Richard Papen vokser opp i en småby i California. Han er enebarn, og kjeder nesten livet av seg. Som 19-åring, søker han om plass på Hampden College i Vermont. Foreldrene har ikke råd til å sende ham dit som ordinær student, men han får plass likevel, takket være stipend.
Han ønsker å studere gresk, men gresklæreren tar ikke inn flere elever. Det hele virker håpløst, men underet skjer, og Richard blir en del av den eksentriske sirkelen av fem elever og deres enda mer ekstentriske lærer.
Richard er euforisk av glede, og blir etterhvert bedre kjent med sine medstudenter. Underveis skjønner han at de skjuler noe, og det viser seg at de har drept, og blitt iakttatt. Likevel reagerer han ikke da de planlegger nok et drap.
Tartt skriver drivende godt, men lett litteratur er det ikke. Det gjelder å holde tunga rett i munnen. Samtidig er det uhyre interessante personer og historien ulidelig spennende.
Anbefales!
Svenskene og danskene er flinke til å lage filmer og Tv-serier. Men er de bedre krimforfattere?
Katrine Engberg har hittil vært et ukjent navn for meg. Kjenner til flere forfatternavn, men samtidig er det mange å holde styr på. Nye debutanter kommer hele tiden, men Katrine Engberg er ingen debutant. Glassvinge er bok nummer tre i serien om politietterforskerne Jeppe Krøner og Anette Werner, og kan fint leses som frittstående. Jeg selv har ikke lest de to tidligere bøkene, og syntes ikke at det gjorde noe.
Usikker tid for politietterforsker Jeppe Krøner
Jeppe Krøner lever i en usikker tid. Han har mye å prestere på jobb, spesielt i den nye saken, hvis ikke lover sjefen hans å sette noen andre på saken istedet for ham, og Anette Werner sliter på hjemmebane med ustabil søvn, valg av navn og små feider med mannen etter fødsel. På jobb må Jeppe Krøner finne en morder veldig raskt da mennesker blir funnet døde i vannfontener med merkelige og dødelige snitt på kroppen. Hvem er drapsmannen/kvinnen, og hva har de brukt for å lage slike snitt? Samtidig har han et hemmelig forhold med en kollega, men han blir ikke helt klok på forholdet, siden hun viser ham både kalde og varme signaler. Hva betyr det? Både Jeppe og Anette har mye å stri med, og samtidig må han klare seg uten sin jobbpartner siden hun har som nevnt fødselspermisjon, men klarer hun å holde seg unna med tanke på hvor nysgjerrig hun er på saken?
Overfladiske bikarakterer
Som sagt, dette er mitt første møte med Katrine Engbergs forfatterskap, og for å være helt ærlig, er dette typisk krim som ikke byr på så mye nytt. Boka har godt driv, består av raske kapitler, og er veldig lettlest. Men selve krimsaken og persongalleriet er noe jeg føler har lest mange ganger før. Ikke noe nytt der i gården. Man blir godt kjent med hovedpersonene Jeppe og Anette, men følte at bikarakterene ble noe overfladiske. Man vet hvem man skal stole på og ikke, men det er ingen som skiller seg ut, bortsett fra Falck. Falck er en kollega av Jeppe. Han ble min favoritt fordi han kommer med noen veldig tørre vitser når man minst venter det. Han er både slitsom og morsom.
Til tross for at dette er en veldig lettlest krim som man leser ut på bare få dager, opplevdes den samtidig som noe slitsom, for jeg er ikke veldig interessert i å lese om amming, navnevalg og om småbarnsforeldres liv generelt. Når jeg skal lese krim vil jeg heller ha noe som er mørkere og mer hardbarket enn å lese om bleieskift ...
Fra min blogg: I Bokhylla
God start, men så tynnes det ut etter hvert ...
En uheldig mann eller bare lav viljestyrke?
