Bokelskere.no

Tusen takk for tipset, Ellen! Tror du min gutt på nesten fire er for gammel for Ludde-serien?

En søt liten bok om Saffy og hennes fargerike familie. Alle Saffys søsken er oppkalt etter forskjellige farger på foreldrenes fargekart, alle unntatt henne. En dag finner Saffy ut av at hun er adoptert. Den dagen bestefaren dør etterlater han seg ikke stort men alle barna har arvet noe, Saffy har arvet en engel, men hvor er den? Hun har vage minner om en engel i en hage fra hun var bitte bitte liten.

Etter å ha lest ca. 120 sider uten å bli engasjert i boken så ga jeg opp.

Denne boken kastet jeg meg over på en av sommerens varmeste dager. Slet litt med å finne noe som var fengende å lese i varmen tidilgere i sommer. Etter å ha begynt på flere bøker fant jeg endelig en som var jeg kunne kose meg med i varmen. Boken var perfekt da jeg trengte noe lettlest og underholdende. Jeg kommer garantert til å lese flere bøker i denne serien.

Jeg syntes Alkymisten var helt ok, men ikke noe mer enn det. Kommer neppe til å lese den igjen.

Fikk aldri helt taket på "Hässelby".

The Sandman falt dessverre ikke i smak hos meg.

Morsom bok som er skrevet på rim. Fireåringen elsker denne!

Djupt uenig igjen. Can skriver om noe viktig, så langt er jeg enig. Men han skriver rørende, berørende og med en patos som nok stammer mer fra Kurdistan enn fra Sverige. Jeg brukte noen titalls sider på å vende meg til adjektivene og, den som sagt litt fremmede patosen, men derfra og ut var boka en opplevelse. Jeg skjønner ikke hvorfor den skal sammenlignes med en roman, på samme måte som Åsa Linderborgs bok, opplever jeg den først og fremst som en fortelling om kjærlighet mellom forelder og barn

Nok en ungdomsbok i den paranormale sjangeren. The Awakening er bok to i Darkest Powers trilogien til Kelley Armstrong. Man suges inn i Chloes verden og blir meget frustrert da siste side er fortært og man har innsett at man må vente helt til mai 2010 for å få vite hvordan det hele ender.

I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.

Listen hos The Guardian.

Fortelleren veksler mellom flere av bokens hovedpersoner, noe jeg syntes fungerer fint slik at vi som lesere blir god kjent med karakterene i boken.

Canavan bruker en del tillagde ord i denne boken, noe som er litt irriterende. Litt av opplevelsen med en bok ødelegges om man må slå opp i ordlisten bakerst i boken til stadighet(selv om noen av ordene er mulig å gjette seg til). Jeg hørte på lydbokversjonen av boken og der kom ordlisten helt til slutt, det hadde det faktisk vært å foretrekke å slå opp i en bok.

Alt i alt god underholdning.

Denne boken elskes av mange men den var ikke for meg rett og slett.

Spennende ungdomsbok som jeg vil tro fenger mange av Stephenie Meyers fans.

Boken bygges opp sakte men sikkert, spenningen er alltid der men vi raser ikke av sted i en vill fart. Det er noen uventede vendinger i boken og det liker jeg! Boken har en utrolig spennende slutt, så hvis du bestemmer deg for å kjøpe denne boken bør du sørge for å ha bok nummer to for hånden også.

Les boken, den er utrolig god! Det er ikke uten grunn at engelske bibliotekarer i 2006 kåret denne boken til den boken alle voksne bør lese før de dør.

Bare hyggelig! Håper du liker den like godt som jeg gjorde.

Sakte men sikkert gir Zafón fra seg små brikker til puslespillet i boken, mysteriet om forfatteren Julian Carax, som for leseren til å spekulere for seg selv og sender hovedpersonen, Daniel, videre i sin jakt for å få fullført dette puslespillet.

Jeg likte utrolig godt måten Zafón lar oss få bli kjent med hver og en av karakterene i boken. Man får et visst innblikk i livet og bakgrunnen til alle som er med i boken.

Jeg skal innrømme at boken til tider fikk frem et smil hos meg men ikke mer enn det. Hovedpersonen i boken er en usympatisk lystløgner i slutten av 20-årene. Dette var ikke en person jeg kunne kjenne meg igjen i eller sympatisere med, spesielt ikke siden hovedpersonen ikke utviklet seg noe gjennom hele boken.

Denne boken ble alt for langdryg for min smak. Keyes kunne fortalt samme historien på halvparten så mange sider.

Den eneste grunnen til at jeg tok motet til meg for å lese boken var fordi en blogger hardnakket påstod at om man ikke leste denne boken så gikk man glipp av en veldig god bok. Det kunne jeg jo ikke risikere, kunne jeg vel? La meg fortelle deg at jeg angret absolutt ikke på at jeg lot meg overtale til å lese boken. Dette var en av årets beste leseropplevelser.

Suzanne Collins har en måte å fortelle på som ikke er grotesk(det kunne jo vært rene skrekkromanen men det er ikke det). Handlingen i boken er ikke bare om elendighet og overlevelse, den handler også om familie, vennskap og kjærlighet.