Bokelskere.no

Selv takk, Harald. Ja, jeg gleder meg til å ta fatt på flere på listen. Kom gjerne med flere titler du mener hører hjemme her.

Siden jeg føler meg litt "skyldig" i denne avsporingen, har jeg tatt din oppfordring og samler alle forslagene i en liste. Så mange gode forslag at det tar litt tid, men listen kommer!

Håper det blir mer fart i diskusjonene om "din" bok, Allesjele. Uansett - boken har avstedkommet en fin diskusjon om tysk litteratur. Takk for det!

Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!

I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?

Denne klassikeren er hermed lagt til min ønskeliste. Tusen takk, gretemor!

Jeg har hatt denne boken på ønskelisten lenge. Nå rykker den sannsynligvis frem i køen. Takk!

Da er det vel bare å gå i gang med "An-Magritt" :-)))

Lykke til!

Siden jeg ikke kjenner deg og heller ikke vet hva du vanligvis leser, er det vanskelig for meg å si om «An-Magritt» er noe for deg. Men jeg synes du gjør lurt i å gi boken en sjanse! Lurt også å bare låne An-Magritt til å begynne med, så kan du se hvordan det går.

Jeg brukte ikke ordlisten mye (syntes det ble forstyrrende). Selv om jeg ikke er trønder, er ikke dialekten så ukjent for meg. Jeg har bodd lenge i Trondheim og har også vært mye på Røros.

Lykke til!
Hilsen Lillevi

Jeg har lest lite tysk litteratur selv, men siden du ikke har fått noen respons, får du mine anbefalinger.

Den tyske forfatteren Siegfrid Lenz (1926–2014) har skrevet flere svært gode bøker. Min favoritt er Tysktime, som vi har diskutert i flere omganger her på Bokelskere.no. Jeg liker også godt Ett minutts stillhet, en helt annen type bok, stillferdig, kort og lettere. (Dermed ikke sagt at «Tysktime» er tung.)

En eldre og glitrende forfatter er Erich Maria Remarque (1898–1970). Hans Intet nytt fra vestfronten er en nesten uutholdelig rystende skildring fra frontlinjen under 1. verdenskrig.
I Tre kamerater møter vi igjen noen av mennene fra «Intet nytt fra vestfronten». Boken forteller om hvordan denne mellomkrigsgenerasjonen sliter – skrevet med presisjon, varme og humor. Også en av mine favoritter.
Disse to bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre. Jeg leste «Tre kamerater» (som jeg tilfeldig fant i en feriebolig) først.

Håper du finner noe du liker, Vannflaske – og håper på flere tips!

Det handler antakelig ikke om din «kulturelle kapital», Vannflaske men om at boken er full av referanser til personer og hendelser, ukjente for de fleste av oss. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

I utgangspunktet har jeg trukket meg tilbake fra lesesirkelen, men så hadde jeg altså «Allesjele» på ønskelisten. Min motivasjon var nettopp å bøte på noe av det nevnte. Jeg har lest snaut femti sider, men melder som deg pass. Det er så mye jeg må slå opp for å for å få tak i tankerekkene. Slik situasjonen nå er, har jeg valgt noe lettere og mer medrivende.

Kan du vise til forskningsresultater som motbeviser for eksempel eksistensen av enhjørningen? Det er umulig for vitenskapen å bevise eller motbevise produkter av menneskets fantasi. Gud er et slikt «produkt», sant og nyttig for noen, usant og unyttig for andre. Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med slikt.

Ifølge min barnelærdom dreier det seg om nettopp tro. Ernst Orvil gir svaret; Gud eksisterer for dem som tror på ham, og eksisterer ikke for dem som ikke tror på ham (se diktet fra Ava). Det er hele poenget, så enkelt er det - med mindre du ikke aksepterer at andre tror noe annet enn deg.

Bør ikke du og Randi få et prisavslag!

Da dropper jeg kjempen (til fullpris!). Jeg er igjen enig med deg, "Resten av dagen" var i særklasse. Gleder meg til "krepsene".

Ja, enig med deg, Hilda. Og filmen - den hadde jeg tenkt se på din anbefaling. Men vips så var biblioteket stengt, her vi bor midt i "smitte-pølen" :-(

Har du lest En kjempe begravd? I så fall, hva synes du? Vurderer å bestille den sammen med Der krepsene synger, som jeg har fått anbefalt som både lett og god. Og det trengs jammen!

Jeg leste Gå aldri fra meg uten å vite noe om den på forhånd. Det gjorde opplevelsen kanskje enda sterkere. Disse små dryppene som hinter om at noe ikke er som det skal være; «donasjoner», «omsorgspersoner» (som åpenbart ikke er vanlig helsepersonell), «formyndere» (ikke lærere), «den mulige», mv. Den langsomme og gradvis avdekkingen av hva disse tilsynelatende normale ungdommene er utsatt for. Kontrasten mellom det vi lenge tror er et vanlig dagligliv på en kostskole på den fredelige britiske landsbygda, og dette grøssende vi tidlig skjønner er under oppseiling. Hadde jeg på forhånd visst at boken var klassifisert som en dystopi, hadde jeg gått glipp av noe av denne spenningen, og sannsynligvis ikke lest den (en sjanger som ikke tiltaler meg).

Tusen takk for din fine omtale, Randi. Enig med deg - nydelig, presis og øm skildring av et tett mellommenneskelig samspill. Og en advarsel. Terningkast 6.

Boken er ikke umulig å få tak i, og du har ingenting å beklage :-)
Ark nettbokhandel og flere Ark-butikker har den (de kan bestille om de ikke har den inne).
Dessuten er den å skaffe på biblioteket. Om ikke ditt bibliotek har den, er det bare å sende en epost og be dem bestille fra et annet bibliotek. Det gjør jeg stadig vekk, og det fungerer utmerket.

Gratulerer med seieren!

Merkelig. Når jeg søker, får jeg opp at Ark nettbokhandel har den i salg.
Ellers har jeg faktisk bestilt den gjennom mitt bibliotek. Jeg bare sender dem en epost, så bestiller de bøker de ikke selv har, til meg fra et annet bibliotek.
Jeg synes boken høres interessant, selv om jeg ser at anmeldelsene er nokså varierte.

Takket være ditt forslag i lesesirkelen, Hilda er jeg også i gang med Gå aldri fra meg av Ishiguro. Jeg har ikke lest mange sider, men noen bøker griper nesten umiddelbart fatt i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok! Jeg ønsket meg den i bursdagsgave og håpet den skulle gå seirende ut av avstemningen. Bare ett av ønskene ser ut til å gå i oppfyllelse. Synd.

Vi har tidligere lest Resten av dagen av samme forfatter i lesesirkelen. En meget god bok! Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Dette var jo litt morsomt (egentlig det motsatte) – at Fosnes Hansens gjennomføringsevne ikke er helt å stole på. Det underbygger min beslutning om å ikke gi denne forfatteren flere sjanser. Jeg har kun lest «Salme ved reisens slutt» og husker at jeg likte den. Men nå har jeg altså opplevd, igjen, at nye, høyt kritikerroste bøker ofte ikke holder hva de lover.

Takk for tilbakemeldingene, Marit og Bjørg.

God ide, dårlig gjennomført

Det begynte så lovende – og endte i et langtrukkent gjesp. Fosnes Hansen har skrevet et slags eventyr; mye spøk og moro mot et brutalt bakteppe. Mennesker og dyr snakker sammen, alt er besjelet, fra aviser til lenestoler, selv vorten på vaktkommandantens nese legger seg borti sin verts anliggender. Og et attentat eller opprør er under oppseiling. Mennesker er ikke de de gir seg ut for å være, og bestialske mord skjer. En god opptakt til en ellevill historie.

Baksideteksten presenterer boken som en thriller og en komedie. De omkring hundre og femti første sidene (av 454) moret meg og pirret min nysgjerrighet. Jeg humret over tøyseord og snedige formuleringer, bruken av vår tids slang i en åpenbart fjern fortid, en ram samfunnskritikk, og jeg lot meg sjarmere av katten. Men det holder ikke å bare holde på i samme dur side etter side! Boken mangler et driv, en spenning eller entusiasme som gir deg lyst til å lese videre. De stakkars menneskene vekket så godt som ingen følelser i meg (kanskje med unntak av den yngste gullmakeren). Det aparte samfunnet skapte minimalt med bilder eller fantasier. Selv om det skjer både det ene og det andre, kjentes det som forfatteren bare tråkket rundt i den samme grøten (om jeg kan si det sånn). En lek med ord kan være morsom og givende, her ble den etter hvert mest kjedelig og uttværende. Så mange gode anmeldelser, og en bok jeg til slutt kjempet meg gjennom bare for å fullføre.

Et lite irritasjonsmoment; Fosnes Hansen avslutter alle kapitlene med Men, og lar første setning i neste kapittel ta tak i dette men’et. Det fungerer fint der men’et er et reelt men (dvs. at det som kommer, står i motsetning til det foregående). Men i de fleste tilfellene er Hansens men bare en effekt, overflødig og irriterende.

Terningkast tre eller fire, jeg greier ikke å bestemme meg.
PS: Så tok jeg en beslutning likevel, muligens vel streng.

Ikke vet jeg. Men det ene står ikke i motsetning til det andre (ønsket om å forbedre verden – og å forbedre seg selv).

Fikk meg en god latter av «definisjonen» av subjektivitet. Er notert.
Piet Hein er uovertruffen!