Kvinner med styrke, verdighet og med et liv som tar en annen retning enn ventet.
Livet står ikke stille selv når ting stopper opp
Dette er ingen bok om været eller årstid, men det er en roman om forskjellige menneskeskjebner, og deres måte å takle det på. Livet går videre uansett hva som oppstår, og det får Margot erfare. