Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.
Fra yndling til rotte
Hun er bare tolv år til hun går fra å være en yngdling til å bli en rotte. Hun er den yngste i familien og hhun ar til sammen seks søsken! Hun er godt likt og barna prøver å respektere foreldrene sine selv om de av og til skuffer. Faren deres har en slags stolhet som ingen ønsker å kødde med. Men sent en kveld da en tenåringsgutt, som er svært kjent i området, blir påkjørt og senere banket opp, kommer aldri til bevissthet igjen og dør av skadene. Samme kveld kommer tø brødre av Violet sent hjem, og de oppfører seg underlige, og hun ser dem gjemme noe. Dette er noe som opptar henne, og etter en stund, innrømmer hun det for noen. Hun blir tatt vekk fra barndomshjemmet, og plassert i et midlertidig hjem, før hun får vite hvor hun skal. Det blir så bestemt at hun skal bo hos en tante og onkel som er barnløse. Sakte, men sikkert, vender familien ryggen til henne. Til tross for forsøk på kontakt og forsoning, får hun bare en kald skulder tilbake. De eneste hun har er tanten og onkelen. De andre ser på henne som en sladrehank. En rotte. Et skadedyr. Årene går og hun må tilpasse sin egen tilværelse. Ting er heller ikke bedre på skolen da de fleste vet hvem brødrene hennes er, og de vet hva hun har gjort. De nevnte brødrene hennes sitter nå i fengsel på grunn av henne. Kommer hun til å bli gjenforent med familien igjen, eller blir hun ekskludert resten av livet?
Dette er en kompleks, men samtidig lettlest og svært engasjerende roman om gammel tematikk som klasskille, raseskille og familiebånd. Er virkelig blod tykkere enn vann, eller kan man bli sviktet av sine nærmeste? Som sagt, gammel tematikk som man har lest om mange ganger før, men Oates forteller det på en svært engasjerende og stille måte. Man blir dratt inn fra første side. Karakterene er svært fargerike og har mye dybde. Handlingen i seg selv er ikke det spesielle eller det som er mest spennende å lese, men karakterdrivet. Hvordan de handler og reagerer. Hvordan de snakker med hverandre, og hvor lite kontroll man kan ha over livet, for mye dreier seg om tilfeldigheter. Noen ting vil man ta tilbake, men ofte er det for sent. Noen betaler dyrt for det livet man lever. Det gjør Violet. Hun ville lette på en byrde og vise rettferdighetssans. Familien hennes viser at hun handlet på feil måte, og viser sin skuffelse med å være kalde og utilgjengelige. Man er spent på om hun vil nå frem til noen av dem i det hele tatt, og hva vil skje med Violet dersom brødrene hennes slippes ut? Mange spennende faktorer spiller inn.
Stille og svært engasjerende fortellerstemme
Har også sansen for Oates fortellerstemme som er saklig og nøktern. Det er en dramatisk historie, men hun overdriver ikke. Spenningen skapes nesten av seg selv, og når man først har lest noen sider, må man bare lese noen sider til, for man vil så gjerne finne ut hva som vil skje med Violet, for man får stor medfølelse for henne, og hun klarer også å være litt morsom i alt det mørke som skjer rundt og med henne. Hun ser det komiske i de fleste ting. Hun prøver å gjøre det rette, og det er menneskelig å havne i situasjoner man ikke alltid har kontroll over selv.
Jeg leste Svart vann av Joyce Carol Oates i fjor og som jeg likte veldig godt, men må innrømme at jeg liker Mitt liv som rotte hakket bedre. Den er svært intenst og man får mer empati for karakterene i Mitt liv som rotte enn de i Svart vann. Slik er det i hvert fall for meg. En svært sterk roman om en jente som forsøker å gjøre det rette og samtidig leve sitt eget liv.
Fra min blogg: I Bokhylla
Philida er slave hos Brink-familien. Året er 1832. Hun har 4 barn med Frans, en av sønnene til herren hennes. Grunnen til at Philida lå med Frans, var at han lovet henne og barna frihet. Nå har foreldrene funnet en hvit og rik kvinne, som skal bli Frans`hustru. Med fare for eget liv, begir Philida seg til Stellenbosch for å klage på Frans. Der finnes det nemlig en slavebeskytter som hun håper kan hjelpe henne.
Spennende og interessant historie, som har sitt utspring i forfatterens familiehistorie.
I mer enn 20 år har Vivian og Leonard vært venner. De møtes ukentlig til samtale, kinobesøk, eller middag. Leonard er homofil, og ulykkelig, Vivian odd og selvstendig. De snakker om det ulevde livet, vennskap, hverdager, og ulike valg de har tatt opp gjennom tiden.
Vivian vandrer mye i byen sin, New York. Hun går og tenker på samtalene med Leonard, moren, tidligere elskere og ektemenn.
Det hele er noe rotete og springende, så det er vanskelig å konsentrere seg. Likte deler av boka, den ble fort glemt.
Året er 1903, og Mary Boulton er 19 år og enke. Hun har selv sørget for enkestanden, og nå er hun på flukt. Ektemannens tvillingbrødre jakter på henne for å hevne broren. Hvor enn hun beveger seg, kommer de etter. Alt hun fikk med seg på flukten var bibelen med de rare skrifttegnene i margen. Hun er prestedatter, og kan sine bibelvers, men vet ikke hva som er spiselig i naturen. Å finne veien, er heller ikke hennes styrke. Allikevel, klarer hun å holde svogerne på avstand. I fjellene møter hun Fjellfanten, som også har sine grunner for å holde seg unna folk.
Interessant og fascinerende historie fra Canadas villmark.
Boka ble lest i forbindelse med bibliotekets mai-utfordring, der vi skulle lese fra Canada.
Første bok om førstebetjent Erika Foster.
Selv om jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere av en eller annen grunn, fikk jeg sansen for Erika Foster, og dette er den første boka om henne. Jeg tror det er seks bøker om henne i skrivende stund.
En brutal og mystisk mord
Etter en trøblete stund, blir Erika Foster tilkalt av Londonpolitiet fordi de trenger litt hjelp. En jente er blitt funnet under isen i et naust. Hun ble tilfeldig funnet, og det som er rart med saken er at hun kommer fra en pengesterk og velstående familie. Men det viser seg at de eller andre ikke egentlig vet så mye som henne. Hadde hun et dobbeltliv og vanket i feil miljø? Eller var hun bare på feil sted?
Når Erika ankommer London blir hun møtt med både vennlighet og hat. Det blir fort hardt mot hardt, men hun har vært ute en vinternatt før. Hun sliter nemlig fremdeles med tapet over sin mann, Mark Foster, som døde under et oppdrag, som hun fikk mye negativ omtale for. Vil denne saken gjøre henne sterkere? Det er en ting til. Noen har et godt øye til henne og følger med på hva hun gjør. Hvem er det og hvofor? Er det noen som vil henne vondt?
Dette er en bok med mange forskjellige personligheter, mørke hemmeligheter og farer. Det handler om å bekjempe sine egne indre demoner samtidig som man forsøker å beskytte og redde andre. Boka er også om vennskap som settes på prøve. Erika og politistasjonsjefen Marsh er gode venner fra studietiden, og hun førte ham og kona hans sammen. Men mange utfordringer skjer underveis med denne saken, fordi de har svært delte meninger om denne mordsaken og Foster er ganske sta. Det er interessant å se om man kan jobbe sammen,og samtidig være gode venner, uten å blande inn unødvending romanse som er så typisk i både bøker og filmer.
Selv om man skjønner raskere enn Foster hva som skjer, synes jeg ikke det dreper hverken spenningen eller flyten. Bryndza skriver godt og boka oppleves ikke som kjedelig, selv om den er noe stor. Den dryger ikke unødvendig lenge, noe som det har tendens til å gjøre i store bøker. Selv foretrekker jeg store bøker fordi da blir man bedre kjent med karakterene og miljøbeskrivelsene oppleves som mer detaljerte.
Rettferdighetens stemme
En annen ting jeg likte godt med Jenta i isen, er at Foster har en ganske sterk rettferdighetssans selv om ikke mange hører på henne. Hun forsvarer døde jenter som ikke lenger kan forsvare seg eller som aldri får en sjanse til å si hva som har skjedd. Hun vil at noen skal straffes uansett hvem som står bak, og for å gjøre det, er hun nødt til å ta noen upopulære valg for å få andre til å innse alvoret i saken. Har sansen for karakterer som går egne veier, som ikke er redd for hva andre synes om det, bare ting blir gjort.
