Bokelskere.no

Ja, du gikk ikke glipp av stort, selv om jeg har forstått at noen elsker boken.

Sarah og Clarissa vokser opp sammen, men utgangspunktet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Sarah er slave ved Allen-plantasjen, og Clarissa er datteren i huset. Cornelius er far til begge jentene, men det er kun Clarissa som er ektefødt. Da Clarissa gifter seg, blir Sarah gitt i gave til henne fra faren. Hun må flytte til en ny plantasje, og være Clarissas tjener, men Sarah har drømmer. Helt fra hun var ganske liten har hun fantasert om å rømme fra plantasjen, selv om det er strengt forbudt. Disse planene fører til uforutsette hendelser, og det får uante konsekvenser for både Sarah og Clarissa.

Lettlest om et kjent tema, men med en litt annen vri, der man får historien til både slave og eier.
Leses i Trondheim lesers leseutfording der temaet denne måneden er FNs bærekraftmål nr. 8 - anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Jeg har ikke allergi selv men flere i familien sliter nå med pollenallergi så vet hvordan man blir tappet for krefter. Godt at det skal regne da!
Jeg lånte akkurat nå en bok på libby: "The Paris library" av Janet Skeslien Charles. Godt å trene engelsken på bøker som ikke har så komplisert språk og at det ikke gjør noe om man ikke får med seg alt. Så den norske utgaven hadde fått noen 6'ere...bygger på en sann historie fra Paris under okkupasjonen.
Ellers leser jeg det samme som forrige helg.
Ha en koselig lørdag og søndag!

Du skal ha for i det hele tatt å ha fullført. Jeg begynte flere ganger på denne men kom ikke langt av sted før jeg ikke orket mer og avbrøt. Det er noe jeg sjelden gjør, men det kan se ut til at det kan ha vært et klokt valg.

I en forstad til Helsingfors er det fest i en av de flotte villaene. Bassen dunker, og i kjelleren blir ei jente gruppevoldtatt av fire gutter. Overgriperne kommer fra de øvre klasser, mens offeret hører til på motsatt side av skalaen. Da saken blir offentliggjort, gjør guttenes foreldre alt for å dysse det hele ned, og resten av samfunnet lukker øynene.
Seks år senere er det en av guttenes barndomsvenn som kommer i søkelyset. Han vil lage film om voldtekten, og den skal hete "Hvem drepte bambi?".

Alt dette høres jo både grusomt og spennende å lese om, men det er utrolig vanskelig å få tak på det hele. Det er mye repetitiv tekst, og det hopper veldig. Nesten halvveis i boka, er det kun ytterkanten av saken som er belyst. Mesteparten av handlingen til nå foregår i nåtid, og mye av det er uinteressant og fyllstoff, virker det som for meg. Andre del var noe bedre - en stund, men det varte dessverre ikke.

Boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2020, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Vet at det er mange delte meninger om boka.

Takk for invitasjonen Monica Carlsen! Jeg leser ofte bøkene som blir valgt både i den dystopiske og den "klassiske" lesesirkelen. Artig og lærerikt å følge diskusjonene også men jeg har aldri bidratt selv. Kanskje nå? :)

På gammelmodig nynorsk anno 1950, fortelles historien om den godlynte og naive presten, Charles Primrose og hans familie. Han, kona og de seks barna lever et godt liv i Wakefield. Den eldste sønnen er ferdig utdannet ved Oxford, og skal gifte seg med en prestedatter. Kvelden før bryllupet får Primrose vite at så og si alle pengene hans er tapt, og bryllupet blir avlyst av brudens far. Han vil ikke at datteren skal giftes bort til en fattiglus. Primrose søker seg til en landsby 70 mil fra Wakefield, og eldstesønnen sendes til London for å tjene til livets opphold. Prestefamilien synes de har fått et fint husvære, og stortrives på det nye stedet, men idyllen varer ikke evig. Prestefruen og de to døtrene vil gjerne opp og fram igjen, men hvem man kan stole på på veien dit, er noe uviss. Det viser seg at familiens naivitet ikke taler til deres fordel...

Dette er ikke akkurat en bok som står seg i dag, men den er til tider underholdende og lattervekkende.

Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese bøker fra listas start til og med 1799. Denne boka ble gitt ut originalt i 1766 under tittelen "The vicar of Wakefield".

Midt på natten isoleres Island fullstendig. Ingen nettilgang, telefonene er døde, radar og satellitter er ute av drift. Mest trolig er det et data-angrep eller noe teknisk som kan fikses ganske kjapt. Disse analysene stemmer ikke. Island er totalt isolert, og presidenten og statsministeren er utenlands. Alltinget må omrokere ministrene, og Elin Ólafsdóttir blir fungerende statsminister. Hun er ei tøff dame som ikke er redd for å ta utradisjonelle valg.
Vi blir også kjent med journalisten Hjalti, musikeren Maria, datteren hennes Margrét og en sauebonde som bor alene i ødemarken.

Skremmende og aktuell dystopi om hva som skjer når hverdagen til en hel nasjon snus på hodet.

Du skal ha en stjerne for at du fullfører en 400-siders bok du gir terningkast 1! :-))))

På familiegodset Rosmersholm, bor enkemannen Johannes Rosmers og den 13 år yngre Rebekka West. Hun pleiet Rosmers kone, Beate, før hun tok livet sitt i møllerfossen. Rosmers svoger, rektor Kroll, er en streng herremann, som nylig har engasjert seg politisk. Han vil de radikale til livs. Disse frisinnede menneskene har ingenting med å besudle de konservative. Da han nevner dette for Rosmer, får Kroll seg litt av et sjokk. Det viser seg at den tidligere pastoren, har forkastet sin tro, og står på de radikales side! Kroll har mistanker om at det er Rebekka som står bak. Som vanlig blir det drama når sannheten kommer for en dag.

Samtiden til Ibsen var ikke så begeistret for Rosmersholm, og det regnes også som det siste "politiske" stykket han skrev.
Det politiske tankegodset står seg godt så mange år etter. Gjemte hemmeligheter går heller aldri av moten.

Jeg avsluttet Eunsun Kim:"Nord-Korea, ni år på flukt fra helvete" i går kveld. Sterk historie. Har lenge hatt den på ønskelista mi og nå fikk jeg endelig lest den. Har funnet frem andre bøker med Nord-Korea som tema og vips ble ønskelista mi forøket...én bok lest, 5 nye inn!
Så har jeg lånt Hiromi Kawakami's nyeste" Så den store fuglen ikke tar deg" det er en dystopi som jeg så de skal lese i lesesirkelen her inne. Jeg leser som e-bok på bookbites.
"Uteboka" mi er en slags biografi om eksentriske engelske ladies. "Ladies" er tittelen skrevet av en svenske, hva het han igjen...noe på H.
Ha en super 1. Mai og helg. :)

Menneskene i disse 7 novellene, ønsker å gjøre gode ting, men aner ikke alltid hvordan de skal få det til.
En tannlege som er over gjennomsnittet opptatt av orden og hygiene, som ikke ser det samme i sin forholdsvis nye samboer.
En mor som tar med sønnen på telttur, selv om hun ikke akkurat har mye til felles med Lars Monsen.
En frisør som plutselig får barndommens mobber i frisørstolen.
En assistent som har meget urent mel i posen.

Det er så langt forstyrrende og fascinerende lesning. Godt skrevet med bra driv, og man blir både flau og sjokkert. Anbefales hvis du, som meg, ikke har lest/likt noveller. Disse treffer godt!

Ulla er snart 30 år, men bor fremdeles på hybel hos tante Hege. både moren og mormoren til Ulla var psykisk ustabile, og Ulla er ikke helt god hun heller. Etter en harrytur til Sverige med tanten og hennes venninne, forandres tilværelsen for Ulla. Hun blir kastet ut; tante Hege har fått nok. Ulla havner først på en lokal campingplass, og har forholdsvis rolige dager, men en dag kommer et foruroligende brev, og Ulla må dra. Hun har NAV-penger på bok, og hun er medlem av Naturvernforbundet. Nå skal hun til Finmark og redde Repparfjorden. Den er full av laks, men noen har bestemt at det skal dumpes gruveslam og gift i fjorden.

Boka er skrevet med snert og humor om en ung dame som ikke finner seg til rette hverken i arbeidslivet eller sosialt. Historien hennes er dypt tragisk, men Ullas måte å se verden på, blir også komisk.

Hvordan vil mennesket bli sett på i en fjern fremtid når vi som rase er forsvunnet? Hvordan vil en annen sivilisasjon vurdere og bedømme vår atferd og vår måte å leve på?

I «Legenden om mennesket» sitter hundene, de som har tatt over jorden, rundt ilden og forteller familiehistorier om disse skapningene som muligens levde på jorden for lenge, lenge siden. Hva er Mennesket? spør valpene. Hva er krig? Men noe sikkert svar kan ingen gi. Til tross for visse antakelser og teorier, menneskene kan ha vært mytologisk vesener og historiene rett og slett eventyr. Hundene vet ikke. Vi får ikke vite når disse historiene blir fortalt, ikke annet enn at de har blitt fortalt gjennom århundrer - eller er det årtusener.

Boken er bygd opp som åtte historier. I forkant av hver får vi en kort innledning, «Bemerkninger om første historie» osv. Disse bemerkningene gir uttrykk for hunde-fortellerens (eller er det robotens?) syn på historien som følger, og er interessante. Vi får ingen tidsangivelse for når historiene skal ha funnet sted. Et hint kan være at i en av dem er vi tilstede ved en gravferd i 2117. Vi er omkring den tiden da hundene mener menneskerasen ble hjemsøk av en katastrofe. Mennesket og hunden, menneskets beste venn, har holdt følge over en lang epoke; på et tidspunkt byttes rollene.

På den tiden historiene finner sted, har tenkende og snakkende roboter overtatt slavenes og tjenernes roller, televiseren gjør at folk kan møtes, ansikt til ansikt, selv om de befinner seg milevidt fra hverandre, utforskingen og befolkningen av verdensrommet er i full gang. I dag har vi roboter og såkalt kunstig intelligens, facetime og teams og liknende. Ukjent da Clifford D. Simak skrev «City» (originaltittelen) i 1952. Noen av fremtidsbekrivelsene har altså slått til, andre virker aparte, men hvem vet ... Litt artig er det at hundene har tradisjonelle hundenavn som Raggen, Lurven, Rusken, Trofast og Passopp. Det bidrar til bokens tidløshet.

Fremtidsbeskrivelsene er fantasifulle og morsomme i seg selv, men de er ikke poenget. Hensikten med dem er å skape et rammeverk for det jeg oppfatter som bokens hovedbudskap; en refleksjon over mennesket. De gir en nødvendig distanse for vurderinger av vår væremåte og vårt levesett. De inspirerer til tanker om tid og rom og ulike livsformer. Om hvordan vi kan være så sikre på at vår rase er den overlegne, vår verden den eneste.

Et par eksempler til ettertanke og inspirasjon:
«Hvor lenge har De tenkt å holde dette gående? spurte Miss Stanley, og hun bet ordene hissig av. (…) Han forsøkte å gjøre stemmen kjølig og rolig. «Så lenge det er nødvendig,» sa han. «Og så lenge det finnes håp.» «De vil altså fortsette å dømme dem til døden», sa hun (…) «Vi kan ikke tillate oss å være sentimentale, Miss Stanley,» sa Fowler og forsøkte å skjule sitt sinne. (…) Hvis vi klarer det til slutt, er prisen lav, selv om noen få mann dør. Mennesket har til alle tider kastet bort livet sitt på tåpelige ting, av tåpelige grunner. Hvorfor skulle vi da nøle med å la noen dø for en så stor sak som dette?» (side 98)

«Mennesket var engasjert i en vill kamp for makt og kunnskap, men intet sted blir det antydet hva han hadde tenkt å bruke det til, hvis han først oppnådde det.» (side 108)

«Vi lever i samme sekund hele tiden. Vi beveger oss fremover inni den sekund-parentesen, den bitte lille tidsenheten som vår spesielle verden har fått tildelt.» (side 186)

Simak skriver godt. Her er vakre og surrealistiske naturskildringer og rørende møter mellom dyr, roboter og mennesker. Simak har selv uttalt at boken er skrevet som en protest mot massemord og krig, og også som en higen etter en bedre verden.

