Modesty Blaise-filmen fra 60-tallet er grusom og har veldig lite med boka å gjøre.
Jeg husker at jeg har tenkt at denne filmen var faktisk bedre enn boka, men nå husker jeg selvfølgelig ikke hvilken det var.
Jeg prøvde meg på Sprängaren av Liza Marklund, men kom ikke så langt - det var altfor pratete stil for meg - for mye dillete utenomsnakk. Filmen derimot syntes jeg var ganske bra.
Etter å ha lest omtalen av boka hadde jeg store forventninger. De ble ikke innfridd. Interessant om englene, men det var liksom ikke helt den store driven i boka. Mulig dårlig oversettelse, men det er nå den norske versjonen jeg forholder meg til. Vet ikke om jeg gidder å lese bok 2 - hvis det kommer noen.
Jeg har alltid lest flere bøker på en gang. Jeg må ha ei bok som passer til humøret og stemningen jeg er i, og det varierer oftere enn jeg greier å lese ut visse bøker. Dessuten er det det med faglitteratur også - der er jeg jo interessert i flere ting på en gang.
Helt enig når det gjelder Nesser - noen av bøkene hans mangler spenning og substans. Har lest tre bøker av ham og to av dem var kjedelige.
Kjøpte meg André Bjerkes diktsamling. Elsker diktene hans!
Bøkene om A-gruppen av Arne Dahl. Jeg liker krim som også har gode person- og miljøskildriner og gjerne litt samfunnskritikk.
Ser jeg litt lenger tilbake, så var også bøkene til Sjöwall/Wahlôô favoritter en gang.
Herlig liten bok som var perfekt å ha på toalettet. Akkurat passe lengder å lese ved et besøk der :)
Interessant, men jeg venter til den kommer på norsk :) Lange avsnitt og sider uten særlig oppdeling gjorde ikke akkurat lesningen enklere.
Mange flotte tanker om ekteskap og forhold. Boken gir forfatterens opplevelse av tema samt forskning omkring ekteskap.
Bøkene om Modesty Blaise av Peter O'Donnell
Bøkene om Dexter av Jeff Lindsey
Mercy-bøkene av Faith Hunter
Bøkene om Kitty av Carrie Vaughn
Serien om Mercedes Thompson av Patricia Briggs
Åh, denne leste jeg for flere år siden og syntes den var ganske herlig.
Nei, jeg blir nok aldri noen Hole-fan. Han er en mer irriterende enn interessant personlighet. Jaja, ikke så veldig irriterende heller - kanskje mer uinteressant med et snev av det irriterende.
Jeg ble også skuffet over denne. Ble lurt til å lese den fordi "alle andre" hadde lest den og så mange syntes den var så bra. Men så var det ikke noe særlig med den.
En historie som nok gjelder mange i det nordlige skandinavia. Mine forfedre var ikke skogssamer, men sjøsamer. Og jeg kjenner igjen fortielsene og skammen. Alt det man ikke skulle snakke om. Selv i dag vil ikke min foreldregenerasjon vedstå seg det samiske. De er preget av skammen.
Vi må ha tiltro til vår evne til å håndtere selv vnakslige og vonde ting i livet vårt. vi tåler mye mer enn vi tror, for det fins en plan som vi slev har vært med på å utarbeide, og ikke et eneste menneske får flere vanskeligheter eller vonde hendelser enn det han eller hun orker å bære. Den som tar livet av seg fordi han ikke holder ut mer, begår en stor feil, for man holder alltid ut.
Men hvorfor er det bare ISBN som er søkbart på disse bøkene? Hadde jeg visst det da jeg drev og registrerte bøker på det verste, kunne jeg spart meg for en del arbeid. Og er det ikke dumt at det registreres en masse poster på samme bok?
Jeg synes lydbøker er greit når jeg reiser kollektivt. Da stenger jeg ute bråket og blir ikke forstyrret i "lesinga".
Jeg har akkurat samme erfaring med bøker oversatt fra engelsk. Jeg vet ikke om vi trenger å gå så langt tilbake som til femtitallet heller for at det var bedre - bøker oversatt på sytti- og åttitallet var da ikke så ille, var de vel? Men jeg har heller ikke forsket på dette - det er bare et inntrykk jeg har. Mange av dagens oversettelser er i hvert fall veldig irriterende. Nå leser jeg dem jo helst på originalspråket likevel, så for meg personlig er det ikke et stort problem.
En annen ting som også irriterer meg, er at det virker som mange forlag ikke tar dette med korrektur så alvorlig lenger heller. Jeg finner ofte en masse småfeil i bøkene, og det er irriterende for det stopper flyten i lesingen og ødelegger litt for opplevelsen når man må stoppe opp for finne ut hva det egentlig skal stå.
Faen heller, vi bor i Sydney, den eneste byen i verden hvor folk er skap-hetero.