Daniel er ikke en som er heldig med kortene. Han kan virke litt tafatt, men er egentlig bare uheldig. Han er litt i grenseland mellom å være tafatt og uheldig. Han er en mann som prøver å gjøre sitt beste, men som er både hjemløs og arbeidsledig. Ved en tilfeldighet får søskenbarnet hans øye på ham mens Daniel tigger, og bestemmer seg for å gi Daniel boplass hjemme i leiligheten. Det Daniel ikke vet er at han søskenbarnet hans kun gir ham dette tilbudet for å bo billigere. Daniel mistrives i denne nye situasjonen, spesielt da søskenbarnet ber en annen bo sammen med dem uten å høre med Daniel først, og han er desperat etter å få seg en jobb. Før han vet ordet av det dukker det opp et uventet brev, om jobbtilbud ved Craven Manor. Et sted Daniel knapt kjenner til. Når han undersøker det viser det seg å være et nedlagt, majestetisk, og gjengrodd hus. Det viser seg for å være en som heter Bran som har sendt ham ut på oppdrag. Han vil at Daniel skal bo der og jobbe der, så lenge han følger noen visse regler. Er dette stedet noe å satse på, og hvem er denne Bran? Kommer Daniel til å møte ham eller er det hele en spøk? Han er desperat etter å komme seg vekk fra søskenbarnet sitt som viser seg for å være en slesk og utspekulert fyr, og Daniel har virkelig ikke noe å tape ...
Av og til trenger man en god spøkelseshistoriebok og jeg leser mye horror. Jeg må ha litt horror med overnaturlige elementer i, sånn som denne. Konseptet virket fascinerende, men selve utførelsen opplevdes som noe annet. Jeg liker bøker som byr på mye atmosfære. Det er selvfølgelig ikke det viktigste, men nødvendig for å kunne leve seg inn i boka, og det følte jeg at jeg ikke fikk til helt her. Til tross for at boka tilhører horrorsjangeren og samtidig byr på overnaturlige elementer, så opplevdes Craven Manor som fullstendig stemningsløst, og da blir man ikke så veldig engasjert.
For overtydelig når det gjelder personligheter
Persongalleriet i seg selv er spennende og byr på mange forskjellige personligheter. Men synes det blir for overtydelig når det gjelder hvem man kan stole på av dem, og ikke. Man trenger ikke å få alt inn med teskje heller. Den som var mest spennende å lese om er denne mystiske Bran. Man blir nysgjerrig på om Daniel får møte ham og ikke, og hva slags type er det som sender oppdrag og mynter i en konvolutt? Det er jo ikke spesielt moderne? Man undres på hvem han er og hvorfor han skjuler seg, og hvorfor dette ønske om å pusse opp dette falleferdige stedet? Disse spørsmålene var det eneste som drev meg videre i boka. Jeg gir aldri opp en bok samme hvor mye jeg misliker den,men synes at det meste i boka ble seigt, selv om Craven Manor er en veldig kort bok på bare 290 sider. Det ble ikke akkurat noen "grøssende" opplevelse. Det føltes mer ut som satire eller svart komedie som gjør narr av sjangeren, men slik er det dog ikke for å understreke det. Det ble en bok jeg ikke klarte å ta helt alvorlig til slutt. Vet godt at mange ikke tar horrorsjangeren seriøst, men det gjør jeg til tross for at sjangeren fort kan bli både hinsides og provoserende. Dette var langt fra underholdende bare hinsides og vemodig lesing. Ikke spesielt skrekkelig.
Det er mye jeg kunne ha sagt om Craven Manor, men boka er såpass kort og jeg har sagt det meste om den allerede uten å røpe noe. Dette ble ingen skremmende spøkelsesbok, men heller tam og stemningsløst. Fikk ingen frysninger denne gang heller, gitt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det er sommer, og Erling er på vei fra Oslo til barndommens rike i Nordland. Søvik er et lite sted hvor alle kjenner hverandre. Erling blir fort gjenkjent, og majoriteten regner med at han har kommet for å bli. Kasper, Erlings bror, er nordlending på sin hals, og synes at Erling har blitt for mye bygutt. Da Kasper oppdager at noen har brutt seg inn hos dem, er det slutt på idyllen. Han er overbevist om at tyskerne som holder til på campingen er de skyldige, og drar med seg Erling på jakt. De jagede er ikke til å spøke med, og det blir en dramatisk sommer for de to brødrene.
God krim fra Helgeland.
