Bokelskere.no

I det dansk-norske koloniriket Vestindia, bor Mihamy og datteren, Petronella, på plantasjen Falckenrede. Husets herre har tatt Mihamy som sin elskerinne. Petronella er resultatet.
Tiden går framover også her, og slavene har etterhvert fått mulighet til å kjøpe seg fri.
Mihamy øyner lykken når plantasjeeieren vil flytte henne og datteren opp til seg i hovedhuset, men kan deres kjærlighet overleve i dette strikte samfunnet?

Tredje bok i serien om det dansk-norske kolonistyret i Vestindia.

Synes denne var treg i forhold til de to første bøkene. Tok seg opp på slutten, og jeg ser fram mot neste bok.

Fantastisk bra gjensyn med Stingo på Filippinene - anbefales!

Da har du kommet dit jeg var i ferd med å gi opp, men jeg bet tennene sammen og fortsatte, liker ikke å legge bort bøkene før jeg er ferdig. Men det holdt hardt denne gangen!

En lettvekter men fin for late feriedager

Spennende om en detalj fra motstandskampen

Selv om dette er en roman som har vunnet Rivertonprisen (2017) er det ingen kriminalroman i vanlig forstand. Selv vil jeg heller kalle den en krigsroman. Her opptrer noen autentiske personer i biroller samt noen begivenheter hentet fra virkeligheten (som tysk rakett- og våpenutvikling i Peenemünde). Til tider kan innholdet virke litt forvirrende med spioner og kontraspioner, agenter og dobbeltagenter. Hvem er egentlig hva?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Den sentrale personen (og helten) i boka er nordmannen Henry storm. Da vil møter ham første gang er han med i krigen på østfronten, stasjonert i Sibir. Beveggrunnene hans til dette er først og fremst at han ønsker å bekjempe bolsjevismen. Henry kommer fra en familie med tydelige nazisympatier. Før krigen var Henry i flere år student ved en teknisk høyskole i Berlin. Mens han er i Russland, skjer det noe med ham. Han er vitne til tyskernes umenneskelige behandling av krigsfanger. Etter en heltemodig aksjon der han uskadeliggjør en krypskytter, blir han tildelt jernkorset. Samtidig skyter han seg selv i skulderen og blir innlagt på lasarett. Her hører han ryktene om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Henry blir nysgjerrig. Hjemme i Norge oppsøker han gamlekjæresten sin, jusstudenten Astrid. Hun som tidligere ikke var særlig politisk interessert, har nå sluttet seg til motstandsbevegelse og har ikke ønske om å gjenoppta forholdet til Henry. <noen venner av faren hans hjelper ham til å gjenoppta studiene i Berlin. Da Henry sier ja til dette, er det på egne premisser. Like etter at Henry har reist. Blir Astrid tatt av Gestapo. I frykt for de kommende forhørene og torturen som kan få henne til å angi andre, velger hun å ta sitt eget liv på cella. Da opplysningen om Astrids skjebne når Henry. Blir han forferdet og enda mer oppsatt på å kjempe for de alliertes sak. Før krigen hadde Henry studert rakett-teknologi (gjennomført med fremragende resultater). Som utlending blir han nektet å fortsette med dette. Han blir isteden plassert på et annet fakultet med fag som han nå har minimale interesser for.
Et par andre personer i Berlin spiller også en sentral rolle i boka. Det gjelder først og fremst SS-mannen Werner Sorge. Da vi først møter ham, har han fått i oppgave å avsløre en dobbeltagent med kallenavnet Griffen. Denne personen må ha skaffet seg store kunnskaper om tysk rakettforskning som han så lekker videre til de allierte i London. Sorge får nå i oppdrag forhindre alt tilløp til spionasje mot nazistenes rakettprogram. Samtidig blir han forfremmet til major. Med seg som partner får Sorge gestapomannen Friedrich og oppdraget deres får navnet Wolfsangel, ulvefellen. Noe av det første Sorge gjør, er å ta hånd om den polske agenten Beatrice agenten Beatrice Skarbek. Han kniper henne under overlevering av materiale I stedet for å arrestere henne vil han bruke henne til eget formål., som en kontraspion. Sorge får taket på henne fordi hun har en femårig sønn. Bare hvis hun samarbeider med ham, vil hun kunne få tilbake Gregorz. Men nå er spørsmålet hvem kan skjule seg bak navnet Griffen? Sorge og Friedrich mistenker først og fremst noen av professorene ved den tekniske høyskolen i Berlin. De gjør grundige undersøkelser av bakgrunnen til de mistenkte uten å komme helt til bunns
