Bokelskere.no

rågod men nå synes jeg Patricia snart må få seg et liv Hun har jo ressurser til så mye mer enn å være en intelligent robot for K2 Dtville gi enda mer dybde og spenning om hiun fikk flere interesser -også menn

Stovner på 2000-tallet: vi møter de to ungdommene Mo og Jamal. Mo er skolelys, og "ordentlig" ungdom. Han håper å komme inn på Universitetet, og få stipend.
Jamal er stikk motsatt av Mo. Trives ikke på skolen, sliter generelt, og har litt for mye ansvar hjemme.
Begge to er med i et forskningsprosjekt, der hverdagen til ungdommer med minoritetsbakgrunn skal kartlegges. Jamal er mest med på grunn av premien. Deltakerne kan vinne en terrengsykkel og reisegavekort til en samlet verdi av 20.000 kroner.
Mo skriver mail til forskeren, på korrekt norsk, mens Jamal snakker inn på diktafon. Han holder seg til kebabnorsk.

Det hele virker meget autentisk, og det er interessant å se både likheter og forskjeller mellom guttene og livene de lever. Lærerik om integrering og livet til innvandrerungdommer.

Filmen ligger også gratis på YouTube i hele sin lengde...! Om man ikke har Netflix,da.

Om kanskje ikke direkte et årsskiftedikt, så noe å tenke på i hvert fall :-)

Det eneste riktige

Når klokken er 11 i Danmark,
er den 5 i USA,
10 i London, og 18 i Kina,
og 13 omkring Moskva.

Hvor er vi danske et udvalgt folk,
at vi netop er født i selve
det lille velsignede land, hvor klokken
er 11, når den er 11.

Piet Hein

Eleanor mener selv at hun har det helt fint, selv om kollegene ler av henne, moren skremmer henne, og det sosiale livet hennes er fraværende.
Hun bruker alltid de samme klærne på jobb. Skoene har borrelås. Lunsjen er alltid den samme, og hver helg konsumerer hun to flasker vodka.
Etterhvert får vi innblikk i hva som har skjedd med Eleanor. Det er dypt tragisk, men hun har det jo helt fint. Hun tror til og med at hun har funnet mannen i sitt liv.

Både fornøyelig, trist, og nydelig. Anbefales!

Jeg har landet på samme beslutning som Ingunn. Og i romjulen vil jeg lese julegavene mine :-)
Vi ses på nyåret. Lykke til med juleboklesingen!

Enig med deg! Det tok et par kapitler før jeg kom inn i boken, men den tok seg godt inn. Et artig tidsbilde fra provinsen, ført i en frisk penn (som du jo sier). Kanskje må man ha et forhold til Trondheim for å få fullt utbytte. Vaklet mellom 4 og 5 på terningen, men boken er underholdende, interessant og velskrevet, så jeg slår til med en 5-er.

Noe annet – jeg ser at du leser biografien om Cathinka Guldberg. Hva syns du om den? Har du lest "Rikke Nissen, i kamp og kjærlighet" av Berit Hovland og Kitt Austgard. Interessant og velskrevet. Anbefales.

Da forfatteren får vite at konas familie en gang bodde i Bandeklosteret i Trondheim, begynner han å skrive denne historien. Bandeklosteret var Henry Rinnans hovedkvarter. Han fikk bygget celler i kjelleren, og der ble fanger torturert og drept.
Stranger lar leseren få innblikk i Rinnans liv, som fra tidlig alder var preget av utenforskap og ydmykelser. Hvordan ble han som han ble? Og hvorfor velger en jødisk familie å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen?

Utrolig sterk og interessant om familien Komissar, Rinnan og dagens generasjon.

Boken er årets vinner av Bokhandlerprisen.

A christmas carol heter boka, det har du nok funnet ut for lengst men en Dickenselsker som meg kunne ikke la det stå åpent! God lesning!

Endelig i mål, jeg også. Dessverre var boken en skuffelse. Ikke direkte dårlig, men langt mindre engasjerende og tankevekkende enn jeg hadde forventet. Når sant skal sies, har jeg hatt lite kapasitet, så lesingen har blitt oppstykket. Men lell … Marits bakgrunnsinformasjon var til god hjelp, takk for den.

Som andre har vært inne på, fremstår boken dels som en rammefortelling for forfatterens tanker og refleksjoner, dels som en folkelivsskildring (som undertittelen lyder). Om det er tiden eller meg som har vokst fra de filosofiske betraktningene, vet jeg sannelig ikke. De inspirert i hvert fall ikke til så mye ettertanke. Flere har påpekt bokens grunnleggende negative kvinnesyn. Som Ingunn påpeker, må det ses i datidens lys. Mer problematisk synes jeg det generelt negative menneskesynet er. Bortsett fra hovedpersonene blir «den gemene hop» skildret negativt og fordømmende. Flere forfattere mestrer kunsten å skildre menneskers dårlige sider med forståelse og varme (kommer i farten på Dickens, Falkberget, Britt Karin Larsen). Her synes jeg Kazantzakis svikter. For meg er dette romanens største svakhet.

Jeg er glad for å ha lest boken som ga grunnlaget for filmen, og ikke minst inspirerte til musikken, som betød så mye for en hel generasjon. Det er ikke vanskelig å se bokens potensiale som filmmanus. Her er alle ingredienser. Selv om jeg her har lagt mest vekt på de svake sidene, triller jeg en 4-er.

En vakker og til tider sår novellesamling om blant annet det å bli eldre og som på en eller annen måte er ensom! - Anbefales!

Hele omtalen min finner du her

Vi er i Oslo mot slutten av 50-tallet. Maj har startet karriere, og har stadig dårlig samvittighet for alt hun ikke rekker. I tillegg har hun regnskapet til Røde Kors, som må gjøres på kveldene. Barna har blitt selvstendige, men må likevel holdes i tømme, men det er ikke alltid tid nok. Maj bekymrer seg for begge. Stine ber aldri noen venninner med hjem, og hun går alltid mellom de andre jentene, aldri med dem.
Jespers bestevenn, Jostein, har allerede begynt å jobbe, og han lokker Jesper ut på ville veier, men så treffes Jesper av Amors piler, nesten samtidig som han må være keeperreserve. 17. mai skal han spille piano for hele skolen. Maj er stolt, mens Jesper virker likegyldig. Så spiller Jesper sin første kamp...

Like fengende som første bok, og alt er tidsriktig og fjernt fra det livet vi lever i 2018. Det er bare å glede seg til neste bok.

Handlingen er lagt til månedene etter de tragiske hendelsene i første bok.
Maya og Ana rømmer til en liten øy for å få være i fred for mobben.
Peter Andersson kjemper for livet til Bjørnstad hockey, men kan han vinne?
En av lagets unge spillere har en hemmelighet, som neppe tåler dagens lys i det tøffe miljøet på det lille tettstedet.
Hockeysesongen nærmer seg, samtidig som rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser.
Makt og penger står sentralt når de to lagene møtes i første runde. Hvem overlever? Kan vennskap og kjærligheten trumfe hatet?

En fantastisk oppfølger, som får fram hele følelsesregisteret. Man blir både sint, fortvilet, glad, rørt og opprørt. Kleenex er en konstant nødvendighet.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken, Tone. Jeg har lest Olafsdottirs "Arr", som jeg likte svært godt. "Stiklingen" (underfundig tittel) er herved ført opp på ønskelisten!

svært lite original

Ja,denne likte jeg godt også! Jeg har hørt lydboken når jeg har vært ute på tur og det var nesten som å gå på tur med en venninne! Vemodig når den tok slutt

To barn bor i et hus i skogen med sin far. En morgen finner de ham død. Ingen av barna har kontakt med landsbyen i nærheten, og de blir rådville når faren ikke lenger kan fortelle dem hva de skal gjøre. Etter litt rådslagning blir den yngste igjen hjemme med liket, mens den andre går til landsbyen for å få tak i en kiste.
Alt barna har trodd om verden blir snudd opp ned. Ingenting er som faren har fortalt. Det hele er ganske skremmende for de isolerte søsknene.

Underlig språk og oppførsel, gjør meg nysgjerrig på hvordan det hele ender, og på hvordan det ble som det ble fra begynnelsen. Hvor er mor? Hvorfor isolerte faren barna osv?
Svaret er både tragisk og sjokkerende.

Rundt om i Kina er det såkalte omskoleringsleire. Der skal «forbrytere» jobbe for å bli bedre borgere.
I Sone 99, som er en av underavdelingene til en slik leir, jobber de med å så hvete, for deretter å gå over til stålproduksjon.
Barnet er sonens leder, og han gir en av fangene, Forfatteren, i oppdrag å skrive en bok. Den skal kalles Syndregisteret, og der skal Forfatteren liste opp alle som gjør noe ureglementert.
Fangene blir oppfordret til å tyste på hverandre, for muligens å oppnå frihet for seg selv.

Dette er en kraftig kritikk av undertrykkelsen under Det store spranget. Sterk kost, men noen ulne deler, som er litt rare. Verdt å få med seg likevel.
Boken er bannlyst i Kina.
Finalist til Man Booker-prisen i 2016.