Bokelskere.no

Synes det bare var positivt jeg :) Norli linker inn til siden her, noe som kanskje gir enda flere brukere og lesere!

Hele poenget med å lage en bokomtale er vel å inspirere flest mulig folk, og da er et jo veldig bra at kanskje enda flere ser omtalen!

Jeg skjønner at det er nødvendig å ha inntekter, men hva med utgiftene? Er det ingen mulighet for at de kan reduseres?

BOKOMTALE: Damen i Proseccotåken av Lene Lauritsen Kjølner. Manus fra forfatteren

Olivia er en veldig likandes dame, og denne gangen har hun snust litt på det å være forfatter. Som vanlig er Olivia nysgjerrig og snuser rundt. Tilfeldigvis kommer hun over et lik eller to. Selvfølgelig faller saken sammen med en sak som samboeren, politimann Torstein jobber med, men de klarer å håndtere saken på en fin måte.

Bøkene om Olivia er som sukkertøy. Man fortsetter å stappe dem i munnen uten stopp helt til posen er tom. Denne boka kunne jeg ikke legge fra meg før den var slutt.

Les hele omtalen her

Hva har skjedd med en av mine yndlingsforfattere. .? De to siste bøkene har liksom ikke vært hennes stil...
Litt pornografisk og slitsom.

Elise er fra Uranienborg i Oslo. Både hun og moren er musikalske. Elise er solist i koret. Hun er blond, pen, og spesiell. Hun vil være best. Det vil moren hennes også. Med tiden tar det på å alltid være i toppsjiktet. Elise ser seg selv oftere og oftere utenfra. Hun vil bort, samtidig som hun er likegyldig til hva som skjer med henne. Det hjelper å minske kaloriinntaket. Elise sulter seg, og da hun får smaken på rus, er det gjort. Stoffet får henne til å føle seg nummen; verdens beste følelse.

God og rå historie om et sosialt fall, som virker grunnløst. Samlesing med Bokbloggerprisen.

Oi, dette var ei bok eg ikkje gløymer med det første. Om kvinna Blythe som tviler på sine evner som mor, og som endar opp med å tvile på barnet sitt. Kapitla om Blythe er skrivne i første person, og innimellom går ein tilbake til hovudpersonen si mor og mormor, desse kapitla er skrivne i tredje person. Tema er bl.a kjærleik, eller mangel på kjærleik, mellom foreldre og barn, mellom foreldre, og mellom sysken. Det står at romanen er ein krimroman, men eg tenkjer at boka er så mykje meir enn det, her har me ei bok med ein tematikk som eg ikkje har sett i krimromanar tidlegare, nemleg morfølelse og det å få eit barn som du mistenkjer er ondt. Les og døm sjølv.

Noe sånt har jeg aldri forestilt meg når det gjelder dette nettstedet. Hvis det viser seg at Bokelskere bevisst lar seg og medlemmene bruke på dette viset av kommersielle aktører, kommer jeg til å melde meg ut. Hvis ikke, har admin en seriøs oppryddingsjobb foran seg.

I en liten by på Norges vestkyst, bor doktor Wangel med døtrene og hustruen, Ellida. Ellida er mye yngre enn sin mann, og er ikke mor til Bolette og Hilde. Døtrene, og da spesielt Hilde, er ikke videre vennlig innstilt til stemoren. Ellidas mor sies å ha vært gal, og det er klart at «fruen fra havet», som de kaller henne, sliter psykisk. Hun er oppvokst med en fyrmester til far, og trives ikke inneklemt av fjellene. I tillegg er fortiden hennes full av hemmeligheter.

Det er nok en gang duket for drama, og diskusjonen i The Ibsen Book Club i kveld, blir nok interessant.

Fredager er en dårlig lesedag, da er jeg ofte midt i mellom bøker :) Tidligere denne uka leste jeg Fluenes herre, av Willam Golding i en jafs. Spennende og viktig bok. Neste uke skal jeg på fjellet, så jeg har plukket fram noen bøker å ta med dit. Før det, så er det familiefeiring og pakking til tur som står på programmet. Ønsker alle en fin helg.

Japan har kolonisert Korea, og det er harde kår. Hoonie gjør alt han kan for kona og datteren, Sunja. De driver et pensjonat, og har det bedre enn de fleste, men livet er langt fra enkelt.
Da Sunja blir gravid med en gift mann, vet ikke moren sine arme råd. Løsningen blir etterhvert å flytte til Osaka i Japan. Det er vanskelig å være koreaner i keiserens rike, men Sunja er en stayer.
Dette blir starten på en slektshistorie gjennom fem generasjoner, som er fascinerende å lese om.

Boka leses i Bokklubb med Marte og Malin, og som vanlig gleder jeg meg til diskusjon i august.

En meget interessant bok fra virkelighetens verden, godt og levende fortalt av Eva B. Ragde og Trude Teige.
Kriminalteknikere og politifolk møter stadig grusomme, tøffe og blodige situasjoner i jobben sin. De er ofte nødt til å sette til side egne liv, egne følelser og egen sorg, i møte med andre menneskers skjebner.
Jeg er imponert over Eva B. Ragdes beskrivelser, og hennes evne til å klare å kombinere jobbliv og privatliv, der jobblivet ofte overstyrer privatlivet.
Vel verdt å lese.

