Bokelskere.no

Enig i det du skriver! I tillegg må det sies at denne historien ikke inneholdt noe som helst "nytt" - følte dette var en suppe med elementer fra en rekke andre bøker om pikebarn som forsvinner og jakten på den skuldige

Men den om Bob er vel ikke skjønnlitterær? :-) den er jo en sann historie, en dokumentarisk bok, så og si

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om boka - mye på grunn av den litt (for) åpne slutten som gjør at jeg ikke helt blir fornøyd. På ett vis er vel det en styrke i seg selv - for jeg blir gående å tenke på Georg, bokas hovedperson, nå en god stund etter å ha lest ut boka. Samtidig irriterer det meg at det sluttet så brått ...

EDIT: I ETTERTID HAR JEG MÅTTET GÅ TILBAKE HER OG ENDRE TERNINGKASTET FRA FIRE TIL FEM... FOR DENNE BOKA ER FAKTISK SÅPASS BRA! HAR TENKT EN GOD DEL PÅ DEN I ETTERTID OG DETTE ER EN AV FÅ BØKER JEG KOMMER TIL Å LESE PÅ NYTT. SOLEKLAR FEMMER!

Språklig er boka helt fantastisk! Nynorsken er vakker, rett og slett. Og Agnes Ravatn har en utrolig formidlingsevne. Samtidig er hun helt genial mtp å produsere vittige formuleringer uten at det går for langt og fremstår som forsøk på å være morsom. Hun ER morsom.

Innholdmessig er det også imponerende. Nesten ikke til å tro at en tjuefireåring har skrevet noe såpass overbevisende om en middelaldrende mann... Stående applaus! Det lille som trekker ned - for min del - er at det til tider "sklir litt ut" - ting går litt for langt til at jeg helt tror på det (flasketuten peker på...) og tidvis blir det mye som skjer uten at noe egentlig skjer... Klarer ikke formulere meg bedre (det er ikke jeg som er forfatteren her...), men NOE gjorde iallfall at jeg ikke "elsker" boka. Liker liker liker .... liker den svært godt! Men ikke i nærheten av så godt som jeg likte Fugletribunalet, av samme forfatterinne.

Et veldig kjekt gjensyn med Harry Hole etter at jeg stiftet mitt bekjentskap med ham for rundt tolv år siden. Den gang leste jeg bøkene i vilkårlig rekkefølge etterhvert som jeg fant dem i ulike hyller i barndomshjemmet. Nå, etter så lang tid, har jeg glemt det meste av handlingen - husker enkelte scener og karakterer, men husker ikke hvordan de ulike sakene henger sammen osv. Så nå leser jeg hele serien igjen - fra start til slutt. Foruten å få oppleve alt i "riktig" rekkefølge, og som en langt mer erfaren leser nå enn den gang, synes jeg også det er spennende å nå se hvordan selveste herr Jo Nesbø har utviklet seg som forfatter!

Dette er da den første boka om Harry Hole.

HANDLING
Et mord på en norsk pike - som på drapstidspunktet oppholdte seg i Australia - fører til at Harry Hole blir sendt av sted av norske myndigheter for å bistå i etterforskningen. Der nede blir han satt til å samarbeide med politimannen Andrew (etter Andrews eget forslag/ønske) og de to jobber tett sammen. Etterhvert får denne situasjonen - samarbeidet med Andrew, og det at Andrew selv foreslo dette - at Harry danner seg en idé om at denne Andrew vet mer om saken enn han sier, og at han forsøker å hjelpe Harry ved å gi vage hint knyttet til etterforskningen. Er han innbilsk eller vet Andrew noe? Hvorfor kan ikke Andrew i såfall bare si hva han vet? Harry selv kommer opp med den ene teorien etter den andre, før han omsider med den tredje eller fjerde teorien sin treffer ganske godt... Saken blir oppklart, men til en dyr pris.

Foruten drapssaken får vi også en god del innblikk i Harrys fortid - tidligere relasjoner/forhold, familiesituasjon og spesielt én konkret hendelse (ulykke) med betydning for karrieren hans og hans nåværende posisjon innen politet.

PLUSSER:
+ Spennende!
+ språket; fargerikt, kreativt, uten klisjéer
+ humoristisk til tross for alvoret; her kan en oppleve både genuin latter og spenning

MINUSER:
- enkelte overganger mellom scener er svært dårlig markert i boka og jeg trodde et par ganger at jeg hadde bladd over en side eller noe... en smule rotete innimellom, rett og slett.
- Synes også at enkelte scener (slosse-scener, særlig) ble noe lengre enn nødvendig; greit med action, men trenger ikke så mange detaljer om absolutt alle fintene som blir utført... MEN; dette er nok smak og behag - for mange er nok dette "høydepunkter", men for meg ble det bare bitte-litt for mye og en litt strengere redigering ville hevet nivået heller enn å redusere det, mener i alle fall jeg.

Har det på samme måte...! Men.... Jeg har ikke for mange bøker, vi har et for lite hus, pleier jeg å si :-)

Ja, den var litt vrien i starten - tror det henger sammen med språket, for det er ikke som den mer "moderne" engelsken jeg er vandt til. Liker den bedre og bedre, særlig etterhvert som jeg "oppdager" humoren som finnes der. Leser den nok ut ganske snart, kun tretti sider igjen nå. Gleder meg til å se filmen senere, selv om jeg neppe ser for meg at alt i denne boka lett lar seg formidle på skjermen

Jeg leser The Great Gatsby. Ganske tynn bok, men synes språket er litt tungt så det går tregere enn det pleier. Regner dog med å bli ferdig ila lørdag og neste bok er Rødstrupe av Nesbø. Har lyst å lese hele Harry Hole - serien fra start til slutt da det er over 10 år siden sist jeg leste.. Og den gang leste jeg dem i ganske vilkårlig rekkefølge

Åltså fullstendig urelatert til både sommer og fotball...

Hørt på lydbok.

Hadde ingen forventninger til denne og ut i fra coveret ... (ja,ja ...never judge a book osv.....) tenkte jeg at dette kanskje var en klisje-rik kioskroman. Jeg var på jakt etter en koselig og underholdnde, lettlest bok etter å ha lest mye krim den siste tiden. Jeg fikk det jeg ba om! Dette var strålende opplest på lydbok, og både plott og språk er BRA! Lettlest, koselig, engasjerende. Noen klisjeer, jada, og noe forutsigbart, jepp - dette til tross har jeg kost meg med denne perlen av en bok, en perfekt sommerbok!

Vi følger Sandy og Max. Sandy, en hjemløs tjuefemåring. Max, en overarbeidet PR-mann. De to kjenner til hverandre fordi Max daglig gir Sandy en kopp take-away kaffe når han passerer henne. Helt til han en dag ikke dukker opp, og Sandy bestemmer seg for å finne ut av hva som har hendt. Vi følger begge disse to i nåtid og ser hvordan livene deres vikles inn i hverandre samtidig som vi får tilbakeblikk til begge to sin fortid. Synes dette ble gjort på en god måte, for det er mye frem og tilbake uten at det blir forvirrende. Liker også hvordan mange såre temaer tas opp her uten at hovedpersonene fremstår som svake og stakkarslige offer.

Ja jøss! Tenk at eg klarte å gløyme å legge ved linken... Ikkje rart at det var så lite respons på innlegget mitt då! Takk ☺

Bok nr 2 er mye enklere å lese og forstå enn den første. Likte bok nr 2, the year of the food best av de tre bøkene. Håper du fullfører og får noe godt ut av det til slutt. Jeg slet med første halvdel av første bok jeg også, det gikk trått og jeg slet med å skjønne. Tror jeg tenkte litt for mye for etterhvert som jeg bare godtok armt ikke alt gav mening dess bedre ble leseflyten og mye blir forklart i bok 2 =) så mitt råd er vel å lese mer og tenke mindre..