Dagen før en ny rakettoppskyting fra Peneemünde er der. Henry vil dra dit for å se og framfor alt fotografere raketten. Som tidligere seiler (med medalje fra OG LIGNENDE 1936) ønsker han å ta sjøveien for å komme så nær oppskytings-feltet som mulig. Men det er ikke lett På en dag som denne er det strenge restriksjoner på hvor folk kan bevege seg på sjøen. Det ender med at han sniker sg ned til brygga sent på kvelden og tyvlåner en liten seilbåt.. Men han blir oppdaget av den unge jenta som har oppsynet med båtene Hun truer ham med en revolver, og han ser ingen annen råd enn å drepe henne. Senere senker han liket ute på sjøen. Nazistenes rakettoppskyting er vellykket. (Den første raketten i historien som har brutt lydmuren, i følge Werner von Braun). Henry får tatt verdifulle bilder. Disse gjemmer han sammen med kameraet nedpakket i et syltetøyglass. Men hvordan skal ha få sendt dem videre?
Samtidig er Sorge på jakt etter Henry. Da liket av den drepte jenta blir funnet langt ute på sjøen, blir det satt i gang en etterforskning. En liten papirbit inne i klærne hennes, leder dem til et vertshus som både Henry og jenta var innom kvelden før. Noen svenske sjøfolk kan fortelle mer, og snart er Sorge overbevist om at Henry har vært på Peenemünde i ulovlig ærend. Nå vil Sorge bruke Beatrice for å få et ordentlig tak på Henry. De to blir ført sammen, men det går ikke akkurat som Sorge har planlagt. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom Henry og Beatrice, til tross for at de ikke stoler helt på hverandre. Begge planlegger å komme seg vekk fra Tyskland, men Beatrice må vente til hun får sønnen tilbake. Det blir til at Henry må dra alene sjøveien nordover mot Sverige. Men lenge før han kommer fram til kysten, oppstår en mengde komplikasjoner. Han møter folk han må lure, eventuelt tvinge for å komme seg videre. Han tyvlåner biler, slår ned folk og hele tiden må han passe på å legge ut feilinformasjon om planene sine. Til slutt ender han opp i en liten jolle ute på sjøen. Det er uvær, båten velter. Henry blir plukket opp av en dansk båt som skal til Bornholm, men Henry tør ikke følge med dit., så han fortsetter i jollen. Hele tiden har han Sorge og folkene hans i hælene, og de kommer nærmere og nærmere.. Også svenskekysten er nå svært nær. Et tysk marinefartøy dukker opp foran ham, akkurat idet han blir innhentet av en snellbåt med tyskerne. Henry kaster seg i vannet og svømmer de siste hundre meterne bort til kystvaktskipet med de svenske offiserene som er snare med å påpeke at dette er svensk territorial farvann. Det første Henry gjør etter at han har kommet i sikkerhet, er å holde fram sekken med den dyrebare marmeladekrukken.
Framtil nå har den nevnte handlingen vært lagt til året 1942, men også noen få kapitler som foregår to år senere (da krigslykken har snudd seg for Tyskland) er med, plassert i starten, midt inni og på slutten av boka. Beatrice, under dekknavnet Cassandra er blitt sendt til Tyskland hvor hun skal kartlegge områdene som er blitt truffet av de tyske rakettene. Men det er gjerne desinformasjon hun sender tilbake. Bilder av kratre som er tatt på et helt annet sted. Beatrices sønn, Gregorz, har nå blitt flyttet til et lebensborn-barnehjem i Norge. Ved å utgi seg for å være hans far får Henry anledning til å ta med seg gutten til London, og der gjenforenes de alle tre.
Boka er til tider ganske spennende, særlig er Henrys flukt mot Sverige fortalt på en svært nervepirrende måte. Boka inneholder også kapitler med mer saklig informasjon som er noe tyngre å lese. Den er i tillegg forsynt med liste over ordforklaringer samt forslag til en utstrakt bakgrunnlesing.

