I dyrets buk

beretningen om en amerikansk diplomatfamilie i Hitlers Berlin

av (forfatter), Lisa Vesterås (oversetter) og H.L.V. Siempre (oversetter).

Font 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.77 (13 terningkast.)

35 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis! Kjøp boka hos ark.no

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Font

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788281692091

EAN 9788281692091

Omtalt tid 1900-1945

Omtalt sted USA Berlin

Omtalt person William E. Dodd

Språk Bokmål

Sider 379

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 7 2 0 0 1

Bokomtaler

Sakprosa på sitt beste!

Erik Larson (f. 1954) er en amerikansk forfatter og journalist, kan jeg lese på bokas smussomslag. På Wikipedia kan man dessuten lese at han har en rekke sakprosabøker på sin merittliste. Forfatteren har også en egen nettside hvor han presenterer sine bøker - www.eriklarsonbooks.com.

"I dyrets buk" handler om William E. Dodd og hans familie i en fireårsperiode i mellomkrigstidens Berlin. Dodd var på den tiden historieprofessor, og det vakte oppsikt i USA da han ble utnevnt til ambassadør i Berlin. Hitler hadde tidligere samme år (30. januar 1933) blitt utnevnt til Rikskansler i Tyskland, men ingen tok ham helt alvorlig. Dodds mandat var å sikre at Tysklands gjeldsforpliktelser overfor USA ble ivaretatt. Dodd og hans familie hadde imidlertid ingen forutsetninger for å forutse hva de neste fire årene i deres liv skulle komme til å inneholde ...

"Én ting var å lese avisartikler om Hitlers ustadige oppførsel og brutale behandling av jøder, kommunister og andre opposisjonelle, for i USA var det en utbredt oppfatning at disse fremstillingene måtte være overdrevne, at en moderne stat umulig kunne oppføre seg slik. Men i Utenriksdepartementet leste Dodd den ene rapporten etter den andre der Messersmith beskrev Tysklands raske fall fra demokratisk republikk til brutalt diktatur. Messersmith sparte ikke på detaljene - hans tendens til å skrive langt hadde tidlig gitt ham kallenavnet "40-siders George". (side 41)

Like fullt konkluderte Messersmith i en av sine siste rapporter med at ledelsen i Tyskland med Hitler, Göring og Goebbels i spissen var i ferd med å bli stadig mer moderat. Dodd var derfor optimistisk da han takket ja til utnevnelsen og reiste til Berlin sammen med sin familie. Fordi han - i motsetning til sine forgjengere - ikke var født med en sølvsje i munnen, la han opp til moderasjon i ambassadens pengeforbruk. Til stor ergrelse for de øvrige ansatte ved ambassaden, som var vant til å bruke arbeidstiden til alt annet enn seriøst arbeid ... Dodd skulle derfor komme til å bli motarbeidet av sine egne. I årene som fulgte skulle dette også medføre at alle hans advarsler om de stadig mer brutaliserte forholdene i Tyskland ikke helt ble tatt tilstrekkelig alvorlig. Man likte jo ikke helt disse jødene og var dessuten engstelig for at USA skulle bli oversvømt av jødiske flyktninger. Derfor opprettholdt USA sine strenge kvoter for antall flyktninger de var villige til å ta i mot.

Dodd var frittalende og fra side 123 til 125 finner vi en dialog han hadde med Tysklands utenriksminister Neurath om "jødeproblemet" i september 1933.

"Neurath var enig i at Tysklands behandling av jødene var forstokket, og sa at hans departement var pådriver for en mer human tilnærming. Han hevdet å se tegn til endring. Så sent som den uken, fortalte han, hadde han vært på veddeløpsbanen i Baden-Baden, og tre fremstående jøder hadde sittet sammen med ham på podiet ved siden av flere regjeringstjenestemenn, og "det var ingen fiendtlige ansiktsuttrykk å se".

Dodd sa: "De kan ikke forvente at verden skal få et mildere syn på oppførselen deres så lenge fremstående ledere som Hitler og Goebbels står på talerstoler som i Nürnberg og kunngjør at alle jøder må fjernes fra jordens overflate."