Synes det er mye bra her, både med byggings av Bergensbanen og bygging av jernbane i Afrika... Men dessverre blir ikke denne historien ikke realistisk og troverdig for meg, det er så utrolig så heldige disse brødrene skal være både med å få et "stipend" for utdanning som ingeniører, og deretter få gjøre som de vil... og plutselig har en blitt rik og kan overføre 3,5 mill til sin bror (og dette var på starten av 1900 tallet) Mye god underholdning her, men dessverre ikke en historie man kan tro på....

For en merkelig bok! Hovedpersonen her, som også er fortelleren, er allerede død- Inni (som hun her kalles) er drept av en voldsforbryter som tok henne med i bilen sin. Ikke bare har han drept henne. Han har også skåret liket opp i mange biter.

I boka forteller kvinna først og fremst om fortida si, om livet sitt fram til dødsøyeblikket. I tillegg har hun evnen til å se hvordan livet går videre for de etterlatte, for foreldrene hennes og for barna hennes. I beretningen sin hopper hun mange ganger fram og tilbake, g det er flust med gjentakelser.

Det er et vondt liv denne kvinna har levd. Først med rusavhengige foreldre som hadde nok med seg selv og som ikke klarte å ta vare på ungene sine. Inni hadde en lillebror, Eskil, Den kjærligheten de ikke fikk hos foreldrene, ga de til hverandre,. Men så skjedde det at lille Eskil druknet. Denne dagen var det Inni som skulle passe på ham. Sorgen og skyldfølelsen gjorde at hun aldri fikk skikk på livet sitt.

Inni begynner å drikke og hun blir narkoman. Hun møter en mann, Shane. Han er misbruker, akkurat som henne. Med tiden får de to barn. Først en gutt, Valle. Etter en tid kommer barnevernet på døra. Brått og brutalt tar de ham fra henne. Det er ikke noe godt liv som venter Valle. Han blir plassert hos ulike fosterfamilier. En stund ser det ut som om han har vilje til å klare seg bra, men så bærer det utfor med ham også.

Inni blir på nytt gravid. Denne gangen er det ei jente som blir født. Rett etter fødselen gir Inni frivillig dattera si fra seg. Hun rekker ikke annet enn å gi henne et navn, Solveig. Jenta kommer til en familie som tar seg godt av henne. Hun vokser opp og skikker seg bra.

Etter innholdet å dømme er dette en tung, trist og dypt tragisk bok. Likevel er det noe vakkert i måten hovedpersonen uttrykker seg på. Til tross for sitt ulykkelig skjebne, har Inni en evne til også å se det gode og det vakre i tingene. Denne boka har tydeligvis gjort et sterkt inntrykk på mange lesere. Men meg har den ikke grepet nevneverdig. Hvorfor? Kanskje er det på grunn av det overnaturlige aspektet. For meg gjør det historie mindre troverdig. Jeg klarte ikke helt å ta innover meg skjebnen til disse menneskene. En annen ting er alle gjentakelsene. De kan virke irriterende.

BOKOMTALE: Grenselosene av Hege Kofstad. Leseeksemplar fra Pax
Skrevet av Fred Are Johannessen

En historisk fortelling eller skildring fra krigsårene 1940-1945 i Norge med fokus på grenselosvirksomheten, de som hjalp flyktninger over til Sverige og de som ville stoppe flyktningstrafikken.

Denne viktige historien er velskrevet. Den er spennende og lettlest. Boka kan virkelig anbefales!

Les hele omtalen her

Don er professor i genetikk, og har klare tegn på Asbergers syndrom. Han har en fast ukemeny, hele dagen er planlagt på minuttet, og han sliter en del i sosiale settinger. Hans siste prosjekt handler om å finne seg en potensiell kone. Systemet han har utviklet er et seksten siders spørreskjema. Don er kresen, og starten på prosjektet utelukker alle kandidatene. Så dukker Rosie opp. Hun er alt Don misliker - hun kommer alltid for sent, hun røyker, hun kan ikke lage mat, og hun jobber på bar.
De innleder allikevel et slags forhold, for Rosie er på jakt etter sin biologiske far, noe professor Don kan hjelpe henne med.

Utrolig morsom og underholdende om en annerledes hovedperson. Don kan minne litt om Sheldon i «The Big Bang Theory» i en noe nedskalert versjon. Slutten blir litt enkel, og kjedelig for min del, men absolutt verdt å lese.

BOKOMTALE: Rotvelte av Tove Alsterdal. Leseeksemplar fra Gyldendal

Olof er ute på jobbreise da han kommer forbi bygda hvor han vokste opp. Det er tjuetre år siden han var der sist. Han forlot bygda etter at han hadde tilstått å ha drept ei ung jente. Han drar til barndomshjemmet sitt, der finner han faren drept i dusjen. Den noe yngre politietterforsker Eira Sjödin er også fra stedet, og har nettopp kommet tilbake for å ta seg av sin demente mor. Hun husker stadig mer fra sin barndom når hun jobber med saken.

Jeg har nå ferie, og kjenner at jeg ikke er helt i lesemodus om dagen. Spenningsnivået i historien varierte, men det var en fin bok. Jeg håper det kommer flere bøker om Eira senere.

Les hele omtalen her