Bokelskere.no

Vi kan kremte i kor - jeg har heller ikke lest boka. Men tittelen har du vel ikke unngått å legge merke til?

Hva skjer med ei lita jente som plutselig "mister" et elsket familiemedlem? Aasha har hatt et nært forhold til storesøster Uma, men plutselig, over natta, trekker Uma seg unna og avviser alle tilnærmelser fra både lillesøster og de andre i familien. Hva har skjedd med Uma? Og hvilke midler tar Aasha i bruk for å gjenvinne Umas kjærlighet?

Dette er en mangfoldig roman, med Malaysia som broket bakteppe. Interessant nok i seg sjøl, men i tillegg er den så godt skrevet og skildrer et barns sorgreaksjoner med så stor innsikt at jeg er helt betatt.

Komposisjonen er original: Boka starter med "dråpen som får begeret til å flyte over", en hendelse som får dramatiske konsekvenser for flere i familien, og der Aasha spiller en sentral rolle. Derfra nøster vi oss tilbake i fortida og ender med en årsaksrekke som langt på vei forklarer de bedrøvelige familierelasjonene.

Kveld hele dagen er full av sidehistorier og digresjoner som bidrar med farge, lukt og smak. Det er i det store og hele en styrke, fordi de er med på å tydeliggjøre både miljø og persongalleri. Men av og til blir de litt for perifere og snakkesalige - derfor lander min terning på en femmer.

Takk for oppklaring. Håper du får kreative ideer, men jeg kaster kortene - stunts er ikke min greie. Lykke til med utgivelsen!

Jeg har aldri sett på maken! I utgangspunktet var jeg skeptisk: Tenk å vandalisere bøker på dette viset! Men jo mer jeg så, jo mer begeistret ble jeg. Takk for at du delte dette!

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter. Er du engasjert av/tilknyttet et forlag som skal gi ut boka? I så fall får du vel hjelp av solid ekspertise på markedsføring. (Dessuten er denne boka allerede så kjent via jungeltelegrafen at den nærmest burde kunne selge seg sjøl). I motsatt fall - hva betyr det at du "jobber med" utgivelsen, og hva er det egentlig du vil ha tips om?

Prøv Triumfbuen av Eric Maria Remarque. Fra flyktningmiljø i Paris på slutten av 1930-tallet.

Kvitsymre

Synd for deg. Du går glipp av en del ypperlig litteratur.

Mulig det høres artig, men radikal nynorsk er det ikke.

Det nynorske ordet for skøyter er skeiser.

SVÆVE er dessuten et vanlig ord i norske folkeeventyr (der staves det "sveve") - i betydningen "få til å sove".
Eksempel (jeg tror det er fra "Kvitebjørn kong Valemon"): Jeg vil selv sveve ham; jeg vil selv vekke ham ...

Halvveis i ferien gikk det som det pleier: All medbrakt litteratur var brukt opp. Men i de fleste hotellresepsjoner fins det nå et bibliotek. Eller hva man nå skal kalle disse hyllene med etterlatte bøker fra tidligere gjester. Vanligvis er det langt mellom lyspunktene der, og finner man noe som ser interessant ut, er det enten på finsk eller nederlandsk. Men denne gangen fant jeg faktisk etter hvert et par bøker som viste seg å være riktig så lesverdige - blant annet denne. Forfatteren hadde jeg aldri hørt om før, og min terning-femmer KAN skyldes at jeg var nokså desperat etter først å ha pløyd gjennom noen intetsigende fjolleromaner. At Trinidad var et helt nytt bekjentskap for meg, kan vel også ha spilt en rolle.

Her handler det om et ungt europeisk (engelsk/fransk) ektepar som flytter til Trinidad midt på femtitallet fordi mannen har fått et tre års engasjement i den britiske administrasjonen der. HAN er fascinert av landet og har mer eller mindre tenkt å bli der, mens HUN frastøtes av samfunnsforhold, klasseskiller, raseskiller og klima og er innstilt på å reise "hjem" så snart de tre åra er over.

Ekteparet opplever omveltningene i Trinidads historie, veien til uavhengighet med alle dens sideveier og blindveier, håp, skuffelser og frustrasjoner, alt sett gjennom HENNES øyne.

En original og vakker kjærlighetshistorie uten de vanlige klisjeene!

