Jeg har tre planer: lese Dickens i kronologisk rekkefølge...venter nå på Nicholas Nickleby fra bibben, lese H.C. Andersens eventyr og biografien jeg fikk til jul og den siste planen er innfallsmetoden! Det innebærer spennende anmeldelser her inne, noen av lesesirkelens valgte på sidelinjen og dykking inn i egen hylle! En plan til dukker opp når jeg skriver dette og det er å ha et gjennomsnitt på 3 bøker i måneden...er en sakteleser nemmelig! :o))
I det dansk-norske koloniriket Vestindia, bor Mihamy og datteren, Petronella, på plantasjen Falckenrede. Husets herre har tatt Mihamy som sin elskerinne. Petronella er resultatet.
Tiden går framover også her, og slavene har etterhvert fått mulighet til å kjøpe seg fri.
Mihamy øyner lykken når plantasjeeieren vil flytte henne og datteren opp til seg i hovedhuset, men kan deres kjærlighet overleve i dette strikte samfunnet?
Tredje bok i serien om det dansk-norske kolonistyret i Vestindia.
Synes denne var treg i forhold til de to første bøkene. Tok seg opp på slutten, og jeg ser fram mot neste bok.
Da har vi noe å se frem til!
Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.
I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.
Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.
Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger.
MULIG SPOILER
Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.
Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.
Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.
Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.
Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).
uvanlig plott spennende. Henne vil jeg lese mr ac
For en gangs skyld vil jeg si at du trygt kan se både film og musikal før du leser boken. Selv leste jeg «De elendige» etter å ha sett flere musikalske oppsetninger, og det ødela på ingen måte gleden for meg. Boken rommer så mye, mye mer. Og, som du sier, det kan være greit å kjenne de grove trekkene i handlingen før du leser.
En god bok – lykke til med lesingen!
Debutant! En stillferdig og fin roman om blant annet store tema som ensomhet,kjærlighet og død.
Handlingen er lagt til en by i Frankrike i mellomkrigstiden. Anbefales!
Hele omtalen kan leses her.
takk for tilbakemeldingen Jeg er gla for at andre oppfatter det på samme måten- blir jo usikker når hun blir så oppskrytt
Amerikanske Ruby faller for franske Michel, og etter at de har giftet seg, flytter de til Paris. Ruby har romantiske drømmer om å spasere på bulevardene med ektemannen, men da tyskerne invaderer Polen, blir drømmen hennes knust. Før de vet ordet av det, har tyskerne overtatt byen, og Michel begynner å oppføre seg merkelig, og er sjelden hjemme.
I naboleiligheten bor en jødisk familie, og Ruby blir fort venn med den unge datteren i huset, Charlotte. Ettersom kårene for jødene blir verre, lover Ruby at hun skal passe på Charlotte hvis det skjer foreldrene noe.
Den britiske flygeren Thomas, mister moren i et tysk bombeangrep, og bryr seg ikke lenger om hvordan det går med ham selv. Han har ingenting å leve for lenger, men så havner han i Paris og alt endrer seg.
Rørende og spennende historie.
Men hvorfor skal du "få bukt med dette etterslepet", Jostein? Er det ikke deilig å vite at du har et ulest bibliotek du når som helst kan forsyne deg av.
Vet ikke hvor mange uleste bøker det finnes her i huset. Ingen hast med dem; ser på dem som en skattkiste eller et "nødlager", alt etter som :-)
Naboen, og politibetjent William Souths beste venn blir funnet brutalt drept i sitt hjem. Offeret, Robert Gayner, var pensjonert lærer, og en stille og rolig kar. Han var en like lidenskapelig fuglekikker som William.
William, som skyr drapsetterforskning, blir tvunget til å bli med til åstedet. Det har nemlig kommet en ny kriminaletterforsker til Kentkysten, og hun vil ha med William. Alexandra Cupidi viser seg å være en dame som ikke gir seg så lett.
De finner få spor, men etter som etterforskningen går sin gang, kommer Williams fortid i søkelyset. Han har nemlig drept før, og hemmelighetene fra barndommen i Nord-Irland, vil han helst glemme...
