Bokelskere.no

spennende, men amerikansk. Jegh synes etter hvert at det er samme oppskrift på de fleste am. krimbøker. Egenrådig men ærlig politimann, mye vold, gørr , noen ofre , litt intriger osv osv og det ender godt til slutt. Hvis noen kan hjelpe meg å finne virkelig orginale krimbøker hadde jeg vært lykkelig!

Ser frem til å lese :-)

Liv Helene Willumsen er en av dem her i landet som vet mest om disse tingene. Dømt til ild og bål handler om trolldomsprosessene i Finnmark og Skottland, men Willumsen kjenner sannsynligvis også til prosessene ellers i Europa. Mener hun er ved universitetet i Tromsø. Kanskje du kan henvende deg dit.

Et interessant og brutalt tema.
Håper du finner det du leter etter.

I fortidens England, har biologen William en plan om å lage en ny type bikube, som skal gi ham og familien ære og berømmelse.
I nåtidens USA, kjemper birøkter George for å holde hodet over vannet når tidene endrer seg.
I framtidens Kina følger vi Tao som jobber med håndpollinering, nå da biene har forsvunnet, og hun prøver å lære sønnen mest mulig om tall og bokstaver, så han skal få en bedre framtid.

Lærerik, interessant og et tema som er brennhett!

Det ligger snublende nær å avskrive hele Peer som gal, stormannsgal i det minste. I dag hadde han vel fått en diagnose fortere enn svint (opptil flere er aktuelle).

Men Ibsen hadde neppe vært Ibsen hvis han bare ville vise oss en gal mann.

Det gyntske selv, absolutt verdt å grave dypere i.

Bra valg!
Jeg har en Aschehougs fontenebok fra 1965, pris kr. 8.50.

Min lille bønn er en lenger leseperiode (én uke ekstra?). Har det styggtravelt, og når denne boken først skal leses, bør man vel gi seg god tid. En krevende bok.

En stjerne til trøst!

Intrikat- spennende på hver eneste side, alle ballene taes ned- flott persongaleri ( den eneste jeg ikke får helt tak i er mor til ANN)Jeg har nikoset meg med bokenAnbefales !

Hadde vi ikke en gang en regel som ga lesesirkelens leder dobbeltstemme i slike situasjoner (altså stemmelikhet i annen valgomgang)???

Jeg synes det hadde vært en grei ordning. Hva mener dere andre?

Ha ha :) Neida, jeg har fått den traumatiske opplevelsen på avstand. Men ... Jeg har nok lest min siste Fossum-bok dessverre. Hun blir rett og slett for høytflyvende for en jordnær gutt fra Lothepus-land.

Her er min anmeldelse av "På overflaten flyter vannliljene" (ekstern lenke)

Takk for at du bidrar til oppklaring, Ava!

Da tolker jeg det slik at Ingunns svar ligger nærmest (den gammelaktige grønnkledde representerer en form for samvittighetsnag, skyldfølelse) og at Peer ikke er helt skruppelløs.

Ha, ha, ja hvem er hun egentlig den gammelaktige kvinnen som bryter inn i Peers og Solveigs idyll? En sveket seterjente som har båret frem Peers barn og nå stiller han til ansvar? Nok en fantasifigur, en av Peers mange angster (hans dårlige samvittighet som Ingunn foreslår)? Eller rett og slett Dovrekongens grønnkledde datter!

Ibsen gir oss assosiasjonene – den grønne stakken og ølbollen (Dovrekongen nødet Peer til å drikke av en ølbolle, guttungen har med seg en ølbolle). Og ikke minst kvinnenes kryptiske utsagn:

«I høst da jeg fødte, holdt fanden om min rygg, så er det rimelig nok en blir stygg. Men dersom du vil se meg så ven, som før, skal du bare vise jenten derinde (Solveig) på dør, jag henne ut av sinnet og synet; -- gjør så, kjære vennen min, så mister jeg trynet!»

Her spilles det opp til det ujordiske og eventyrlige!

Matthews bror, Simon, har Downs syndrom, og dør da Matthew er 9 år. Moren takler dødsfallet dårlig. Matthew blir tatt ut av skolen mot sin vilje, og utvikler etterhvert en mental lidelse.
Som 19-åring, prøver Matthew å fortelle oss historien sin. Hva skjedde egentlig den dagen Simon døde?
Interessant historie om å leve med skyld og samtidig streve psykisk. Noe ujevn.

Hei Ingunn,

Jeg vet ikke om du så innlegget mitt om Mor Aases død lenger oppe i tråden.