Tilbringer helga til fjells på familietreff med svigers så det blir mykje bilkøyring og sosialisering og lite lesing.. Får meg ei time no då og skal lese vidare i Torkil Damhaugs Glasshjerte. Elles gleder eg meg over at når eg reiser heim frå fjellet i morgon så er det med tre "nye" bøker i bagasjen. Fann nemlig eit halvt tonn bøker stående på ei gamal hytte her oppe og særleg tre av dei vekte interessa og då svigermor seier "vær så god, berre ta dei!",ja då... Då kommer ein heim med

Anne Franks dagbok
Seierherrene av Roy Jacobsen
Rebecca av Daphne du Maurier

Dette var mitt første møte med forfatter Lisa Aisato, og det er definitivt ikkje det siste! Nydelege bilde, artige rim - ofte med dobbelbetydning som gjer det til underhaldning for vaksne så vel som for barn, godt språk og flotte detaljar som gjer det muleg å snakke og diskutere kvar einaste side i boka igjen og igjen. Ein skikkeleg perle av ei bildebok!

Denne kjøpte eg i utgangspunktet for å gje i gåve til min vesle nevø,men etter å ha lese boka sjølv kan eg med handa på hjartet seie at eg kjem til å kjøpe fleire av Lisa Aisatos bøker. Ståande applaus frå både meg og sambuaren min som klukklo saman av denne i kveld. Har endå ikkje fått til å pakke inn boka.... Vil lese ho ein gong til før eg gjer ho frå meg...

Å det vil eg prøve å få til-takk for tips! Spennende tema òg!

Ja, enig. Du kan glede deg! Likte best bok nr ein og tre, noko som er litt uvanleg mtp at eg nesten alltid likar bok nr to best når det gjelder trilogier. Gleder meg til å lese om dine tanker kring desse bøkene :-) eg likar veldig godt kombinasjonen av spenning, drama og humor. Samstundes trakk det litt ned, for min del, at bok ein skilte seg såpass ut frå tobog tre mtp både karakterar og stil

Eikemo er en mester på å skrive humoristisk samtidig som hun tar opp alvorlige tema og aktuelle tema. Etter at jeg leste Alt inkludert har jeg kjøpt og lest samtidige av hennes romaner... Utenom den siste. Sparer på den...!

Klarerr ikke å lese i sola, eller utendørs generelt. På badeplassene er det for mye skrål, og jeg vil heller bade, gå tur eller være sosial. I hagen får jeg ikke lest ettersom naboene (5 meter unna...) har trampoline og plaskebasseng og meget velutvikla utestemmer... så i disse dager leser jeg mens jeg drikker morgenkaffe og på senga, og så har jeg lydbok med på tur. Blir en del turer med badepauser for tiden og lydbok er fantastisk selskap når jeg går alene, som jeg ofte gjør ettersom jeg går "midt i arbeidstida" til folk flest.

Denne uka har jeg lest ferdig Lewis-trilogien til Peter May, og så skal jeg snart lese hele Harry Hole-serien, fordi det 1) er tolv år siden jeg leste den sist så det meste er glemt 2) jeg leste dem ikke i riktig rekkefølge forrige gang. Men trengte en liten krimpause etter Peter May så akkurat nå leser jeg Heidi Lindes Talte dager.

Lydbokmessig er jeg nettopp ferdig med Gillian Flynns Sharp Objects. Likte Gone Girl, men likte ikke Mørke rom og har liksom lagt henne vekk etter det. Denne likte jeg imidlertid ganske godt. Underholdende nok iallfall selv om det ikke er et litterært mesterverk. I dag startet jeg så vidt på "Barnepiken" av Kathryn Stockett. Mener å ha sett litt av filmen, kanskje til og med hele, en gang for lenge siden , men husker ikke mye av den ... enn så lenge går det frytelig i surr med altfor mange karakterer og jeg vet ikke...er ikke helt med altså... men den har fått veldig høye terningkast og ansees jo som en veldig solid klassiker så jeg skal nok gi den en times tid til før jeg evt gir den opp..

((kommentar-etter litt ettertanke kom eg til at eg må trille ein firar for denne... Og ikkje fem som eg i utgangspunktet gjorde)

Har gitt samtlege bøker i denne serien femmare. Desse fem er imidlertid litt svakere enn dei andre. Rett og slett fordi eg anser mykje av innholdet i denne boka som "fyllstoff" - tilbakeblikka på Fins ungdomstid er stort sett relevante til hovedplottet, men nivået av detaljar blir tidvis for mykje synes eg. F. Eks kappløpet då dei krangla om bandets nye namn - denne episoden kunne vore enklare formidla med langt færre ord (mange sider kunne med fordel blitt kutta...) utan at noko særleg av betyding ville gått tapt. Ulikt frå dei andre to bøkene blei overgangene mellom tilbakeblikka og notida litt meir "fremprovosert", dei kom ikkje like naturleg inn i handlinga som i dei føre bøkene. Og som i den første boka synes eg heller ikkje at det var vellykla at fortellerstemmen veklas mellom "eg" - person og tredje person når begge deler handla om ein og same karakter: Fin.