Godt fortalt og lite "gørr". Hadde nok forventer litt mer trøkk, men.
Sterling Brooks har ventet utenfor Perleporten i 46 år. Han vet at han var altfor selvopptatt da han levde, men synes det er blodig urettferdig at skattesnyltere blir sluppet inn til St. Peter før ham!
Få dager før jul, får Sterling et oppdrag fra det himmelske rådet. Han skal tilbake til jorden for å hjelpe et menneske. Hvem det gjelder må han ta rede på selv.
Ganske fort skjønner han at det er syv år gamle Marissa som trenger ham. Hun er deprimert og lei seg. Faren og bestemoren har reist fra henne, og hun skjønner ikke hvorfor.
Det viser seg etterhvert at faren og bestemoren til Marissa skal vitne i en rettssak mot to mafiamedlemmer. De ble dermed tvunget inn i vitnebeskyttelsesprogrammet, for kjeltringene vil ha dem drept...
Sterling legger en plan, men vil den fungere?
Søt, liten bok.
Bestefaren til forfatteren, vokste opp i Lviv i Ukraina. Den gangen het byen Lemberg, og tilhørte Østerrike. Lwów og Lvov er den også kjent som, alt etter som hvem som hadde herredømme i byen.
De to jødiske juristene, Hersch Lauterpracht og Raphael Lemkin, bodde også i denne byen. Under andre verdenskrig jobbet disse to med å utvikle et lovapparat. Dette skulle straffe nazistenes overgrep i Nürnberg etter krigen.
Forfatteren jakter på sannheten om familien fra Lemberg. Som ung gutt, fikk han ingen informasjon, men som voksen får han rullet opp den grufulle historien, som lenge har vært bortgjemt og glemt.
Uhyre interessant og lærerik historie om både Nürnbergprosessen og mindre kjente nazister og den lille byen Lemberg/Lwów/Lvov/Lviv.
Det er krim, så fra midt i tenårene til voksen. Kommer jo an på modenhet.
Frittstående oppfølger av «Havets katedral».
Arnau, fra forrige bok, har tatt en 12 år gammel gutt under sine vinger. Hugo har, gjennom Arnau, fått jobb på et av Barcelonas skipsverft.
Året er nå 1387. Denne dagen ringer alle kirkeklokkene. De varsler kongens død. Hans sønn er av et helt annet kaliber enn sin far, og vanskelige og farlige tider venter byens innbyggere.
Hugo har en lei tendens til å havne i trøbbel, og med en død far, og en lutfattig mor, er ikke livet alltid snilt mot den unge gutten.
Nok en murstein med fascinerende innhold fra forfatteren. Utrolig interessant historie, både den fiktive og den sanne delen.
helt nydelig og rørende
rågod men nå synes jeg Patricia snart må få seg et liv Hun har jo ressurser til så mye mer enn å være en intelligent robot for K2 Dtville gi enda mer dybde og spenning om hiun fikk flere interesser -også menn
Stovner på 2000-tallet: vi møter de to ungdommene Mo og Jamal. Mo er skolelys, og "ordentlig" ungdom. Han håper å komme inn på Universitetet, og få stipend.
Jamal er stikk motsatt av Mo. Trives ikke på skolen, sliter generelt, og har litt for mye ansvar hjemme.
Begge to er med i et forskningsprosjekt, der hverdagen til ungdommer med minoritetsbakgrunn skal kartlegges. Jamal er mest med på grunn av premien. Deltakerne kan vinne en terrengsykkel og reisegavekort til en samlet verdi av 20.000 kroner.
Mo skriver mail til forskeren, på korrekt norsk, mens Jamal snakker inn på diktafon. Han holder seg til kebabnorsk.
Det hele virker meget autentisk, og det er interessant å se både likheter og forskjeller mellom guttene og livene de lever. Lærerik om integrering og livet til innvandrerungdommer.
"Som jeg sa for noen dager siden,så lider mennesker som vil begå selvmord av et slags tunnelsyn. De tror at livet blir lettere for omgivelsene deres hvis de tar livet av seg."