Jeg er overrasket over at boken, som regnes som et hovedverk innenfor science fiction, har under tyve «følgere» her på bokelskere (er det sjangerbetegnelsen som skremmer?). Den norske oversettelsen fra 1968 ligger ikke engang i bokbasen. Dette er en bok som har tålt tidens tann og absolutt er relevant for oss i dag.

Sam Berger og Molly Blom, er politietterforskere som ble avskjedighet, og nå er de på flukt. Sam husker nesten ingenting etter en hjernerystelse, og når han våkner befinner han seg i en hytte langt nord i Sverige, og hele landskapet er snødekt. Molly prøver å få Sam til å huske, og langsomt kommer hukommelsen tilbake.
De har fått et hemmelig oppdrag, som har røtter tilbake i tid. Sam forstår ikke helt, for drapsmannen har sittet fengslet i åtte år, men nye bevis tyder på at han kanskje er uskyldig.

Det hele starter med en rekke løse tråder og ukjente navn. Boka er fortsettelsen på "Utmarker" som sluttet ganske brått. Etter ca. 60 sider blir det noe klarere, men synes det hele er ganske ullent og vanskelig å få tak på. Det løsner etterhvert, men det er tydelig at dramaet fortsetter i neste bok...

Hjemme hos Lydia, Sebastián, og den åtte år gamle sønnen, Luca, er alt klart for fest. Hele storfamilien er ute i hagen, der Sebastián griller. Luca er på badet, og moren er rett utenfor badedøra. Plutselig suser en kule rett forbi Luca, og deretter hører han et kuleregn fra hagen. Moren kommer løpende, og sammen gjemmer de seg i dusjen, mens resten av familien blir massakrert rett utenfor.
Sebastián er journalist, og har skrevet om et av narkokartellene i Acapulco. Betalingen er døden; for hele familien. Lydia vet hvem som står bak - den tidligere vennen hennes Javier, og nå må hun og Luca flykte. Får han vite at de to er i live, kommer han til å ta opp jakten.
Lydia har ingen plan, bortsett fra å komme seg ut av Acapulco. Senere bestemmer hun seg for at den eneste muligheten er nordover - til USA. Veien dit er farlig, men de møter også medmenneskelighet og barmhjertighet på veien både til fots, og med buss og tog. Hele tiden ligger frykten i bakhodet. Det blir en katt-og.mus-lek som enten ender i frihet eller død.

Spennende og godt skrevet bok, som har blitt henvist til krimsjangeren. Og det er jo mord og spenning, men tror ikke jeg vil karakterisere den som krim.

Det har også vært en del oppstyr rundt forfatteren, med tanke på at hun som hvit skriver om latin-amerikanske karakterer. Selv identifiserer hun seg både som "latina" og hvit. Jeg bryr meg egentlig ikke om den diskusjonen, for jeg synes at boken er drivende god.

Gjennom flere samtaler med forfatteren, forteller kong Harald om alt fra oppholdet i USA under krigen, kampen om å få gifte seg med Sonja Haraldsen, idretten, miljøvern, 22. juli-tragedien, likestilling, Forsvaret, familien, religion og koronakrisen. Det hele blir historien om Norge, og hvordan landet har utviklet seg fra kongen kom tilbake til hjemlandet som åtteåring, og fram til koronaen forandret alt.

Mye av stoffet er kjent, men det er interessant å lese om kongens egne refleksjoner rundt diverse temaer. Det er også en del bilder etter hvert kapittel som illustrerer den aktuelle samtalen.

Hei på deg Readninggirl20!
Etter en periode med "halvgode" bøker, ikke dårlige men når følelsen at du gleder deg til boka er ferdiglest kommer da er det ikke helt treff, så åpnet jeg min ønskelist/skal lese og startet nederst. Emmanuel Bove:"Mine venner", fra 1934 og Italo Calvino:"Stien med edderkoppredene" som var debuten hans fra 1947 men som først i 2018 kom på norsk. En stor forteller, endelig!!!!
God søndag til deg og dere andre lesere. Og flott dikt da Steinar Sæther.