Meeen når det er sagt - dette er ei solid og underholdende krimbok. Og som i dei andre to inneheld boka fleire interessante fakta og innslag av historie frå dette øyområdet utanfor Skottland. Historie i små dosar som ikkje blir for keisamt eller belærande... For eg eg generelt ikkje så glad i såkalla historiske romanar nettopp fordi eg ofte opplever dei som litt for mykje fakta og litt for lite roman. Men denne... Her lærte eg mykje utan å tenke at eg blei undervist i historie.

Vi følger fleire av dei samme karakterane som i dei føre bøkene, pluss nokre nye. Igjen er karakterane velutvikla, ekte og truverdige. Einaste som blir litt rart, synes eg, er at mange av desse ikkje er med i den første boka... For dei har hatt og har framleis ein stor rolle å spele i Fins liv og burde ha inngått i tidslinja og tilbakeblikka i den første boka.

Plottet og handlinga vil eg ikkje seie så mykje om fordi eg ikkje vil øydelegge eller røpe noko. Men kort sagt vert ein rekke hendelser utløyst då Finn og Whistler finner eit flyvrak med eit lik i. I tillegg til etterforsking av den saka følger vi Fin inn i hans nye liv på øya - ny jobb osv - samtidig som vi får lære meir om hans oppvekst på øya via tilbakeblikk. Også relasjonene mellom Fin og hans næraste på øya får vi se meir av - både i notid og fordi.

Har du lese bok ein og to så er dette ein absolutt "must" som gjer ein god avslutning på heile serien. God avslutning som åpner for ulike muligheter utan å vere såpass åpen at ein føler seg snytt. Litt happy ending, men ikkje i overkant. Langt der i frå. Realistisk, rett og slett.

(står framleis fast på at bok nr to var den beste!)

Jeg er i gang med nr tre nå. Så langt er nr to den desiderte favoritten =)

Kort om handlinga:
Politimannen Fin vender heim til den vesle øya kor han vaks opp, og som han sidan forlot for å starte eit nytt og betre liv i Skottland. Det er ein kriminalsak som fører han tilbake dit. Ein mann er funnen hengd i eit naust, og det viser seg ikkje å vere eit sjølvmord. Mannen det er snakk om er ein Fin kjenner frå barndommen – ein skikkeleg bølle. Drapet har fleire likheitstrekk med eit anna mord som hendte i Edinburgh. Sidan Fin arbeider for det skotske politiet og i tillegg har kjennskap til øya, folka, tradisjonane osv der, blir han satt på saka. Kven har drepe denne mannen? Finnes det noko kopling til Edinburgh-mordet? Og – korleis blir det for Fin å vende nasen heim etter så mange år vekke?

Så langt høyres dette ut som ein tyyyyypisk kriminalroman – men det er nettopp det dette ikkje er. For: ja, vi følgjer Fin heim til øya si og er med han på etterforskinga. MEN – samstundes får vi gjennom tilbakeblikk også sett oppveksten hans på øya. Altså bli dette ein slags kombinasjon av krim og oppvekstroman – noko som eg i starten syntes var ein merkeleg kombinasjon, men som på sikt fungerte veldig fint.