Dodd reiste seg for å gå. Han snudde seg mot Neurath. "Kommer vi til å få en ny krig?"

Neutath ble nok en gang rød i ansiktet. "Aldri!"

Ved døren stanset Dodd og sa: "De forstår vel at Tyskland ville bli lagt i grus av enda en krig?"

Dodd forlot bygningen, "litt bekymret for at jeg hadde vært så frittalende og kritisk". (side 124 - 125)

Det var av største viktighet at Dodd ikke skulle bli kastet ut av Tyskland, fordi en isolasjonspolitikk ville få uheldige konsekvenser - samtidig som man ikke kunne sitte å se på alt det uhyrlige som skjedde rett foran øynene deres uten å reagere på et vis. I boka beskrives hvor vanskelig Dodd fant denne balansegangen, og hvor lite han egentlig oppnådde gjennom å opptre som et hederlig og skikkelig menneske. Vi får dessuten høre om datteren Marthas temmelig utsvevende liv, der hun tok for seg av den ene kjekke mannen etter den andre. I begynnelsen blendet av den glamorøse fasaden de høflige nazistene presenterte - inntil hun forelsket seg i russeren Boris og fikk et temmelig annet syn på det hele ...

Litt morsomt og interessant fant jeg beskrivelsen av et møte med den tyske forfatteren Hans Fallada.

"Besøket skulle ha funnet sted tidligere på året, men Fallada hadde utsatt det til mai fordi han var nervøs for mottakelsen av sin siste bok, Den som en gang har spist av blikkfatet. På dette tidspunktet var Fallada blitt verdensberømt for sin roman Hvad nu, unge mann?, som handlet om et strevende par under Weimar-republikkens økonomiske og politiske uro. Grunnen til at Fallada var så nervøs for Den som engang har spist av blikkfat, var at det var hans første større utgivelse etter at Hitler var blitt kansler. Han var usikker på hvordan han ble bedømt i Goebbels´Rikskammer for litteratur, som påberopte seg retten til å avgjøre hva som var akseptabel litteratur. I et forsøk på å gjøre boken mer spiselig, inkluderte Fallada et forord hvor han lovpriste nazistene for at de hadde sørget for at den forferdelige situasjonen boken kretset rundt, ikke ville gjenta seg. Selv forleggeren hans, Rowohlt, mente at Fallada hadde gått altfor langt, og fortalte ham at forordet "rett og slett virker FOR innsmigrende". Fallada beholdt det." (side 244)

Etter hvert som Hitler strammet grepet om Tyskland, delte forfatterne seg i to leire; de som syntes det var umoralsk å bli værende i Tyskland, og de som ble og ventet på bedre tider. Fallada valgte det siste - "et indre eksil".

"I dyrets buk" er en ytterst interessant beretning om en epoke jeg personlig synes det er skrevet altfor lite om. Mens markedet flommer over av bøker spesielt om andre verdenskrig, er det ikke ofte man kommer over en bok som beskriver hva som skjedde i forkant av krigen. Ekstraordinært interessant blir det når man kommer så tett på sentrum av verdensbegivenhetene som i denne boka. Det er mange paralleller i boka som stemmer meget godt overens med den fremstillingen Stefan Zweig i sin tid gjorde i sitt mesterverk "Verden av i går" - den kanskje aller beste boka jeg har lest i hele mitt liv, og som i disse dager er tilgjengelig i pocket fra Aschehoug forlag.

Erik Larson skriver svært godt, og måten han presenterer historiene på gjør at boka fremstår som den reneste pageturner. I bokas etterord forteller han om utfordringene han møtte på da han skrev boka. Berlin ble bombet så sønder og sammen i krigens siste dager at områdene hvor handlingen finner sted, ikke lenger eksisterer. For å danne seg et inntrykk av Tiergarten-distriktet i førkrigstidens Berlin måtte han derfor få tak i gamle kart og en rekke memoarbøker for å saumfare dem etter detaljer om dagliglivet i Berlin, skriver han på side 332. At det ligger enormt mye arbeid bak denne boka skjønner man når man studerer det rikholdige noteverket bakerst i boka - et noteverk på ca. 40 sider ... Like fullt hevder forfatteren at notene ikke er uttømmende.

