Når en biografi skal skrives vil jeg tro forfattere generelt ønsker å gi en fremstilling som er nøytral og ærlig, og at det klargjøres tydelig for de deler av biografien som bygger på antagelser eller usikre kilder.
Gjelder biografien person (eller sak) som fremdeles er i live er vel kildematerialet som regel såpass tilgjengelig og omfattende og derved også etter-kontrollerbart, at unøyaktigheter her raskt vil bli påpekt og debattert.

Annerledes stiller det seg nok for det som kan kalles historisk biografi, som f.eks. biografien om Holst.
Her er de aller fleste "samtidige vitner" døde og det bevarte skriftlige materiale komplekst.
Dette åpner for å vri biografien i forskjellige retninger om forfatteren skulle ønske det, uten direkte å kunne anklages for løgn eller å oppfattes som åpenbar tendensiøs.
Desto større ansvar hviler da på forfatteren til å være tydelig når det er knyttet tvil til opplysninger og kilder som benyttes i biografien og i tillegg trekke fram informasjon som kan gi støtte til alternative forklaringer.
Her mener jeg forfatteren Sigrun Slapgard gjør en forbilledlig jobb!

Historien om Holst er nesten for utrolig til å være sann. Men; måten Sigrun i samarbeidet med barnebarnet Ole Holst, skritt for skritt bygger opp fortellingen om Wilhelm Holsts aktiviteter i Spania i førkrigsårene og senere som motstandsmann og hemmelig agent i Frankrike under Nazi-Tysklands fremmarsj fremstår som så nøkternt og redelig fortalt at jeg tenker; nærmere sannheten kommer vi ikke.
Formen i boka er for det meste direkte og fri for særlige superlativer. Er det sakprosa det heter?
Av og til unner Sigrun seg imidlertid en viss frihet til å komme med litt mer subjektive oppfattelser og vurderinger. I disse deler av biografien får vi da en helt passe dose med vakker prosa som kan nytes i fin kontrast til den ellers stramme stilen til boka.
Etter å ha lest boka var jeg nesten skamfull over hvor lite jeg visste om borgerkrigen i Spania, om Franco og hans da allierte Italia/Mussolini og Tyskland/Hitler herjinger. Og om Europas inkl. Norge (og USA's) unnfallenhet til å hjelpe sivilbefolkningen ved å snu ryggen til Francos herjinger. Forbløffende å lese at i Norge ble de som frivillig søkte å hjelpe kvinner og barn der nede straffeforfulgt.
Denne boka er selvfølgelig først og fremst en biografi, men beskrivelsen av miljøet og forholdene rundt Holsts aktiviteter er så observant og realistisk gjenskapt at den sannelig også tjener som en historiebok. Sigrun Slapgard og Ole Holst har her gjort en imponerende detektivjobb i å grave fram livs historien til Wilhelm Holst.
Jeg håper mange leser denne boka. Det er en overbevisende fortelling om en person som få har hørt om og noen tydeligvis helst ville glemme.
Applaus til Sigrun Slapgard.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Tusen takk for en opplysende og interessevekkende omtale. Applaus til deg!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hyggelig å høre, Lillevi.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Hilde H  HelsethEllen E. MartolJulie StensethGro Anita MyrvangRandi Annie FramnesHeidiLailakjell ktuhamreBerit RTone SundlandBjarne AashaugBeathe SolbergJakob SæthreGrete AastorpTine SundalKristinAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnneWangKarin BergGro-Anita RoenRasa ZiburkuteBirgitte Veland LarsenTjommiLilleviHarald KEmilie HoltenGroKarin  JensenInger Johanne SæterbakkSiljeLibraritas vVibekeHeidi BLasse SteinnesKristin AamodtHallgrim BarlaupDolly DuckSteinar JøsokIngeborg G