Er det EN bok som har "fulgt etter meg" som et mareritt og dukket opp "overalt" i hele år, må det nok være Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman.

Helt siden årsskiftet 2017/2018 har jeg sett mye til den, i hvert fall på Goodreads der "alle" leste den "etter tur" gjennom året. Så er lei av å se den boka hele tiden, må jeg innrømme. Men sånn er det med noen bøker. Noen stikker seg ut mer og oftere enn andre. Det gjorde i hvert fall denne.

Alvorspreget med mørk humor
Dette er en bok preget av alvor blandet med mørk humor. Man vet aldri med Eleanor Oliphant, for hun er dønn ærlig i enhver situasjon. Eleanor Oliphant har det helt fint er om Eleanor som har det alt annet enn fint. Det er bare noe hun "tror" og liker å "tro". Hun har et helt vanlig liv med jobb og sine faste rutiner. Guttene ser ikke hennes vei, og hun er ikke den som forventer noe av livet eller av andre. Hun bare kjører sin egen stil og lever i skyggen av andre. Men det virker ikke å bry henne. En dag blir hun kjent med Raymond da de hjelper en mann på gata som har falt om, og får ham fraktet til sykehus. På grunn av ham skaper de et bånd sammen, og blir venner. Noe Eleanor ikke er vant til for hun har levd mange år i ensomhet. Ensomhet er et tema som er tabu å snakke om, men det har blitt mer tatt opp i dagens aviser og medier. Det finnes også mange forskjellige typer form for ensomhet. Noen er alene og kjenner ikke noen og andre kjenner seg ensom også sammen med andre.Folk har også forskjellige måter å takle det på. Derfor er det også viktig at temaet blir tatt opp i bøker. Det er et aktuelt tema, som ikke bare de gamle strever med, men også mange unge. Det er vanskeligere å ta kontakt med hverandre i dagens samfunn fordi vi blir fort distrahert av det ene og det andre, og for mange er det dessverre sosiale medier, og Internett som opptar tiden for noen, istedet for å være sosial. Hadde vært lettere å være sosial hvis man kjente noen, men bare det å bli kjent med noen er ikke det enkleste her i verden. Folk er komplekse, også Eleanor.

Eleanor har hatt en traumatisk oppvekst. Derfor har hun fortrengt mye av det hun har opplevd, og foretrekker sitt eget selskap og egne rutiner. Men ting blir litt lettere da hun som nevnt tidligere treffer på Raymond. De to blir gode venner, og han er flink til å ta henne med på ting, slik at hun ikke konstant sitter hjemme som før. Kommer Eleanor til å finne seg selv og blomstre i omgivelsene eller vil hun sitte fast i sine egne rutiner for resten av sitt liv? Vil hun våge å se tilbake på fortiden, og være den hun er, og åpne seg for andre?

Spesiell hovedrolle som kjører sin egen stil
Liker hovedkarakteren Eleanor som sier det som det er, og bruker mye mørk humor. Hun har sin faste jobb og faste rutiner og forventer ikke noe mer. Hun tror ikke hun er en av de som blir forfremmet, eller kommer videre i livet, hverken på jobb eller privat. Hun tar ting som det kommer, og er bare henne. Selv om dagene er monotone og av og til vanskelige, prøver hun ikke å la det styre over seg. Hun lar livet gå sin vante og trygge gang. Hun lar ikke omgivelsene styre henne.