Spørsmålet ditt «vil vi dø slik» er tankevekkende. I den grad mennesker får anledning til å reflektere over sin egen død, vil vel svarene være svært forskjellige.

Mitt poeng er at Peer følger sin mor den siste veien på en måte som er til hjelp for henne. At hans dikting (og virkelighetsflukt) gjør morens død lettere og roligere, tryggere, enn den ellers kunne ha vært. Det er slik jeg leser dette. Peer viser her én side av seg selv om jeg verdsetter.

Jeg likte kommentaren din om kvinnen i grønt og barnet. Ikke lett å skille virkelighet, drømmer og fantasier.

I siste liten hiver jeg meg på og foreslår Nostromo av den polskbritiske forfatteren Joseph Conrad (1857--1924). Av Joseph Conrad har jeg lest Lord Jim og Mørkets hjerte, begge så rystende at det gjør fysisk vondt å lese dem. Dette er en forfatter som kan skrive.

Nostromo er en lysere roman enn de to nevnte. Lettlest og velskrevet.

Nostromo er en eventyrer, vi følger hans gjøren og laden, gjennom en historie som rommer spenning, samfunnskritikk, kjærlighet og mye, mye mer.

Fra baksideteksten: «Her utvikler forfatteren sitt store tema om delaktighet, skyld og ansvar. Med sitt fengende persongalleri, sin politiske problematikk og sitt psykologiske og tekniske raffinement er Nostromo et av Conrads mest ærgjerrige verk, og plasserer som en av de første engelske modernister.»

Boken er kommet ut i serien Verdensbiblioteket.

Tusen takk for artikkelen av Vigdis Ystad. Den er til god hjelp under lesingen.

Tredje handling

Peer har møtt Bøjgen og kommer omsider hjem til sin mors dødsleie. Ystad skriver: «Angsten i møtet med Bøjgen har tilsynelatende gitt Peers eksistens en ny dimensjon av alvor. Men forsettene om å leve et liv i større oppriktighet og etisk forpliktelse er flyktige.» Ystad nevner noen eksempler på hvordan Peer fortsetter å vike unna vansker, før hun fortsetter: «Deretter kommer han til moren Aases dødsleie, men også her går han utenom utfordringene. Istedenfor å tale til henne i alvor, dikter Peer henne full av eventyr og vakre historier.»

Her følger jeg ikke Ystad helt.

Kunne Peer ha fulgt sin mor den siste veien på en mer trøstefull måte. I mine øyne er dette ikke en situasjon der Peer «går utenom utfordringene», men snarere handler riktig og godt. Hvorfor skal han «tale til henne i alvor» i hennes siste stund, når han kan hjelpe henne til en lett og god (så lett som mulig) død ved å dikte henne inn i eventyret. Kanskje er diktingen for Peer en flukt fra realitetene, men utfallet er like fullt godt. Gir Peer et forsonende trekk (og dem er det ikke mange av).

Jeg må føye til at Mor Aases død er så gripende vakkert skrevet, vi øyner både moren og sønnens angst, og kjærligheten mellom dem. Enda jeg har hørt dette flere ganger, ble jeg nesten på gråten.

Historieprofessoren William E. Dodd, får plutselig jobben ingen andre vil ha - USAs ambassadør til Tyskland. Året er 1933, og Hitler har nettopp blitt valgt til rikskansler.
Dodd hadde i sin tid studert i Leipzig, og likte både landet og menneskene. At han var kjent med Tyskland, og snakket språket, gjorde ham til en god kandidat.
Før Dodd og familien reiste, hadde det kommet flere brev med bekymringer for det som holdt på å skje i Tyskland, men ingen i USA trodde at det kunne være så ille. Turister ble skjermet, og kom begeistret hjem. Ingen hadde sett eller hørt noe ureglementert.
Dodd tok med seg sin kone og to voksne barn til Berlin. De ble umiddelbart fascinert av byen, og de høyerestående nazi-offiserene de møtte, likte de godt.
Men, etter en stund, oppdaget de jødeforfølgelsene og andre grusomheter som utspilte seg i landet.
Dodd sendte bekymrede meldinger hjem, men selv da Hitler innførte streng pressesensur, var det ingen som trodde på uhyrlighetene.

Interessant å lese om tiden da naziregimet tok grep om Tyskland, og denne boka er basert på vitnebeskrivelser og brev, så det er førstehånds informasjon fra innsiden.

Jeg hiver meg på. Kristiansen er en forfatter som absolutt bør hentes frem igjen.
Jeg har lest Klokken på Kalvskinnet og Jomfru Lide, likte dem godt og støtter helhjertet Hildas og annelinquas anbefalinger!

Lykke til!