Bokelskere.no

Ja visst! Det var fint at du trakk fram dette, for nå ser jeg faktisk en ny side ved boka. Er det ikke et misforhold mellom drapsofrene og all den nasjonale hyllesten? Dette gjelder særlig for beskrivelsen av de to viktigste personene, Arve og Gry. Visst er de "store" i form av sin makt og sin posisjon, men den medmennekelige siden deres, slik den kommer fram her, fortjener neppe en slik ovasjon.

Det er blitt pekt på at romanen Berge er en form for parallell til 22. juli. Jeg har problemer med å se likhetene her, bortsett naturligvis fra at begge omhandler forbrytelser av grusomste art og at begge gjelder angrep på ett og samme politiske parti. Virkelighetens massakre var ideologisk basert, hadde et klart politisk motiv. Hva som gjaldt for den fiktive forbrytelsen, får vi aldri sikkert vite. Derimot forstår jeg godt at Kjærstad måtte legge sin hendelse lengre bakover i tid. Hadde han latt handlingen foregå etter 2011, ville det nasjonale sjokket umulig blitt like stort.

Riversend er en australsk småby, rammet av tørke. Det er søndag, og straks klart for gudstjeneste. Presten har stått og snakket litt med de fremmøtte, før han går inn i kirken for å kle seg om. Da han kommer ut igjen, har han et våpen i hendene. Presten er en glimrende skytter, og i løpet av kort tid, har han tatt livet av fem menn. Like etter blir han selv skutt av en politibetjent.

1 år etter den fatale søndagen, ankommer Martin Scarsden Riversend. Han er journalist fra Sydney, og har fått i oppdrag å skrive om hvordan småbyen klarer seg etter de tragiske hendelsene. En av Martins kolleger, skrev om dette i etterkant, og der kom det fram at presten var pedofil. Etter som Martin får snakket med lokalbefolkningen, begynner han å tvile på at det stemmer. Det viser seg at flere i Riversend har hemmeligheter, og snart dukker det opp to lik. De to er tyske ryggsekkturister, som ble savnet et par dager før skytingen fra kirketrappa.

Etter dette blir småbyen et inferno, og Martin står i orkanens øye, for ikke alle er begeistret for uvedkommende, og spesielt ikke journalister.

Altfor treg og omstendelig etter min smak.

Jeg har en interesse for ww2, og synes begynnelsen på denne historien var spennende. Forfatteren beskriver godt og man blir tidvis veldig rørt, en lettlest bok. Men jeg trekker litt på at boka gikk fra å være spennende med beskrivelser av mennesker som lever i krig til å bli nesten ren romantikk/kjærlighetsroman på slutten.

Jeg er krimfrelst, og har lest masse opp i gjennom årene. En rask kikk på boklista viser at noen av disse forfatterene har fått terningkast 6 av meg: (i tilfeldig rekkefølge)
Jussi Adler-Olsen, M.J. Arlidge, Kepler, Anders De La Motte, Jørgen Brekke, Camilla Läckberg, Claire Macintosh, Terry Hayes, Samuel Bjørk, Jørgen Jæger, Carin Gerhardsen, Thomas Enger.

Jeg forstår deg godt! Men jeg fikk da lest ferdig, på et vis. Blant de mange detaljerte skildringene var det mye interessant, men jeg må innrømme at jeg ble temmelig mett av all statistikken og det enorme persongalleriet. Dette er nok ei bok for helt spesielt interesserte!

Selvfølgelig er det lett å være etterpåklok når man går igjennom dokumenter og opplysninger som burde vært tatt alvorlig i etterpåkloksakens lys - synes likevel boka setter fokus på mye vi ikke lærte om på skolen om at "krigen kom plutselig og uventet" - den kunnskapen bør være foreldet nå....

Fornøyelig!

Interessant alt du peker på her. Håper at du også har noen kommentarer til alle spørsmålene mine når du har avsluttet boka.

They called him Moishe the Beadle, as if his entire life he had never had a surname. He was the jack-of-all-trades in a Hasidic house of prayer, a shtibl. The jews of Sighet - the little town in Transylvania where I spent my childhood - were fond of him.

Fra Night av Elie Wiesel

Det later til at det for tida er liten interesse for denne boka. Litt underlig, tenker jeg, for innholdet her har da en viss likhet med dagens situasjon. I begge tilfellene dreier det seg om en katastrofe som plutselig er blitt kastet over oss. Men naturligvis, bokas katastrofe er langt mindre omfattende enn den vi blir tutet ørene fulle med i dag. En annen slags likhet er lovprisningen av det norske hyttelivet som blir dratt fram som det eneste frie, ubesudlede, men som altså ikke er det (eller ikke får lov til å være det) i noen av situasjonene.

