Bokelskere.no

Denne serien har jeg lyst til å lese. Du kan også kjenne igjen forfatterstemmen hennes i denne boka, fra 1991.

Jeg tenkte NY norsk litteratur, og la de siste par tre år i det begrepet, men jeg ser nå at spørsmålet gjaldt NYERE. Seierherrene kom på begynnelsen av nittitallet, så da åpner det seg jo en ny og noe større verden. Hvor langt tilbake går nyere? Nålevende forfattere?

Fint innspill. De jeg har likt best de siste årene er Jon Michelets serie om krigsseilerne, så den kan jeg jo starte med å anbefale.
Disse bøkene blei plukka av en fagjury i P2 og noen utplukkede lytterne fikk velge blant dem for å kåre årets bok 2014. Les mer om de seks bøkene.

Jeg ikke har lest noen av dem enda, og kan følgelig ikke anbefale noen. Personlig leser jeg lite ny norsk litteratur. Delvis fordi forlagene priser bøkene høyt, og selger dem billig etter en periode, slik at det er lurt å vente. Men også delvis fordi jeg har mange eldre bøker jeg har tenkt å lese, og bare kjenner Levi Henriksen og Jørgen Gunnerud fra før. Jeg har vel likt alle bøkene til Levi, og de to(?) jeg har lest av Gunnerud.

Som deg er jeg nysgjerrig på å se andres anbefaling av nyere norske bøker.

Jeg veit ikke om andre har informert om en ny podcast om litteratur, eller om den strengt tolka bør legges her under artikler om litteratur, men jeg tar sjansen.
Cappelen Damm har starta en podcast her som heter På kjøkkenet med...
Foreløpig har man sjansen til å komme på kjøkkenet med Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Vigdis Hjorth og Dag Solstad.
Jeg har ikke hørt noen av dem enda, men laster ned podcastene nå!

Av og til oppdager vi faktiske feil i bøker. Kanskje finnes det allerede en tråd for disse?

Biltilsynet blei nedlagt i 1995. En av personene i Knut Lindhs Blodsbrødre, hvor handlingen starter 24. Juni 2010, ringer Opplysningen, og de setter han likevel over til Biltilsynet. "Det viste seg at Biltilsynet ikke ga den slags opplysninger, og han måtte ringe Statens vegvesen."

Bilsakkyndige (nedlagt 1977) og Biltilsynet (opphørt 1995) lever i beste velgående på folkemunne, men det er altså ikke mulig å ringe dem lenger. Det burde det kanskje heller ikke være i en avslappende krimbok, som forøvrig fokuserer på forholdet media/politi.

"Jon Michelet får velfortjent ros for å popularisere nasjonens svik
mot krigsseilerne (i) den ekstremt populære romanserien om
krigsseilerne (som) vi har god bruk for."

Dette er de eneste sitatetene av Sven Egil Omdal som jeg finner på nett om denne bokserien.

Sitatet om Wikipedia som flere benytter, er altså ikke det eneste han har sagt. Omdal, som etter min mening er landets beste aviskommentator for tida, bør derfor ikke brukes til å frata folk lysten til å lese denne serien. Snarere tvert imot. Den burde være obligatorisk lesing.

Er den da så litterært dårlig som du og flere andre gir utrykk for? Der finnes det sannsynligvis ingen objektiv fasit på, men jeg synes den er god.

En grunnleggende faktor skiller denne bokserien fra de fleste bøker som kommer ut i våre dager; dette er arbeiderlitteratur. Jeg mener Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Og det er faktisk bortimot enestående i dag!

Det går ann å argumentere for at dialoger blant norske sjøfolk på førtitallet og blant geistlige i Dostovjetskisk Russland er helt forskjellige og bør fremstilles forskjellig i litteraturen. En av de få bøkene jeg har gitt opp var Brødrene Karamasov, midt i bind to der hver replikk er på ca tredve sider. Mens jeg fant stor gjenkjennelse og glede i sjøfolkpreiket til Jon M.

Så spesielt til det du sier Lillevi. Jeg reagerte helt motsatt på Trondhjemsfjord/ Trondheimsfjord.
Noen sjøfolk ikke bare veit hvorfor en båt heter den ene og ikke det andre - de utbroderer gjerne sin kunnskap, ofte med lange monologer. I dette tilfelle er forklaringa på 13 ord. Ikke veldig omstendelig da. Men jeg synes likevel det er et glimrende eksempel på arbeiderkultur. Det finnes folk som har utrolige kunnskaper om saker mange ikke ville drømt at de kunne noe om.

Dette kan også vurderes fra en pedagogisk vinkel. Læring og kunnskapsformidling har vært annerledes i arbeiderklassen enn i intellektuelle miljø. Mens intellektuelle leser seg opp, går skole eller på forelesning, har mesterlæring vært hovedmetoden i arbeiderklassen. Man lærte av de mer kompetente. Det virker derfor logisk og troverdig at sjøfolka lærte hverandre opp på dekk.

I flertallskulturen er stereotypien og klisjeen på arbeidsfolk litt enkle, enfoldige, personer som sakner dyp intellektuell kunnskap. Det er naturlig at det speiles i litteraturen. Få unntak fins, men Ingvar Anbjørnsen er ett. Hvite Niggere har en fabrikkarbeider som kan Ibsen på fingrene. Nydelig. Det finnes få sånne i litteraturen, men de finnes der ute, og for meg blei kulturen blant sjøfolk mye mer troverdig når de hadde en masse kunnskap og ikke minst formidla denne kunnskapen på den måten Jon M lar dem gjøre.

Tilslutt. Du vil kutte ut det utenforliggende. (Det er nok ikke lett for Oktober som har hatt kjempesuksess med en forfatter som bruker tredve sider på å ta seg en røyk og kaller det sin kamp.) Problemet er nok heller hva som er utenforliggende?
Er det kulturfomidlinga? Jeg tror i utgangspunktet at boka om krigsseilerne er blitt bedre med å gå så tett innpå hva de hadde på brødskiva og hvordan de holdt foredrag for hverandre, enn om det skulle vært no mer i retning av ei fagbok hvem, hva og hvor. Boka formidler kulturen til sjøfolka. Og den er det jo ikke alle som liker.

Jeg slutter der jeg begynte: Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Det er jeg glad for, for det er bortimot enestående i dag!

Det blei for forutsigbart for meg. Jeg hadde lest "Se meg Medusa" av samme forfatter, og kjente igjen de fleste grepene. Når man tar seg selv i å avsløre litterære knep mister handlingene troverdighet, og man blir ikke å grepet av innholdet. Da er det er på tide å slippe til andre forfattere.

For deg som kjører lastebil Wolfcat, må vel On the road av Jack Kerouac være innenfor hometowndefinisjonen? "Living on the road" er jo et etablert begrep. Boka er uansett en lesbar klassiker.