Dette kunne ha blitt en bra bok, og muligens en bok for meg også, men her tok skrivemåten mye av gleden vekk fra min del. Det som kunne være en seriøs og god roman, ble revet bort med en "chic-lit" aktig tone som jeg virkelig ikke kan fordra. Ser ikke på boka som en typisk chick-lit bok, men selve skrivestilen minnet meg altfor mye om det, og det er en skrivestil som jeg virkelig ikke liker av mange grunner. Tonen blir for heseblesende, oppkavende og damete. En slik skrivestil klarer jeg ikke å ta seriøst, dessverre, og det føltes malplassert i en slik type roman som kunne ha vært så mye bedre.

Fortellerstemmen ødelegger for mye
En grei bok der og da, og som tar opp et aktuelt tema som rammer flere enn det vi er klar over. Men her var det fortellerstemmen som ødela både gleden og overraskelsene, for det ble for heseblesende og forutsigbart for min del. Derfor klarte jeg ikke helt å engasjere meg. Det ble desssverre tvangslesing mot slutten. Boka prøver også hardt å overraske, men mislykkes.

Skuespiller Reese Witherspoon har en egen bokklubb så vidt jeg vet. Har lest noen andre bøker hun har vært begeistret for. Jeg er ingen fan av henne som skuespiller og har heller ikke noe i mot henne personlig, men vi har ikke samme lesesmak. Hun har også kjøpt filmrettighetene til denne boka, og det er ikke første gang hun har kjøpt filmrettigheten til en bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fantastisk bra, perfekt konfirmasjonsgave!

Interessert i kunst og intriger, da er denne romanen noe for deg

Fin fortsettelse av serien, men ikke den mest spennende

The After Wife virket som en spesiell og annerledes bok. Det var derfor jeg ville lese den, men dessverre ble det for mye om følelser ...

Tenk å lage en robotutgave av seg selv ...
Aidan og Rachel har et vanlig ekteskap. De har sine oppturer og nedturer, deres respekterte arbeidsplasser og en tenåringsdatter. Selv om livet er utfordrende iblant, er de glade i hverandre og støtter hverandre i all slags situasjoner. En dag på vei hjem kjenner Rachel at hun er dårlig og at noe ikke stemmer. Hun kommer aldri hjem igjen. Aidan og datteren lever videre med knuste hjerter og er i en surrealistsik tilværelse. Tilværelsen deres blir enda mer surrealistisk da Aidan får vite gjennom hans kones kollega Luke, at hun har holdt på med et prosjekt på jobb. Aidan vet hun har holdt på med et prosjekt, men ikke hva det gikk ut på. Dermed blir hans tilværelse ganske snudd på hodet, da han får vite at hans avdøde kone har laget en kopi av seg selv, og hun skal leve med ham og hans datter Chloe. Kommer de til å holde ut en robot som er helt maken til deres avdøde kone og mor?

Romaner er kanskje ikke det jeg leser aller mest av, men det hender seg en gang i blant, og noen ganger kommer man over virkelig over noen gode romaner også. Men denne var dessverre ikke noe for meg. Jeg ville lese den fordi det var roman blandet med litt science fiction. Derfor virket den litt spesiell og annerledes, men det var selve konseptet som ikke var noe for meg. Det ble for mye om følelser, tap og sorg for min del. Dermed føltes det som om det var lite utvikling, både når det gjaldt selve historien og karakterbeskrivelsene. Det var lite som skjedde, alt i alt. Skjønner jo at når noen sørger, så står tiden stille, men likevel forventer man litt utvikling, både på godt og vondt. Følelsene og sorgen ble slitsomt å lese om i lengden. Dermed føles denne romanen veldig platt. Jeg er heller ikke interessert i å lese om sexlivet til godt voksne folk. Beklager ...

