Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest den. Han legger veldig vekt på det kristne aspektet, med An-Magritt nærmest som en Kristus-skikkelse. Jeg har litt vondt for å svelge så overtydelige tolkninger (riktignok vel begrunnet med sitater fra verket, men jeg fikk en fornemmelse av Jehovas Vitners utvalgte bibeltolkninger). Interessant, for all del. Og det er ei veldig tynn bok egentlig, for hele ordboka som ligger på nett, er tatt med som "vedlegg" på slutten av boka. Men som sagt, interessant, seriøs tolkning, og lettlest.

Sånn er det faktisk blitt med diskusjonene også. Da jeg hadde avsluttet Bleak House av Dickens, gikk jeg inn og lette etter kommentarer om boka. Ingen! Men under en annen utgave fant jeg litt. Det blir tungvint å navigere seg fram hvis dette gjelder for alle bøker som foreligger i flere utgaver.

Heldigvis er det sjelden vi blir tvunget til å ta slike valg. Grunnen til at jeg velger An-Magritt, er for det første at hun var den av de to jeg leste om først. Dernest at jeg er født og oppvokst i et gruvesamfunn og faktisk lever med i en del av miljøet. (Så om jeg noen gang får det klassiske spørsmålet om den ENE boka jeg vil ta med til ei øde øy, er jeg ikke i tvil om hva svaret må bli).

Takk for en fremragende omtale! Jeg er fremdeles bare halvvegs i finlesingen, men dette nye møtet med An-Magritt (for femte eller sjette gang, tror jeg - boka begynner faktisk å falle fra hverandre!) og kommentarene her inne viser meg enda flere nyanser i fortellingen. Og får meg til å tviholde på min vurdering av An-Magritt som det stauteste kvinnfolk i norsk litteratur noensinne!

En liten korrigering, Tao: Onkelen reagerte. Og fikk navnet sitt endret. (Så fortsatt er det nok ingen som vet hvem han er ...)

En frisk og annerledes stemme i den norske helsedebatten. Gid vi hadde mange flere medisinere av hans kaliber!

Litt FOR lang, tenkte jeg tidvis. Bortimot endeløse kapittelinnledninger der det virket som om Dickens' hovedintensjon kun var å briljere med språket. Men så kom vi tilbake på et slags spor igjen, og lysten til å slenge boka i veggen forsvant. Etter hvert begynte det å tre fram en del sammenhenger i mylderet av bipersoner og deres gjøren og laden, men ikke før de siste 2-300 sidene følte jeg at trådene samlet seg til en helhet, og at de fleste (men ikke alle!) bipersonene og sidesporene fant sin plass i den store sammenhengen.

Jeg leste den nylig oversatte utgaven, og har forståelse for at det Dickenske språket kan være innfløkt å håndtere, men i mine øyne ble det likevel litt for mange småfeil undervegs, spesielt i setningsbygning, preposisjonsbruk og samsvarbøying. (Pedant? Absolutt!)

Likevel: alt i alt en mektig leseopplevelse: Både landskap, gater, bygninger, boforhold og ikke minst vær og temperatur ble virkeliggjort så jeg formelig følte at jeg var der. At halve persongalleriet var karikaturer, bidro faktisk til å holde spenningen ved like, syntes jeg etter hvert. Men drøyt tusen sider Dickens holder for ei stund.

Det er vel ganske enkelt slik at Falkberget skrev romaner og ikke historiebøker. Romanforfattere "bruker" historiske begivenheter som poeng i forhold til handlingen, og her har vel Falkberget valgt å rette søkelyset mot andre begivenheter enn dette. I Nattens brød er det de pliktarbeidende bøndene som er i fokus, og An-Magritts kamp handler mest om å bevisstgjøre sine medmennesker om hva som er viktigst: Penger eller brød.

Dette skulle jeg gjerne ha gitt deg et dryss med stjerner for! Du setter ord på så mye av det jeg har tenkt og følt hver gang jeg har lest disse bøkene. Av alle kvinneskikkelser i norsk litteratur er An-Magritt den som har grepet meg mest. Kristin Lavransdatters vekst og modning blir bare en skygge i sammenlikning - bare les videre!

At Falkberget var "de elendiges advokat", går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap. Og når jeg sier RØD, mener jeg virkelig rød. Kristentro og sosialisme ligger i bunnen av alt jeg har lest av ham.

Ja, hvem er Hedström? En gåtefull kølfogd, som dukker opp litt her og litt der. Skytsengel er et stort ord - foreløpig får vi vel bare konstatere at han har spesiell omsorg for sin "Morlilla". Ibsen skrev at den er sterkest som står alene, men her får vi en annen vinkling: Den sterke blir sterkere med gode hjelpere ved sin side.

Har du ikke oppdaget poesien? Det kommer nok. Bare ett eksempel, valgt helt på måfå:

I solrenningen ligger skodden som et stormpisket hav - riktignok under himlen. Guds dragoner rider i strak galopp mellom de tyste brenninger der oppe.