Malin, som nå er politi, er tilbake på hjemplassen. Ormberg kan knapt kalles et tettsted. Det meste er nedlagt, og kun et fåtall bor igjen. Politiet er tilbake for å prøve å løse en gammel drapssak. Da Malin var tenåring, fant hun tilfeldigvis et lik av en ung jente. Ingen visste hvem hun var. Nå prøver et nytt team å løse gåten, men så forsvinner to av dem - Hanne og Peter. Etter et døgns tid kommer Hanne til rette, men i en helt annen tilstand enn før forsvinningen. Hun kommer krabbende ut av skogen uten sko, og hun er oppskrapet overalt. I tillegg har hun mistet hukommelsen. Det er en ung gutt som finner henne, men Jake tør ikke å stå fram. Han skjuler nemlig en hemmelighet som ingen må få vite om.
Peter er sporløst forsvunnet, men så dukker nok et lik opp på samme sted som den unge jenta.
Boka ble kåret til Beste nordiske krim i 2018.
God krim som veksler mellom fortellere. Det ligger en uhyggelig stemning under, og man aner en katastrofe.
Andre bok om Gereon Rath - året er 1930, og handlingen foregår nok en gang i Berlin.
Filmindustrien er i endring. Stumfilmen hører snart fortiden til, men ikke alle er glad for den nye lydfilmen.
I et filmstudio, blir en kvinnelig skuespiller utsatt for en tragisk ulykke. En lyskaster løsner fra ti meters høyde, og rammer den spede kroppen til den kjente Betty Winter.
Førstebetjent Rath får saken i hende, men skjønner raskt at det dreier seg om drap. Ikke lenge etter blir nok en skuespiller funnet død. Vedkommende har fått stemmebåndene skåret ut.
De to mordene fører Gereon Rath inn i rivaliseringen mellom filmselskaper, og Berlins underverden.
I tillegg strammer det seg til politisk mellom kommunister og nazister. I begravelsen til nazisten Horst Wessel, topper det hele seg, men Rath har også personlige ting å tenke på. Trusselen om suspensjon og farens umulige forventninger.
Nok en god krim og Gereon Rath. Interessant og annerledes.
Kriminalbetjent Gereon Rath, måtte flykte fra Köln etter et drap han begikk. Det var selvforsvar, men hetsen mot ham ville ingen ende ta. Gjennom farens bekjentskaper, havnet han i en sedelighetsavdeling i Berlin. Året er 1929.
Gereon savner drapsavsnittet. Han har ingenting til overs for hverken kollegaer, eller sedelighetsforbrytere.
Så dukker det opp et lik i elva. Vedkommende et grovt torturert, og mangler identifikasjonspapirer. Bare Rath vet hvem han er, men han vil heller lede sin egen etterforskning enn å dele informasjonen han sitter på. Han vil ha tilbake jobben som drapsetterforsker.
Etterforskningen drar ham inn i organisert kriminalitet, politiske grupperinger, og pengesmugling, som har forgreininger innad i politiet.
Hardkokt krim hvor man også får et tidsriktig bilde av Berlin før Hitler kom til makten.
Første bok om Gereon Rath.
Meget godt skrevet. Man føler at man er i Berlin. Gleder meg til neste bok om Rath.
Boka handler om forfatterens tippoldemor, Marta Kristine Nesje. Hun var uvanlig allerede som jentunge - frampå og ikke redd for å se hverken lærer eller prest i øynene. Hun lærte tidlig å lese, og spurte og gravde om alt mellom himmel og jord. Presten sådde et frø i henne allerede som jentunge, da han ymtet frampå om at hun kanskje kunne bli jordmor når hun ble stor nok.
I 1821 gikk Marta Kristine den lange veien fra Nordmøre til hovedstaden for å starte på jordmorutdanningen. Hjemme ventet mann og tre barn, og ni måneder senere kom Marta Kristine tilbake, ferdig utdannet jordmor. Hun stod støtt i diverse stormer livet ga henne og familien, og virket som jordmor i rundt regnet femti år.
Hoem skriver knakende godt, og denne boka er jo egentlig et forspill til den storslåtte slektskrøniken han har skrevet om etterkommerne til Marta Kristine og Hans Nesje.
Sist sett