Det boka først og fremst handler om er beskrivelsene av de tre hovedpersonene. På hver sin måte er de ganske sære og ensomme personer. Ine Wang er en relativt ung journalist som allerede føler seg utbrent. Men så kommer nyheten om drapene i Nordmarka og skaper en slags «den enes død, den andres brød»-effekt hos henne. Nå vil boka hun er i ferd med å avslutte, virkelig komme til sin rett. Høye salgstall og stor berømmelse venter henne. I denne sammenhengen synes jeg det er litt underlig at hun plutselig er rede til å ofre alt dette for en seksuell omgang med Nicolai Berge. Men naturligvis, denne episoden er kanskje nødvendig for å skape fortgang i bokas handling. Jeg leser i innleggene at Ine er en lite interessant person. Her er jeg ikke enig. Hun engasjerer absolutt meg selv om jeg finner henne lite sympatisk, rett og slett egoistisk (men det har kanskje også med yrket hennes å gjøre). De to mannlige hovedpersonene virker til forveksling ganske like. Begge er ytterst sære, kler seg gammeldags og tilstreber å ha helt andre interesser enn folk flest. Er det nettopp denne artslikheten som får dommeren Peter Malm til å skifte mening om tiltalte?

Boka slutter med et stort spørsmålstegn. Hva skjer videre? Blir Nicolai dømt skyldig eller ikke? Kommer han til slutt til å ta ordet og gi sin versjon? Tror vi lesere på hans forklaring om uteliggeren i skogen som druknet seg? Ja, hva mener dere andre lesere?

Ari vokser opp i Keflavik, der de svarte lavaslettene er overalt. I barndommen var flybasen full av amerikanske soldater. De hatet stedet. Det ble kalt Helvete. Helt ut av det blå, forlot Ari Island, men nå må han tilbake. Faren ligger for døden, og Ari må ta et oppgjør med både seg selv og familiehistorien. Aris slektshistorie kommer gradvis til syne, og vi får høre om savn, smerte, fiskekvoter, amerikanske krigsskip, fangstkrise og 80-tallsmusikk.

Nydelig og malerisk språk, og en fengende historie.

Ble lest i forbindelse med bibliotekets månedsufordring om å lese fra Island.

Tredje bok - anbefales. Vanskelig å legge fra seg. Det vises til forlagets omtale

Lazarus ble lest ut ganske raskt, og nå har jeg begynt på Historien om en anstendig familie, av Rosa Ventrella. Det er en oppvekstroman fra Italia på 1980-tallet. Stilen skal være litt Ferrante-aktig. Jeg har ikke lest så mye foreløpig, men så langt så bra! Håper det blir mye lest i påsken, innimellom våronn i hagen :-) Håper du vil lage en egen tråd for det, readinggirl20.

Et utrolig fengslende slektsdrama fra Trøndelag fra 1920-tallet og til etter krigen. Dette er forfatterens andre bok og jeg håper det kommer mer fra denne kanten! Anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Som jeg har prøvd å si ved noen anledninger tidligere, så mener jeg det har noe med antall aktive lesere og antall bøker/type bøker som foreslås å gjøre. Lesesirkelen er nå i ferd med å bli en liten gruppe lesere, og bøkene som foreslås frister tydeligvis ikke mange. Akkurat nå er det 4 aktive lesere (?). Det er ingenting, ut i fra hvor mange som bruker sidene her, og som liker å lese bøker. Dessverre. Jeg personlig finnner sjeldnere og sjeldnere bøker eller bokforslag som jeg har lyst å være med å lese. De bøkene jeg foreslår, når ikke opp, så nå har jeg sluttet å foreslå. Jeg antar dette gjelder for flere.

Koronaviruset kan sikkert ha satt en demper på leselysten, men det jeg beskriver er en langsiktig trend.

Jack er fire år, da han og moren, Alice, reiser fra Toronto for å lete etter faren, William. William er kirkeorganist, og han har forlatt Alice. Alice er tatoveringskunstner, og William samler på noter i form av tatoveringer. Drømmen hans er å fylle kroppen helt.

Reisen til Alice og Jack, går først til København, så Oslo, Stockholm, Helsinki og Amsterdam. I alle byene oppsøker de andre tatovører som kjenner til William. Kanskje en av dem kan avsløre hvor han gjemmer seg, for det hele utvikler seg til en katt-og-mus-lek.

Oppi alt dette får vi Jacks betraktninger, og det er både rørende, komisk og interessant. Det er en uvanlig oppvekst, og det blir vel så selsomt da de er tilbake i Canada. Jack begynner nemlig på en jenteskole, som har lempet på inntaket, så noen gutter også har adgang. Men, det er de eldre jentene som fanger Jacks interesse.

Etterhvert blir Jack både beryktet og berømt som skuespiller i Hollywood. Hans forhold til eldre kvinner former ham, og når han står på scenen, er det alltid faren han spiller for.

En stor roman om oppvekst, jakt på en far, svik, og kjærlighet. Irving skriver drivende godt, og historien er fengende og medrivende.