Fra innsiden av karakterene
En grei bok å komme seg gjennom og som er veldig lett å lese til tross for at dette er en stor bok. Likte også at kapitlene var delt opp ut ifra forskjellige perspektiver, slik at man ble mer på innsiden av karakterene, men selve historien var dessverre dørgende kjedelig, og som utfordret veldig lite. Dermed ble det uengasjerende lesing for min del. Grei bok hvis man vil ha noe lett, men ingen bok å bryne seg på. Selv foretrekker jeg å bo mutters alene, istedet for å bo med en robot. Det hadde vært for rart ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Amerikanske Ruby faller for franske Michel, og etter at de har giftet seg, flytter de til Paris. Ruby har romantiske drømmer om å spasere på bulevardene med ektemannen, men da tyskerne invaderer Polen, blir drømmen hennes knust. Før de vet ordet av det, har tyskerne overtatt byen, og Michel begynner å oppføre seg merkelig, og er sjelden hjemme.
I naboleiligheten bor en jødisk familie, og Ruby blir fort venn med den unge datteren i huset, Charlotte. Ettersom kårene for jødene blir verre, lover Ruby at hun skal passe på Charlotte hvis det skjer foreldrene noe.
Den britiske flygeren Thomas, mister moren i et tysk bombeangrep, og bryr seg ikke lenger om hvordan det går med ham selv. Han har ingenting å leve for lenger, men så havner han i Paris og alt endrer seg.

Rørende og spennende historie.

Fin fortsettelse av Fem stjerner

Nope, ikke i år heller. =)

Det er svært lite ytre handling i denne boka som er femte (og siste?) bok i en serie om folkene på Neshov. Derimot blir vi ført langt inn i tankeverden til personene. Særlig følger vi tankene og følelsene til to på hver sin måte outrerte personer, gamle Tormod og snobben Erlend.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
I forrige bok vendte Torunn tilbake til gården Neshov som hun nå er fast bestemt på å ta over. Torunn har skaffet seg en hund, Anna, og hun er fullt i gang med å pusse opp alle soverommene i huset. En helg får hun også besøk av sin mor og sin venninne fra Oslo. Ellers har hun tilbudt seg å hjelpe onkelen Margido med oppgavene i begravelsesbyrået hans De mange gjøremålene og spesielle skikkene knyttet til begravelsesagentens arbeid får stor plass i boka.

Mye plass brukes også til å fortelle om Erlends liv i Danmark. Samlivet med Krumme er nå blitt beriket med tre småbarn som passes vekselvis av de to mennene og av barnas mødre. Krumme har arvet en gammel, storslagen villa. Hit er det meningen at hele storfamilien skal bo så snart huset er ferdig oppusset. Erlend går helt opp i planleggingen av dette arbeidet, bl.a. har han fått tak i fliser som har tilhørt et italiensk klostergulv. Krumme går iherdig inn for å slanke seg av helsemessige grunner. Erlend på sin side vansmekter seg gjennom de felles spartanske måltidene, og mange kanskje vel latterlige tanker målbæres i den anledning.

Sentralt i boka står også Tormod som har tilpasset seg livet på gamlehjemmet i den grad at han nekter å forlate rommet sitt for en aldri så liten utflukt. Derimot har Tormod nå for første gang fått rådighet over en liten pengesum, og den gamle mannen gleder seg over å kunne spandere ting som en ny flaggstang på Neshovgården. Det er noe utrolig sårt over tankene til den gamle mannen. Han er et menneske som har levd på nåde gjennom hele livet, og først nå på slutten får han oppleve et snev av respekt og nærhet. Torunn besøker ham ofte Hun har med seg hunden sin, Anna. Tormod blir fort nær knyttet til dyret, og godt er det at kjærligheten er gjensidig. Den beskjedne Tormod er en stor kontrast til de to mennene i Danmark og deres ødsle liv.