Jeg har akkurat lest alle tre på strak arm og er hjertens enig med deg! Må lese mer av Selma Lagerlöf - en mektig historieforteller!

Jeg strakte meg til en tvilsom firer, men har de samme innvendingene som du. I tillegg mistet jeg sammenhengen - hva skulle innledningskapittelet være godt for når det ble fulgt opp i så liten grad? Mulig jeg har oversett noe, men det spesifikke "avfalls-aspektet" ble borte for meg da virus-historien begynte å utfolde seg. Nygårdshaugs forelesninger er jo ikke noe nytt, men her ble det litt i overkant.

Jeg har ganske mange dager bak meg, men ble likevel "deppa", for å si det mildt. Glitrende godt skrevet, naturligvis, og med et interessant tema, men hovedpersonen ble for meg såpass frastøtende at jeg med nød og neppe kom meg gjennom boka. Gjenlesing på et seinere tidspunkt er lite sannsynlig.

... og en ekstra takk til deg, Lillevi, som tok initiativet! Kom gjerne tilbake med leseplan for Christianus sextus med tid og stunder - den skulle jeg gjerne hatt en grundigere gjennomgang av. Men ikke ennå. Nå skal jeg begi meg inn i andre verdener en periode, kanskje til og med slappe av med litt krim igjen.

Prøv å få tak i Havgodt fra Nord-Norge av Ardis Kaspersen, med illustrasjoner av Eva Harr. Ei overmåte trivelig bok med både hverdags- og festoppskrifter. Inndelt i kapitler etter fiskeslag, og avsluttet med kapitler om "jålemat" (!): skjell, skalldyr og sauser.

Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?

Der var boka utlest, og An-Magritt lagt i ble og laken ved siden av sin Johannes. Aldri har vel uttrykket "bedre halvdel" vært mer dekkende!

Vemodig å være ved veis ende, men godt likevel å forlate et samfunn som er begynt å våkne opp fra "firehundreårsnatta" - med An-Magritt som viktigste redskap. Hedström uttrykker det treffende da han for andre gang griper inn og berger henne fra å fryse i hjel: "Jag hör et helt folks hjärta slår!"

Handlekraftig, myndig og karismatisk inntil det siste - men uten Johannes taklet hun altså ikke tilværelsen. Og vi får vel tro hun fikk fred med seg sjøl den siste natta da hun i drømmen møtte en ukjent vandrer på Årvsjø-isen og tilbød ham et stykke av "nattens brød" ---

Hedström er jo et kapittel for seg. Da jeg denne gangen leste epilogen, slo det meg for første gang at han naturligvis er forfatterens alter ego. Når ting tukler seg til og alt ser som mørkest ut, er det Hedström forfatteren tyr til. Han skrives inn i situasjonen - kommer gjerne uventet og fra ingen steder - og leder historien videre på rett spor. Hedström vet hva som foregår og hva som skal skje. Et innslag av magisk realisme, selvfølgelig! Men et menneske er han jo like fullt, med de viktigste personlige begivenheter i livet bak seg.

Da skal bøkene tilbake i hylla igjen, men de kommer garantert fram igjen. Takk til alle som har deltatt i felleslesingen og diskusjonene - dere har gitt meg nye innfallsvinkler til dette verket!

An-Magritt er fortsatt i mine øyne det stauteste kvinnfolk i norsk litteratur!

"og jeg ikke fikk noen kommentarer"

Huff. Med en tidligere diskusjon friskt i minnet har jeg med vilje latt være å gi kommentarer til de innleggene som blir lagt under bokomtaler. De som den gangen ivret mest for å skille "omtaler" og "diskusjoner" klaget over at daværende diskusjoner ofte røpet alt for mye av handlingen i bøkene - derfor ville de gjerne at de virkelig grundige omtalene skulle skilles ut i en egen kategori. Jeg ser jo at den nye kategorien "Bokomtaler" ikke alltid blir brukt slik. Men hvis vi begynner å kommentere i denne kategorien også, får vi jo nok et diskusjonsforum. Akkurat det jeg så for meg da jeg argumenterte mot det jeg mente var en unødvendig endring.

Jeg må trolig tilpasse meg den nye virkeligheten og la selvdisiplinen fare. Akk - verden er et vanskelig sted.