Min dom & tankar:

Positivt:
+ elegant veksling mellom no-tid og fortid: det blir aldri forvirrande eller uoversiktleg
+ Historiske detaljar: I tillegg til å kombinere sjangrane oppvekstroman og krim, har Peter May også -på vellykka vis – fått med mykje historisk informasjon om desse øyane utanfor Skottland. Historie som blir formidla utan at det blir traust og tørt, utan å bli belærande. Det av historie som kjem fram passar inn i handlinga og er faktisk ganske så interessant.
+ truverdige karakterar med dybde
+ mangfald av hendingar og tema – utan at fokuset glir vekk frå hovudhandlinga (krimsaka)

Negativt:
– Dette er kanskje å bande i kjerka … eg er imidlertid ikkje kristen av meg så eg eiger ikkje skam (berre litt) og bannar dermed uhemma i veg: skildringane av natur – det blir til tider litt for mykje, litt for lange skildringar og litt for hyppig. Eg opplevde at eg kom inn i ein god flyt, las og las, lot meg rive med, men så kom ei eller anna skildring av himmelen og havet og heller enn å skape stemning (som det nok er meint) blei det eit uønskt avbrot i flyten. Samstundes må eg også seie at utan desse naturskildringane ville ikkje boka vore så god som ho er – for til tider kunne g sjølv nesten høyre havet bruse, kjenne vinden suse i øyrene og regnet piske meg i andletet. Så – eg konkluderer med at: 1) Flotte skildringar, men dei kunne til fordel vore litt færre og litt kortare. 2) Eg opplever nok skildringane av naturen som ekstra slitsame fordi eg las boka på engelsk og blant alle ukjente ord og utrykk handla dei fleste om nettopp naturen og landskapet

Les denne dersom du vil:
– ha ein serie å lese; det er to bøker til i same serie
– likar krim men er er lei av ”typiske” krimbøker
– ikkje er så glad i krim fordi ”alt berre er” action, blog og mord – her får du mykje meir: historie, oppvekst, kultur, temaer som overgrep, kjærleik, sorg, skuld, skam, ansvar osv.
– lære litt kulturen og historien på Hebridene (dei vestlege øyane utanfor Skottland) samstundes som du blir underholdt.
– ha spenning til siste side
– kjenne på uhygga når du les; for i denne boka finner du meir enn tomme ord – fleire av desse scenane kjenner du på kroppen.

((henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2018/05/27/tankar-om-the-blackhouse-av-peter-may/ ))

Har stiftet bekjentskap med Peter May jeg også. Leste ut bok nr to i Lewis-trilogien i morges, og likte den mye bedre enn den første. Sikkert fordi jeg denne gang visste litt om skrivestilen og visste hva jeg hadde i vente og dermed var litt mer i riktig stemning. Og så hadde jeg allerede litt kjennskap til språket "gaelic" og diverse uttrykk og landskapsbeskrivelser som jeg i den første boka brukte mye tid og krefter,på å forstå mens jeg leste. Denne gangen fløt det mye bedre! Og så må jeg bare nevne at jeg synes han har lykkes svært godt med å kombinere krim med oppvekstroman + historiske elementer + naturskildringer. En sjelden kombinasjon, og enda sjeldnere enn vellykket kombinasjon...

Så nå skal jeg lese noe helt annet, en liten og kort bok før jeg går løs på den tredje og siste i Lewis-trilogien. Trenger ofte en slik "reset"-bok etter lengre og gjerne litt krevende bøker. Så nå gleder jeg meg enormt til å gå løs,på Marit Eikemos "Arbeid pågår" . Dette blir min tredje bok av henne. Har likt det andre jeg har lest av henne og kommer til å fortsette å lese hennes bøker. Kortmog tynn bok , regner med å lese den ut i løpet av to dager. Men været her altså...blir så sommeryr, så i dag har hele dagen blitt brukt på fjelltur, bading og piknikk. Angra på at jeg ikke tok med boka...haha ...men de rundt meg fortjener jo også at jeg faktisk er sosial i blandt. Seter dessuten større pris på lesingen når jeg faktisk ikke leser hele tiden... så forsøler å ignorere "abstinensene" disse dagene... hehe!

Er jeg forresten den eneste som ikke ligger i solsteiken i hagen med bok?! Har forsøkt, men det blir jo så altfor varmt?! Fysjameg!!!

På lydbok går det i "Størst av alt" av Malin ettellerannet (står plutselig helt fast her og har ikke mobilen tilgjengelig....og....gidder ikke google...skriver på kronglete ipad da macen har gått i sommerdvale). Spennende bok. Ekstra god fordi innleser Hedda Munte gjør en fantastisk bra jobb.