Den eneste hendelsen i boka som betyr en forandring, er at Margido plutselig dør. Til stor forferdelse for alle faller han plutselig om mens han er på besøk hos Tormod. Enda så trist denne hendelsen er, bringer den også noe godt med seg. Den skaper større nærhet mellom de andre personene. Erlend som ikke har hatt kontakt med Torunn på 3 år, reiser nå til Neshov for å være med på begravelsen, og endelig lar Tormod seg lokke ut av rommet på gamlehjemmet.

Man kan kanskje lure på hva som er vitsen med en så handlingstom bok Mye av det som fortelles er bare gjentakelse av de forrige bøkene. Men leserne som har levd seg inn i denne familien, sikkert fornøyd med å møte dem på nytt.

For flere år siden leste jeg den første Keplerboka ”Hypnotisøren”. Den falt ikke helt i smak. Altfor mye vold, konkluderte jeg med. Så dukket Paganinikontrakten opp i samlinga mi (en bokklubbok som jeg hadde glemt å avbestille). Lenge har den ligget ulest. Da jeg til slutt forbarmet meg over den, ble jeg gledelig overrasket, i hvert fall i begynnelsen…….
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En av de viktigste personene i boka er den unge kvinnen Penelope Fernadez. Som barn kom hun til sverige sammen med sin mor. Penelope er fredsaktivist og styreleder i Det Svenske Fredsforskningsinstituttet. Nå er Penelope ute på sjøen sammen med kjæresten Bjørn Almskog. I siste liten har også Penelopes lillesøster Viola også fått bli med i Bjørns båt. Penelope observerer en mann i en gummibåt like ves skipssiden. Noe senere går Penelope og Bjørn på land på en holme. Da de kommer tilbake, finner de Viola liggende død i senga Hun må ha blitt drept av den ukjente mannen. Penelope og Bjørn må komme seg i sikkerhet, men båten kræsjer mot en brygge, og de må komme seg videre til fots. De ukjente mannen er hele tiden bak dem. Forsøk på å få hjelp eller låne en mobiltelefon fra forbipasserende mislykkes. Til slutt ender flukten opp i et sommerhus. Her blir de overrasket av eieren, en ytterst merkelig mann. Så innfinner også forfølgeren seg. Bjørn blir skutt der han står og ser ut av vinduet. Nå er også politiet på stedet, og et politihelekopter svever over dem Man er i ferd med å heise Penelope opp i helikopteret da alt eksploderer, men nok en gang lykkes det Penelope å unnslippe med livet i behold.
Politietterforskeren som får ansvaret for saken er Jonna Linna. Han aner at dette er en sak med store forgreninger. Før båtturen er Bjørn blitt observert da han oppsøkte Penelopes leilighet uten at hun selv var til stede. Etter noen minutter kom han ut igjen. Det lar seg gjøre å følge sporene hans til en internettkafé. Man bringer på det rene at Bjørn sender en melding til Carl Palmcrona. Denne mannen er inspektør for strategiske produkter i Sverige. Det vil si at han er ansvarlig for våpensalg ut fra Sverige. Det merkelige er at han nylig er funnet død i sin egen leilighet. Han hadde hengt seg. Politiet klarer også å bringe på det rene at det Palmcrona hadde mottatt fra Bjørn var et utpressingsbrev. Bjørn sitter på et fotografi (det var dette som han hatt hentet hos Penelope) .Han vil ha penger før han utleverer bildet. Da han så ut fra Palmcronas reaksjon forsto hvor brennbart det hele var, sendte han likevel fra seg bildet. Dette har Jonna nå tatt hånd om.