Jeg vil påstå at denne boka er et must for alle med stor interesse for vår nære krigshistorie, og i særdeleshet med tanke på hva som førte til at Hitler, en underlig skrue av en mann, faktisk klarte å karre til seg makten i et land som Tyskland, og sette hele Europa i brann ... Og om hvordan det kunne ha seg at den skrekkelige behandlingen av jødene kunne finne sted og gradvis forverres til det helt ulidelige, uten at noen grep inn ...

Jeg mener at denne boka fortjener terningkast fem - et sterkt et!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Historieprofessoren William E. Dodd, får plutselig jobben ingen andre vil ha - USAs ambassadør til Tyskland. Året er 1933, og Hitler har nettopp blitt valgt til rikskansler.
Dodd hadde i sin tid studert i Leipzig, og likte både landet og menneskene. At han var kjent med Tyskland, og snakket språket, gjorde ham til en god kandidat.
Før Dodd og familien reiste, hadde det kommet flere brev med bekymringer for det som holdt på å skje i Tyskland, men ingen i USA trodde at det kunne være så ille. Turister ble skjermet, og kom begeistret hjem. Ingen hadde sett eller hørt noe ureglementert.
Dodd tok med seg sin kone og to voksne barn til Berlin. De ble umiddelbart fascinert av byen, og de høyerestående nazi-offiserene de møtte, likte de godt.
Men, etter en stund, oppdaget de jødeforfølgelsene og andre grusomheter som utspilte seg i landet.
Dodd sendte bekymrede meldinger hjem, men selv da Hitler innførte streng pressesensur, var det ingen som trodde på uhyrlighetene.

Interessant å lese om tiden da naziregimet tok grep om Tyskland, og denne boka er basert på vitnebeskrivelser og brev, så det er førstehånds informasjon fra innsiden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En meget interessant bok om William E. Dodd, amerikansk ambassadør i mellomkrigstidens Tyskland. Det er en historie om hvordan forholdene var i Tyskland på denne tiden. Hvis Dodd hadde blitt tatt mer alvorlig, hadde kanskje historien sett veldig annerledes ut.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Meget god bok dette. Kunne greit vært en av mine favoritter, men jeg er nok litt for lei av alle disse bøkene, vitnesbyrdene om nazi-Tysklands uhyrlige grusomheter, til at jeg setter denne boka i favoritthylla. Bortsett fra det, terningkast 6.

Jeg sier ikke mer om denne boken annet enn at forfatteren er den samme som skrev den like glimrende, Djevelen i den hvite byen. Et mesterverk jeg leste for ett eller to år siden. Erik Larson, en av mine favorittforfattere. Fyren er rett og slett genial!

I dyrets buk leste jeg senhøstes 2020. Covidhøsten 2020! Min november & desember-bok dette dystre pandemi-året. Og boka ble anskaffet svært billig på loppis ett eller to-tre år tilbake.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bøker som omhandler kriminelle hendelser som har skjedd i virkeligheten. Utstilte bøker i biblioteklokalene februar 2016.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Flammeskygger - roman" av Geir Stian Orsten Ulstein
  • "Duenes tunnel - historier fra mitt liv" av John Le Carré
  • "Agent Sonya - muldvarp og mor, soldat og spion" av Ben Macintyre
  • "Til Berlin faller - nordmenn i Det tredje riket" av Erle Marie Sørheim
  • "Lars O. Bru og havet - roman" av Morten Bjerga
  • "Motstanderens død - roman" av Hans Keilson
  • "Muren" av Don Winslow
  • "Jøder på vandring - essay" av Joseph Roth
  • "Hjemkomst" av Klay. Phil
  • "Det falne landet" av Patrick Flanery
  • "Den store flukten - historien om andre verdenskrigs dristigste fangeflukt" av Guy Walters
  • "Vekten av skyld - krigsminner i Tyskland og Japan" av Ian Buruma
Alle bokanbefalinger for dette verket