adventshelg til alle :)
"Hvis jeg har skuet lenger er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper"
Jeg har ikke lest så mange romaner i denne sjangeren, men i følge definisjonen til Store Norske Leksikon(snl.no), så innfrir forfatteren:
"Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk."