Lena skal starte på nytt. Hun og familien har flyttet fra Horten til Oslos beste vestkant. Et år for sent skal hun begynne på videregående. Det fine er at hun ikke kjenner noen, og ingen kjenner henne. Livet i Horten må glemmes, og ingen på den nye skolen må få vite hva som skjedde.
To av elevene i klassen kjenner hun likevel til. Det gjør resten av landet også; kronprinsen og tvillingsøsteren. At Lena og kronprinsen etterhvert faller for hverandre, byr på flere problemer. Kalle er opptatt av ærlighet, men Lena tør ikke å fortelle om de ulike hemmeligheten hun skjuler.
Jeg skal innrømme ar jeg var skeptisk. Boka har blitt hauset opp, jeg er ikke i målgruppa, og jeg trodde det hele kom til å være platt og enkelt. Grunnen til at jeg leser likevel, er at den er månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Nok en gang har Caroline truffet blink! Boka tok meg med storm fra første side omtrent. Språket er tilpasset ungdom, men det er godt skrevet, og slett ikke som jeg fryktet. Spørs om jeg må kaste meg over oppfølgeren også.
Bokas hovedperson vokser opp i Bærum på 70-tallet. Hverdagen virker normal og vanlig, men er det ikke. Han pirres av det ulovlige, både tyveri og overgrep. Overgrepene han utsettes for, virker ubetydelige for ham, for han hadde jo kontroll. De er heller ikke hovedfokus i historien.
Får ikke helt taket på hovedpersonen. Han virker usympatisk, og har ingen forklaring på hvorfor han stjeler penger. Han blir mistenkeliggjort av familien, men de gjør lite med det, noe som er lite troverdig med tanke på summen han stjeler.
Som voksen, prøver han å sette ord på alt dette, og fjerner det meste av skylden. Her blandes syndefallet inn, og det er litt ullent.
Godt språk, men det er lett å miste tråden.
Boka fikk strålende anmeldelser, og den ble nominert til Brageprisen. Så kommer sjokket - forfatteren fikk selv en overgrepsdom i 2003. Forlaget valgte dermed å bryte samarbeidet, og boka trykkes ikke opp i nytt opplag. Kontroversiell, og leses med andre briller av de som vet bakhistorien.
Om jeg husker det skal jeg si noe om det. Så langt virker den litt ubehagelig/creepy så jeg er spent på hvordan det utvikler seg. Hun skriver godt synes jeg.
God kveld :)
Sånn!! Tur er gått og formiddags fortært så nå skal jeg åpne ny bok lånt i går. Samanta Schwebelin: "Kentuki". Egentlig var jeg på jakt etter en annen men den hadde de ikke inne, så da ble det denne. Lånte også Margaret Atwood "The handmaid's tail" gjort om til tegneseriebok, så veldig artig ut...har faktisk ikke lest noe av henne så da kan denne bli en myk start.
Og 150 sider på en dag er jo helt strålende! Jeg leser ikke så fort så 50 sider i gjennomsnitt er nok mitt nivå.
Ha en fortsatt god søndag.
Ser at du ettersøker bøker av Kawabata oversatt til norsk. Jeg leser "Kyoto eller De unge elskende i den gamle keiserby". Den er oversatt av Inger Inadomi og utgitt på Gyldendal i 1969.
Skjønn poetisk stemning og den stillheten som du nevner er også fremtredende her.
(Ser jo at dette er en 11 år gammel post men det kan jo være aktuelt allikevel.)
Nå er jeg litt usikker på hva du mener? Forfatteren heter vel Vivian Gornick?
Det stemmer! Du må ha gitt din stemme til minst to ulike bøker.
(Det lar seg heller ikke gjøre rent teknisk å gi to stemmer (Godt sagt) til én bok eller ett innlegg.)
Bare en liten presisering når det gjelder å gi og fjerne stemmer - før valget avsluttes må du ha stemt på minst TO bøker.
Du kan altså ikke bare gi din stemme til den boken du selv har foreslått, eller én annen for den saks skyld.
Rita og Alfred Allmer bor idyllisk til ved fjorden. Sønnen, Eyolf, er ni år, men kan ikke leke som andre barn. Som liten ramlet han ned av et bord, mens foreldrene hadde en hyrdestund. Etter ulykken, ble han delvis lam, og humper rundt på en krykke. Alfred tok hendelsen svært tungt, og fjerner seg mer og mer fra Rita.
Allerede mot slutten av første akt, tar det av, og boken ligger godt an til å bli en av mine Ibsen-favoritter.
Coopers Chase er en seniorlandsby i Kent. Den er luksuriøs, og den nedre aldersgrensen er 65 år. Fire av beboerne har dannet en klubb - Torsdagsmordklubben. Ron er tidligere fagforeningsleder, og var ganske kjent i sin tid. Ibrahim er psykiater, Joyce sykepleier, og Elizabeth er omgitt av mystikk. Det sies at hun muligens har vært spion, men det er ikke godt å si. Hver torsdag møtes de for å diskutere uløste mordgåter. De har løst flere, men det er ganske frustrerende å ikke får gjort noe med det. Sakene er stort sett foreldet, og de har uansett ingen myndighet. Da det blir begått et mord i nærområdet, er de i fyr og flamme - spesielt Elizabeth. Denne muligheten skal de ikke la gå fra seg. Med list, bekjentskaper, og kløkt gyver de løs på saken. Det lokale politiet blir tatt på sengen av de ivrige pensjonistene. Hvor får de all informasjonen sin fra?
Koselig og humoristisk krim, full av underlige karakterer. Underholdende og annerledes. Forfatteren har røpet at det i hvert fall kommer én bok til.
Det er sjelden vindstille på Shetland, men denne morgenen virket vinden fornøyd med å hviske, og sjøen lå stille bortsett fra noen små bobler av hvitt skum i vannkanten.
Hirka, 15 vintre, har alltid visst at hun var annerledes. Hun manglet hale. Far har fortalt at ulvene bet den av da hun var spedbarn. Da hun får høre sannheten, nemlig at hun aldri har hatt hale, snus verden på hodet. Far laget arret for at det skulle bli lettere for Hirka, men nå er hun odinsbarn, og det er det verste noen kan være. De hører til på den andre siden. Etterhvert skjønner Hirka at livet hennes er i fare. Hemmeligheten hennes er verdt å drepe for.
Første bok i trilogien om haleløse Hirka. Bøkene har høstet lovord over hele linja, men jeg synes universet er vanskelig å bli klok på. Hva de ulike begrepene betyr, forblir uklart lenge, noe jeg synes er rart, for dette er en ungdomsbok. At det er noe mystikk i en fantasy-bok, er jo innafor, men når ting bli såpass uklart, tror jeg flere gir opp. Spenningen tar seg heldigvis opp, og det blir en god leseropplevelse. Kommer til å lese de to neste bøkene også.
Lesesirkelen har vært en berikelse. Tusen takk til alle for interessante og fine diskusjoner - og en spesiell takk til deg Kjell for din gode måte å lede oss på. Takket være lesesirkelen har jeg lest mange bøker jeg ellers ikke hadde lest, blitt kjent med nye forfattere og fått utvidet min horisont. Jeg er glad jeg har vært med på dette - så gjenstår å se hva som skjer videre.
Det er ikke første gang Nesbø tar for seg overgangen mellom barn og ungdom men det som skiller ham fra andre forfattere som gjør det samme er at det aldri føles teit eller kleint når historien er ført i hans penn for han har en egen evne til å lage spesielle stemninger og det oppstår nærmest umiddelbart en kontakt mellom meg som leser og bokens hovedperson uavhengig av hvor stor aldersforskjellen mellom oss måtte være. Jeg leste forfatterens debutbok Skårgangar like før jeg begynte på denne og må si jeg ble veldig imponert over forfatterens evne til å formidle en god historie hvor det ikke er så mye ytre handling men hvor han likevel sier mye gjennom helt enkle hverdagslige scener. I debutboken er det Johannes som er hovedperson og vi blir kjent med ham gjennom hans egne men også andres øyne. Der var det også mye natur og menneskelige relasjoner og forfatteren gjorde bruk av dyr i metaforene sine. En bok jeg definitivt skal kjøpe for å ha i hyllen.
Jeg vet at han tidligere har blitt sammenlignet med både Tarjei Vesaas og Torborg Nedreaas og det kan jeg godt forestille meg selv om jeg ikke har lest så mye av de ennå.
Selv fikk jeg veldig Jon Fosse vibber mens jeg leste Skårgangar så det er ingen hvem som helst denne karen sammenlignes med. Det er noe med språket,miljøet rundt og selve historien som gjør at det føles som jeg trer inn i en helt annen tid, så også i denne nyeste,Varme og vatn.
Jeg kan ikke snakke om en bok av Nesbø uten å nevne det nydelige og poetiske språket,det er en ren fryd å lese. Når han i tillegg klarer å snekre sammen en historie som engasjerer til tross for at det meste er pakket inn i trivielle hverdagslige scener så er det veldig imponerende. Men så elsker jo jeg slike bøker.
Nå er dette på ingen måte en ungdomsroman selv om vi her snakker om en usikker tenåringsgutt som skal finne sin plass i verden og i forhold til andre rundt ham,for dette er gjenkjennelig selv for en godt voksen dame som meg.
Det er også noe med måten Nesbø skaper karakterene sine på som fascinerer meg for han får så godt frem følelsene deres og han behandler dem med den største respekt. Den nervøsiteten og usikkerheten Lars følte på underveis kjente jeg også på mens jeg leste. Men også dette med følelsen av å tre inn i en helt annen tid er så fascinerende med bøkene hans. Jeg ser frem til flere bøker av Nesbø så jeg håper han har planer om flere.
Les gjerne hele omtalen min her.
Jeg gikk innom mammut i dag men kun en kort visitt, jeg holdt på å avgå av varme og med munnbind peste jeg omtrent som en flodhest! Fant ikke annet enn en slags fagbok: "snakk levende engelsk" fikk følelsen av at det var noe for meg.
På lesefronten er jeg i siste del av boka " Landsbyen" av Juli Zeh, skal bli godt å bli ferdig for nå har det blitt litt vel mye av denne landsbykonflikten. Var nødt til å begynne på en bok av Joseph Roth " den falske vekten" som motvekt( hehe) og det er så deilig å lese noe så bra ved siden av!!! Han skal jeg lese mere av.
Kos dere med lesingen og resten av helgen
De fleste dør uten engang å ha erfart så mye som et korn av sannhet om seg selv. Kanskje erfarer de det i den andre verden. Men noen er ennå i dette livet forunt å bli klar over hva de egentlig er. De blir vanligvis helt plutselig klar over det, og de blir ordentelig forskrekket. Til den type mennesker hørte justermester Eibenschütz.
Starr er 16 år. Hun går på privatskole, og er den eneste svarte jenta der. På skolen har hun venninner, men de kjenner kun en side av henne, for oppførselen på skolen, skiller seg fra oppførselen hjemme. Der snakker hun slang, og skiller seg ikke like mye ut. Hun lever egentlig to separate liv, og det har gått ganske greit, men så blir alt annerledes. Barndomsvennen, Khalil, tilbyr henne skyss hjem fra en fest. Da Starr ser blålys bak dem, husker hun reglene foreldrene hadde innprentet henne hvis hun skulle bli stoppet av politiet. Forholde seg rolig, ikke skjule hendene, gjøre som du fikk beskjed om. Starr håper at Khalil også har lært disse reglene, men noen minutter senere er tragedien et faktum.
En veldig aktuell historie om rasisme, vold, hjertelag, ærlighet, og intelligens. Lettlest ungdomsbok, men vel verdt å lese også for voksne. Rå og hjerteskjærende.
Tusen takk for en opplysende og interessevekkende omtale. Applaus til deg!
Felicia, 18 måneder. Offer for to voksne mennesker som ikke skulle hatt barn. Snart måtte du ha sertifikat for å kjøre gressklipper. Men ikke for å ha ansvar for et lite vesen, fullstendig avhengig av deg.
Nettopp fått boken inn dørene her. Gleder meg til å lese etter denne fine omtalen! :-)