Det fatale fotografiet viser fire personer som sitter og drikker champagne i et konsertlokale. Personene lar seg identifisere som våpeninspektør Palmcrona, Pontus Salman fra en svensk våpenfabrikk, en kvinne som er tilknyttet den sudanske regjering pluss en italiensk våpenhandler Raphael Guido. Det er tydelig at de feirer inngåingen av en ny kontrakt og at det gjelder våpensalg til Sudan. Et slik salg er nå forbudt siden det er borgerkrig i landet. Spørsmålet blir da om denne kontrakten stammer fra tiden før eller etter at Omar al-Bashir overtok som sudansk statsleder borgerkrigen startet. Avbildet er også noen av musikerne som spilte på konserten. Jonna stiller spørsmålet om det er mulig ved å studere de enkelte musikernes fingersetting og sammenholde det å komme fram til hvilket musikkstykke som blir framført. Det som klarer det er mannen Axel Riessen. Denne mannen er ikke bare en ytterst habil fiolinist. Det er også han som blirCarl Palmcronas etterfølger. For øyeblikket har Axel Riessen fått en kontrakt om våpensalg til Kenya som han må undertegne. Axel trenerer undertegningen. Ved å sammenlikne repertoaret ved konserter bildet kan stamme fra, ser man at dette bildet er tatt etter at det ble forbudt å forsyne Sudan med våpen. Hva med forsendelsen til Kenya? Kommer den til å ende opp i Sudan? Nå er det krefter som pusjer på og vil tvinge fram den nødvendige tillatelsen fra Axel.
Helsemessig er Axel i en spesiell situasjon. Leveren hans er i ferd med å gå dukken. Han har alvorlige søvnproblemer, men kan ikke ta medisiner. Det eneste som hjelper ham til å falle i søvn er at han får ha i sengen og holde om en ungjente, Berverly, som for tiden leier hos ham. (en svært eksepsjonell situasjon!!!) Så skjer det at noen menn bryter seg inn hos Axel Riessen. De bedøver våpeninspektøren, pakker ham inn i plast og får fraktet ham ut til Raphael Guidis yacht som nå ligger ute i Østersjøen. Her gjør Guidi det han kan for å få Axel til å skynde seg med å undertegne forsendelsen til Kenya.( Og ganske riktig er dette våpen som i virkeligheten skal videresendes til borgerkrigen i Sudan.) Guidi er kjente som en ubønnhørlig person. Han får alltid makt over andre mennesker ved å angripe deres største svakhet. Nå sier Guidi at han vil ordne det slik at Axel endelig kan få en ny lever. Guidi skal ha funnet en donor med de riktige verdiene. (Det som egentlig har foregått, er at den mektige mannen har ordnet det slik at Axels bror, Robert, skal legges inn på sykehus til en hjerteoperasjon. Under operasjonen skal noe gå galt slik at mannen dør. Dermed er leveren til broren klar for transplantasjon i Axel.)
Men før denne planen rekker å bli satt i verk. Jonna med en medhjelper kommet seg om bord i yachten. Her finner en lang og spektakulær kamp sted. Over dem svevet et helikopter som Guidi skal flykte med sammen med Axel som nå blir holdt som hans fange. Men denne flukten lykkes ikke. Til slutt blir Guidi skutt og Axel blir brakt i sikkerhet.
Boka er full av oppsiktsvekkende, spektakulære episoder. Jeg kan ikke la være å tenke at her skorter det på sannsynlighet og troverdighet. Mye av dette ville aldri kunne ha skjedd i virkeligheten. Men boka er godt fortalt. Det er scener med detaljerte beskrivelser som leseren lett kan leve seg inn i. Mange mennesker må bøte med livet i løpet av handlingen. Er det nødvendig å gjøre det hele så blodig? Når mennesker så lett drepes uten videre konsekvenser, føler jeg at det ligger et menneskesyn bak som jeg ikke liker noe særlig.

Fin historie, med noen overraskelser

Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.

