Følgende har blitt diskutert blant Stephen King-fansen i USA: Var han bedre før eller etter at han kuttet ut alkoholen !?
Viser 20 svar.
Personlig er mine favoritter IT og Carrie. Når det er sagt har han skrevet mye rart både før og etter alkoholen. Og mye bra. The Girl who loved Tom Gorden må være en av de mer brilliante post-alkohol King-bøkene, tenker jeg. En bok jeg ikke klarte å legge fra meg.
Han begynte å drikke hver dag i 1975, med piller og kokain og denslags i 1985, og ga seg helt etter rehabilitering i 1987. Rett etter The Tommyknockers.
Er egentlig ikke så veldig begeistret for Stephen King...men må jo innrømme at har skrevet et par tre bra bøker....hva han drev med på fritiden...bryr jeg meg ikke om...det blir som å spørre om The Beatles lagde bedre musikk...før eller etter LSD...hvem vet...og betyr det egentlig noe som helst???
Jeg tror Stephen King tok sin siste drink i 1988. Da hadde han skrevet bøker som Ildbarnet, Carrie, Cujo (en spennende bok som han ikke husker å ha skrevet!), Ondskapens hotell, Misery og Christine m. fl. Etter '88 har han bl. a. skrevet Dolores Claiborne, Noe for enhver, Hjerter i Atlantis, Drømmejegerne, Den grønne mil og Liseys historie. - Jeg syns King er veldig ujevn som forfatter. Men åpenbart har han gjort veldig bra ting både som full og som nykter.
Noen av bøkene han skrev i pille- og alkorus er noe av det beste jeg har lest.. På den annen side setter jeg mer pris på bøkene han husker han har skrevet he he
Det som har gjort forfatteren bedre og bedre de senere år, er nettopp all erfaringen han har med å binde leseren til fortellingen. Derfor er han bedre nå enn før, er min mening.
Ved å lese mye av han syns jeg at jeg ser bedre røde tråder i bøkene, jeg får tak i den indre fortellerstemmen hans mellom linjene skarpere enn fra mange andre forfattere. Bøker kan ha lett for å bare være ord og en fortelling, men hos SK kan jeg være sikker på at han gir mer i mellomrommene og i det uuttalte... dessverre er jeg noe kritisk til oversetterne, for de ser ofte ikke det jeg "ser", så jeg leser SK helst på engelsk.
Jeg vet ikke akkurat når dette skjedde, men jeg liker best de tidlige bøkene hans i alle fall. Dette på grunn av lengden. Den siste jeg leste av han, Under the dome, synes jeg var i alle fall 70 % fyllstoff som burde vært kuttet. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte å komme igjennom den, men det var en del viljestyrke involvert for å si det sånn. T.o.m. hans On writing (tror jeg den heter) måtte jeg legge til side fordi jeg synes den var dårlig!
Nei, der er jeg ikke enig med deg! "Om å skrive" var aldeles ypperlig. Sjelden har jeg vel sett en forfatter som så til de grader gir av seg selv, og som så sjenerøst deler sine erfaringer med andre. En av de aller beste innen sin sjanger.
Ja,ja, det er lov å være uenig. Det jeg har mest problemer med er hans mengder av ord tror jeg. Har lest andre bøker om skriving som jeg har kost meg med, og virkelig fått noe ut av. Siden boka står i hylla kan det være jeg prøver meg på den igjen. Samtidig er jeg skeptisk fordi jeg jo synes den siste boka jeg leste av han var dårlig. Da virker det litt ulogisk for meg å motta skrivetips av han.
Boka er minst like mye selvbiografisk (hvis ikke mer), og han forteller hvordan han jobber og hvordan han tror han har blitt forfatter. Det å gi skrivetips syns jeg var underordnet, men han har jo vært engelsklærer, så det er da naturlig at han deler av det han kan.
Jeg har fått med meg det, har jo lest halve boka. ;) Det er selvsagt helt naturlig at en bestselgerforfatter som også har vært lærer skriver en slik bok. Men jeg fikk ikke noe ut av den. Var selvsagt positivt innstilt i utgangspunktet ellers hadde jeg aldri kjøpt den. Hvis jeg skulle anbefalt en bok om skriving hadde jeg heller anbefalt noen av de andre jeg har lest. Men det er jo ikke det denne tråden handler om.
Noen av de tidlige bøkene hans likte jeg veldig godt, leste flere av dem som tenåring.
he he, man er heldigvis forskjellige her i verden;-D Jeg kjøpte denne på grunn av nettopp det åpenhjertige i det forfatteren forteller - jeg har sansen for han som person også. Om det å skrive og å lese tipsene hans er for meg en ren og skjær bonus. Jeg fortolker tittelen til å bety at han forteller hvordan det er å ha skriving som jobb (like mye som en kilde til undervisning).
Ja, du har nok rett i det med tittelen. Jeg kjøpte den mest for skrivetips, leste den sammen med mange andre i genren i en periode. Kanskje derfor jeg blei litt skuffa?
Men han forteller også veldig åpenhjertig om sin alkoholisme. Og det syns jeg var modig. For han trengte jo ikke det; det hørte egentlig ikke med i en bok om skriving.
Det var vel en av de tingene jeg synes var positivt. Synes absolutt det forsvarte sin plass i boka.
Et apropos: Hans Olav Brenner er aktuell med en bok med samme tittel: "Om å skrive".
Jeg har nettopp kjøpt Merete Morken Andersens Skriveboka. Synes den ser veldig bra ut. :)
Jeg har fått anbefalt Henrik H. Langeland Fortellerkunst.
Hmm, den visste jeg ikke om. Liker Langeland da. Imidlertid er Andersens bok veldig tjukk, og jeg har ikke starta på den ennå. Skal skrive meg det bak øret. :)
Sist sett