Det som trekker noe ned og som er bokas store svakhet, er slutten som blir mer komisk enn spennende. Ikke bare fordi man skjønner hvem som står bak alt sammen, men måten ting blir utført på. Det blir litt vel Hollywoodaktig over det, og kunne tenkt meg en mer nøktern og saklig avslutning. Det ville ha gjort boka mer respektabel.
Stødig krim av Bryndza uansett, dette, som har gjort meg mer nysgjerrig på Foster og ga meg mersmak av Bryndzas skriblerier. Kommer jeg over bok to i serien en dag, havner den nok i handlekurven.
Fra min blogg: I Bokhylla
Vivian er 16 år, og hun er drittlei av skolen. Mest av alt guttene. De er utrolig kjønnsdiskriminerende, og slipper unna med alt. Lærerne foretar klesinspeksjoner av jentene, men de sexistiske t-skjortene guttene går med, blir aldri nevnt.
Moren til Vivian var i sin tid en skikkelig, og nå tar Vivian opp arven. Hun trykker opp fanziner hvor hun oppfordrer jentene til opprør. Ingen på skolen vet at hun er Moxie, men de fleste jentene tenner på idéen, og ikke lenge etter tar en av jentene i Vivians klasse opp hansken. Det hele har blitt en liten revolusjon!
En skikkelig god, feministisk ungdomsbok, som ble samlest i "Bokklubb med Marte og Malin". Pangstart! Denne boka bør leses av alle.
Hekla kommer fra utkantstrøket Dalir. Hun flytter til Reykjavik for å skrive. Hekla er poet, men det er hemmelig. I 1963 var normen at menn skrev bøker, mens kvinner fødte barn og stelte hjemme.
Hekla får bo hos barndomsvennen Jón John. Han er homofil, og det er ikke lett. På båten blir han mobbet, og han blir også banket opp i tide og utide. Homofili er jo sykt, og Jón vil helst være "normal", men han klarer ikke. Han drømmer om å reise utenlands for å sy kostymer for teateret.
Hekla føler seg like utenfor som Jón. Hun går helst i bukser, og vil mest av alt skrive hele tiden. I stedet må hun servere slibrige mannfolk kledt i skjørt. Til stadighet blir hun tilbudt å bli frøken Island, men avslår. Hekla har det travelt; om dagen jobber hun, om natten skriver hun.
Godt språk, og flotte miljøskildringer. Blir helt matt av hvordan kvinner blir behandlet både privat og innenfor husets fire vegger!
Hvorfor er noen mer oppslukt av dyr enn andre?
Vakker bok, både utenpå og inni
Det var coveret som gjorde meg oppmerksom på denne boka. Vet at man ikke skal velge bøker etter covere, men det hender seg. Noen ganger er man forfengelig. Syntes coveret var mystisk, dystert og hadde fine fargekombinasjoner, og virket litt annerledes. Jeg visste heller ikke så mye om innholdet før jeg fikk tak i den. Vil helst ikke vite så mye om en bok før jeg leser den, for forventninger blir fort dratt ned.
Flaggermusmusikk er om tenåringen Ellen som har mye å stri med, siden familien hennes er noe eksentrisk. Moren hennes tar seg av flaggermus som trenger hjelp til å komme seg igjen, og de får bo i uthuset deres. Hun bruker det som flaggermusmottak. Hun noterer også ned all slags ting om flaggermusene sine. Ellen har også en lillebror som er mye yngre enn henne, Enon som hun er blitt veldig glad i, og hun hjelper til med å ta seg av ham når det trengs. Enon er også litt mystisk fordi han får kraftige anfall, og de vet ikke hva det kommer av, til tross for mange undersøkelser. Det eneste som roer ham ned er når en barokkflaggermus setter seg på panna hans! Noen ganger drar moren deres vekk for å "hvile" seg, men forteller ikke hvor hun er, eller hvorfor hun trenger "hvile". Dermed faller da alt ansvar på Ellen. De har en nabo som er god venn av familien som stepper inn når det trengs. Men denne gang får ikke Ellen tak i henne, og hun må ta alt ansvaret selv. Holde orden i huset og få Enon til barnehagen uten at andre utenfor familien skal fatte mistanke om at hun og broren hennes bor alene en stund. Men det er dårlig timing, for etter at moren hennes er vekk, virker det som om alt av kaos skjer på en gang.