Det er et tydelig sosialt delt islandsk samfunn vi møter i denne boka. På den ene siden har vi de aller fattigste og ynkverdigste som mannen Andres, og på den andre siden rikingene, de som boltrer seg i rikdom og gjerne lever over evne, her materialisert gjennom noen bankmenn.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen er denne gangen en ny etterforsker – politimannen Sigurdur Oli. I starten virket han på meg som ganske arrogant og selvopptatt, men etter hvert framsto han som mer sympatisk og framfor alt som en dyktig politimann. Den motstridende framtoningen henger kanskje sammen med foreldrene hans som virker svært ulike. Sigurdur Oli har levd sammen med Bergtora, men nå har de gått fra hverandre, noe Sigurdur Oli har problemer med å forsone seg med.
Boka starter med at den narkomane Andres er i ferd med å lage en slaktermaske. En slik brukte de på landet der han tilbrakte noen år i barndommen. Dette var forøvrig de eneste lykkelige årene i hans liv. Andres har nå møtt igjen mannen som var hans stefar og hans store plageånd da moren hentet ham hjem igjen. Denne mannen misbrukte gutten, og enda til filmet han overgrepene. Nå er tiden inne for å hevne seg.
For Sigurdur Oli begynner handlingen med at han får en henvendelse fra noen venner som har drevet med partnerbytte. En avde impliserte Sigurline (Lina) sexualaktene, og nå truer hun med å offentliggjøre bildene dersom hun ikke får de pengene hun forlanger. Sigurdur Oli drar hjem til henne for å prøve å overtale henne til å gi opp utpressingen. Han kommer dit samtidig som en ukjent mann er i ferd med å slå ned Lina. Inntrengeren flykter, han er rask og klarer å unnslippe. Lina havner på sykehus hvor hun dør av skadene. Linas mann er Ebeneser. Han er fjellfører. Sammen har Ebeneser og Lina arrangert turer som bl.a. noen bankfolk har vært med på En gang da fire menn fra banken var sammen på tur, forsvant en av dem, Torfinnur. Senere ble han funnet igjen, omkommet. Var dette en ulykke eller et planlagt drap?
Etter som saken rulles opp, viser det seg at disse mennene hadde fått låne en masse penger til gunstige betingelser. Hvor disse pengene egentlig kommer fra, er lenge uvisst, men til slutt røpes det at storparten stammer fra pornobransjen og da særlig barneporno. Det skal mange samtaler til med de tre andre bankmennene før Sigurdur Oli kommer helt til bunns i saken. Det hele hadde startet under et seminar i London der to av de islandske bankmennene hadde deltatt. Der var de blitt kjent med Alain Sørensen fra en bank i Luxembourg. Han hadde presentert dem for et prosjekt. De skulle få låne av ham penger, masse penger. Når de så dro nytte av det høye rentenivået på Island, kunne det hele resultere i et enormt utbytte som de senere kunne dele. De to islandske bankmennene biter på dette tilbudet, og etter hvert får de også med seg to kolleger, deriblant Torfinnur. Men da det så kommer ut at dette er hvitvasking av kriminelt ervervede penger, blir Torfinnur svært oppbrakt. Han vil gå til politiet og fortelle alt, og om de andre delaktighet. Det var dette de tre andre ikke ville la skje, derfor den skjebnesvangre fjellturen.
Men hvem sto egentlig bak drapet på Lina? Bankmennene sverger her på sin uskyld. Takket være noen telefonutskrifter kommer Sigurdur Oli også til bunns i denne saken. Den hadde sitt opphav i utpressingen rundt sexbildene, og den som må sies å være ansvarlig er kona til en nær venn av Sigudur Oli. Hun hadde selv kontaktet torpedoene, for å få dem til å skremme Lina selv om hun naturligvis ikke ønsket at det skulle gå så langt som til drap.
Til slutt i boka kommer også Andres ugjerning fram i lyset. Han har gitt politiet deler av en filmrull som viser svært groteske barnepornobilder. Han har også forsøkt å fortelle hva det gjaldt, men kommet til kort. Etter stefarens misbruk har Andres utvikling bare gått nedover. Nå ligger stefaren hans død etter at Andres har brukt slaktemasken og slått en spiker gjennom hjernen hans.
Her har vi tre tilsynelatende helt forskjellige forbrytelser, med ulike personer implisert. Men de tre har noe felles, alle har opphav i pornobilder, og da særlig barneporno.

<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.