Bokelskere.no

Den første halvdelen av boka er veldig seig mens den siste halvdelen av boka går raskere å lese.

Daniela blir tatt fra onkel Mikael, bestemor og bestefar til barnevernet. Faren hennes heter Ruben og er Mikaels bror, men vil ikke ha noe med Daniela å gjøre. Mikael har nærmest farsrollen, men store deler av boka går ut på at Mikael savner Daniela.

Mikael har hatt en forlovede hvis navn var Ine. Hun var gravid da hun døde i en ulykke. Mikael jobber seg fortsatt gjennom tapet samtidig som at han blir kjent med Kristine.

Mikaels mor er blind etter en ulykke, men fungerer likevel svært godt i det daglige.

Boka handler veldig mye om relasjonen mellom Mikael og de rundt ham: Daniela, mora, faren, Ine (som har gått bort), Kristine, og Ruben.

Samtidig skylder han noen motorsykkelkarer en stor pengesum, og frykter disse i store deler av boka.

Det er en del intertekstualitet i boka med henvisning til både Bibelen og Tolkien.

Noen morsomme bruksmåter av ord, men ellers en bok jeg ikke vil anbefale.

Takk for tipsene. Kanskje jeg må prøve meg på en av de til påske;-) Og kanskje jeg burde gi Dreamcatcher en ny sjanse. Det er noen år siden jeg leste den.

Jeg begynnte å lese den fordi den sto i datters bokhylle, og til min store forundring fullførte jeg den. Den var ikke kjedelig, men selsom. Forundrer meg over at noen (inkludert forfatteren) sier dette er en karakter som representerer mange kvinner. For meg var det omtrent som å lese om vesner fra en annen planet. Jeg liker ikke å shoppe... Føler ingen trang til å lese de resterende bøkene, men sitter jeg på en øde øy og ikke har tilgang på annet så...

Hallo! Jeg tar det jo med ro. ;) Vet veldig godt at folk har forberedt seg på dommedag før. Jeg har ikke en gang begynt å gi bort eiendelene mine ennå. :)

Som sagt: boken virket for det meste beroligende på meg. Hvis jeg leser en trist kjærlighetshistorie derimot...

En bok først og fremst for dem som fascineres av ideen om en zombie-krig. Jeg lot boka ligge lenge, noe som ikke gjorde noe da den er sammensatt av flere "øyenvitnefortellinger". Da jeg tok den opp igjen leste jeg den mer eller mindre sammenhengende og ble ganske engasjert. Det er ikke stor litteratur, du må som sagt kjøpe ideen. Noen av "øyenvitnefortellingene" var veldig tørre, mens andre var mer fylt av følelser. Blei faktisk litt rørt da jeg leste om presten som tok på seg å skyte de smitta... Føler at jeg er mer klar for dommedag nå. ;)

Jeg har lasta ned bare en pdf, den funker greit. Rotere visning har jeg gjort da ja. Jeg har en pdf med en del tabeller som jeg skal prøve meg på siden. Sparer en del papir i alle fall, for jeg orker ikke lese på dataskjerm, så før var det bare å printe ut... Kjøp Kindle, redd et tre! ;)

Gleder meg! Tror i alle fall de har valgt riktig skuespiller til hovedpersonen. :) Jeg tror det er mange bøker som er vanskligere å filmatisere. Det er jo veldig mye handling i disse bøkene. Tror det blir bra.

Har ikke lest så mange bøker om fotografi, men denne slo meg som veldig grundig og innsiktsfull. Og ikke minst: mange fantastiske fotografier!

Jeg avbrøt boka, men bare fordi jeg ikke rakk å lese ferdig (bibliotekbok). Denne vurderer jeg faktisk å kjøpe.

Kjenner jeg er skeptisk. Elsket A Suitable Boy, og gledet meg til å lese En egen musikk som jeg fant like etterpå. Det ble en stor skuffelse. Jeg kjente han ikke igjen i det hele tatt! Syntes den var uutholdelig kjedelig, og skjønte ikke vitsen med boka i det hele tatt. A Suitable Boy var vel en ganske stor suksess, og mange vil kanskje gi han en sjanse til? Mulig han skriver best med miljø fra India? Hvis den er bra er jo det fantastisk, men våger ikke håpe, ble så skuffa sist...