Kunne ha sagt så mye mer om handlingen, men det ville ha blitt for langt og avslørende, for det skjer mye i denne boka, selv om den ikke er særlig stor. Den er også noe mørk til å være en ungdomsbok, noe som bare er positivt. Sier ikke at alle ungdomsbøker er sukkersøte, men mange av dem er nettopp det, så det var godt å lese noe litt annerledes for denne målgruppen, for den var givende å lese, selv om jeg er utenfor målgruppen. Syntes ikke det gjorde noe.
En noe mørkere ungdomsbok
Boka har en type særhet i seg som jeg liker. Ikke bare når det gjelder de eksentriske karakterene, men hele handlingen har en særhet i seg som er litt sjeldent. Flaggermusmusikk består av litt fantasy, men ikke mye. Selv om det blir litt åpenbart tidlig for oss voksne, er Tronstad god på å holde på mystikken til det siste, og bevare interesse for karakterene. Man blir ikke lei. Tror jeg likte fantasy bedre før, og var på en måte lettet over at det ikke ble for mye av det. Synes jeg forsto og likte fantasy bedre før, enn det jeg gjør nå. Jeg liker fantasy nå også, men det er periodevis, og det spørs litt hva slags type fantasy det er. Så selv om det er litt fantasy i denne boka, er det meste av boka realistisk og troverdig. Selv om boka er veldig mørk, er den ikke på noen måte skrekkelig eller guffen, men mer gåtefull og kreativ. Den er også litt komisk i alt det mørke.
Jeg har lest en bok tidligere av Tronstad, og det er: Det blir pinlig uansett. Den skrev hun sammen med Bjørn Sortland. Synes hun skriver bedre alene. Flaggermusmusikk er en fargerik historie med fargerike karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
En liten bok, men den er full av humor, vold, sjørøveri, drap, skipbrudd, kjærlighet, og massakrer. I sentrum for disse hendelsene er Candide, som alltid ser ut til å lande på føttene.
Lettlest og morsom til å være skrevet midt på 1700-tallet.
Ble lest i Elidas 1001lesesirkel, der vi skulle lese bøker utgitt mellom 1700 og 1800 i løpet av mai.
En ung jente, født under 2. verdenskrig, oppdager boken "Asgard and the Gods". En stor bok om de norrøne gudene. Om verdens tilblivelse og undergang. Litt som krigen.
Forfatteren vever inn krig, ødeleggelse av jorden, naturkatastrofer og uvettige guder i historien. Man får en oppfriskning i norrøn mytologi, men jeg ble ikke veldig engasjert.
Moren til forfatteren ble alvorlig kreftsyk i tidlig alder, og deretter ballet det på seg. Fra å jobbe mer enn fullt, ble hun uføretrygdet. Smertene og bivirkningene fra alle medisinene gjorde arbeidslivet til en saga blott.
Forfatteren retter fokus mot en gruppe som sliter med å bli hørt. At det kan føles som en fulltidsjobb å være trygda. Man er jo for syk til å jobbe, men det krever både sin mann og kvinne å holde seg oppdatert på nye regler, og omstendelige søkeprosesser.
Interessant og tankevekkende bok.
I denne boka får vi lese fortsettelsen om Frmesks dramatiske liv. I hjemlandet, Kurdistan, opplever hun både omsorg og kjærlighet, men også vold, trusler og overgrep. Hun flykter til slutt til Danmark med moren og to yngre søsken, men volden tar ikke slutt, og hun må flykte igjen.
En rå, brutal, rystende og viktig historie, som har mange fellestrekk med forfatterens egne opplevelser.
Merker at jeg til tider måtte ta pauser, og distansere meg for å holde ut, men orker du, vil jeg anbefale den på det sterkeste!
Sist sett