Mykles språk har jeg ikke reflektert over, men Hamsun er en av de største, der skal jeg ikke motsi deg. Å sammenlikne Falkberget og Hamsun synes jeg egentlig er umulig; de er begge språk-magikere, men på hver sin måte.

kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi

Genial beskrivelse! Maken til Falkbergets språk finnes ikke i norsk litteratur.

Jeg har også lest Nattens brød mange ganger, men har alltid lyst til å lese den igjen, så jeg meldte meg på her. Har ikke vært særlig aktiv hittil på grunn av Dickens - er ennå bare vel halvveis i Bleak House og begynner å ane en del sammenhenger, men det tar både tid og konsentrasjon!

Jeg er medlem av Bokklubben nye bøker av gammel vane, selv om jeg stadig irriterer meg over vareutvalget og omtalen av det. Hvorfor skal en bokklubb selge pledd og vesker? Hvorfor engasjerer de telefonselgere som ikke kan snakke norsk? Er det noen som kvalitetssikrer språket i markedsføringen deres? (Men det hender de har gode tilbud på gode bøker!)

Bokhandlerkjedene (og bokklubbene!) er kommersialiserte tvers igjennom, det er et faktum vi bare må ta til etterretning, er jeg redd. Men at de kjører fram Dagbladet (eller hvilken som helst annen publikasjon for den del) som "programhelt", er et lavmål av kokkelimonke, samrøre og salgstriks. For å si det med en av de store kulturpersonlighetene fra Dagbladet den gangen Dagbladet var vår fremste kulturavis: JEG GREMMES!

Her sitter jeg
- og ser langsomt i veggen.
Alle sier at jeg ikke kan fortsette med det!
Sier de.
Først må jeg ta hendene vekk fra ansiktet
og begynne å bruke dem til noe annet
enn å ha i ansiktet.
Sier de.
I det hele tatt,
sier de,
kan jeg ikke fortsette å sitte her
og se langsomt i veggen
men begynne å leve
et fullværdig mål i Livet.
Sier de.
Jeg må reise meg opp,
sier de,
Bli aktiv: Skaffe meg en utdannelse og
begynne i det levende Livet og
tjene penger sånn at jeg kan skaffe meg
forskjellige ting og
leve et fullværdig og meningsfylt Liv i Målet og
få anledning til å gjøre det jeg har lyst til.

Men lyst til?
Det jeg har lyst til er
å sitte her og se langsomt i veggen så
jeg kan vel bli sittende?

Like interessant synes jeg det er at dette var informasjon som ble slått opp på kirkedøra - på ei tid da flertallet av "adressatene" ikke kunne lese ...

Det jeg har hørt, er at navnet An-Magritt ikke fantes i kirkebøker eller folkeregister før Falkberget ga ut denne boka. Vi får etter hvert vite at vår hovedperson var oppført i protokollene som An-Magrethe, og så ble navnet rimeligvis uttalt i samsvar med den lokale dialekten.

Selvfølgelig mulig, men ikke særlig sannsynlig, synes jeg. Dette verket handler ikke så mye om de svarte gruvegangene, snarere om dem som sliter i dagen, og dem som neglisjerer det vesle jordbruket sitt for å tjene penger. Slikt gir ikke nødvendigvis brød. "Steiner for brød", kanskje?

Tittelen har jeg egentlig aldri spekulert over, men synes den er et lite dikt i seg sjøl. Den gir assosiasjoner til mørke, slit, næringssorger og håp. Poeter vil jo helst ikke gi forklaringer på sine gåter, og i så måte er Falkberget en sann poet. Det gjelder forresten språket hans generelt.

Så langt ser det ikke ut til at noen kan tenke seg å invitere Ragnar Hovland på middag. Det kan jeg! Han har skrevet så mye morsomt og alvorlig om tidsånden og musikken som preger min generasjon. Jeg er sjøl ingen pratsom person, og man vet aldri - forfattere er ikke nødvendigvis like underholdende muntlig som de er skriftlig. Derfor ville jeg også bedt Anne B. Ragde, dels fordi hun er en uhøytidelig forfatter som har skrevet så mye godt og så mye dårlig, og delvis for å sikre at det ikke ble helt taust ved bordet.

Huffda - det var vel ingen gunstig start på et leseprosjekt! Men jeg regner med at du etter hvert skjønte hvorfor Ane ble stilt ut til skrekk og advarsel. Sånn hadde de det da ...

Så bra! Jeg tror jeg blir med, så sant jeg greier å komme meg gjennom Bleak House, som jeg må innrømme at jeg strever litt med. Jeg skal iallfall følge med på diskusjonene!

Ellers må jeg si at det er ei ganske "heavy" ordliste du har funnet. Her får man jo det meste inn med teskje!