Jeg er ikke uenig med deg, men mener bare at de kanskje lettere griper tak i slike ting som er litt "ufarlig", som problemer med klær og hygiene. Jeg gikk i alle fall i klasse med en som hadde det problemet, og hun fikk fosterforeldre. Tror ikke det var mishandling inne i bildet, bare en mor som ikke takla ansvaret - uvisst av hvilken grunn. Mistanker om forskjellige ting er kanskje vanskligere å takle? Jeg aner ikke, det er vel litt tilfeldig og personavhengig hva som blir avdekket/gjort noe med.

Dessuten mener jeg at en del av de voksne som mishandler kan se ganske perfekte ut på overflaten, og da må det litt fantasi til for å skjønne hvordan ting egentlig er... Og så tror jeg det kan være vanskelig å fortelle andre at ens egne foreldre mishandler en. Mange har nok også opplevd å ikke bli trodd.

Grov omsorgssvikt skjer selvsagt i Norge. Tror nok likevel noen ville grepet inn når barna var skitne og gikk med hullete klær. Slike synlige tegn på fattigdom/dårlig omsorg var vel ikke så spesielt i de traktene det var snakk om her. Ellers har jeg ikke så mange illusjoner om Norge.

Jeg foretrekker også engelske bøker på originalspråket, men det er jo fordi jeg "tilter" av dårlige oversettelser. Synes ikke det er snobbete. Ellers tenker jeg mest på slike som prøver å være bedre enn de er som snobber. Folk som påstår at de har lest ting de ikke har. Nærligslivledere som eeelsker Dostojevski er i mine øyne boksnobber. Hvis noen her inne liker å lese Shakespeare, så tenker jeg ikke at de er snobber, bare at de har en preferanse. Jeg liker forresten godt John Ford. ;)

Fantastisk bok! Etter min mening mye bedre enn mange av de som kom etterpå.

Likte boka rent innholdsmessig, men synes språket var veldig snålt. For meg virket det som en "ord for ord-oversettelse", så jeg tenker at jeg hadde likt den bedre på engelsk. Uansett ga den et godt bilde av hvor forskjellige aspergere kan være.

Fikk ikke akkurat inntrykk av at foreldrene gjorde reflekterte valg. Hensynet til barna kom nok på siste plass, selv om det i alle fall framstilles som faren brydde seg om barna. Moren var i alle fall utrolig selvsentrert, og stadig mente hun at "nå skulle det handle om henne", for eksempel da hun hadde fornyet lærerbevilgningen sin og hadde lest selvutviklingsbøker hele sommeren.

Som Heidi B. klarte heller ikke jeg å se humoren. Hvis man virkelig ser på det som står i boka; foreldre som lar være å skaffe mat, ikke sørger for at barna får vaske seg, og lar være å varme opp huset fordi det er "luksus", så er dette faktisk veldig ille. Barna ble i liten grad fysisk mishandlet, men de fikk på ingen måte det de trengte. Det som kanskje skilte ut denne familien fra andre familier der barna går for lut og kaldt vann, er at barna stadig fikk skryt for at det var smarte, flinke og spesielle. Antar at det ikke er så vanlig i slike tilfeller. Og det ga dem kanskje tro på seg selv også?

Hmm, den visste jeg ikke om. Liker Langeland da. Imidlertid er Andersens bok veldig tjukk, og jeg har ikke starta på den ennå. Skal skrive meg det bak øret. :)

Jeg har nettopp kjøpt Merete Morken Andersens Skriveboka. Synes den ser veldig bra ut. :)

Aasmund, hvis du ikke er klar over det så er dette boken som blir kalt Barnepiken på norsk. Hvis du ser på den siden får du sikkert infomasjonen du trenger. Men anbafaler å lese den på originalspråket. :)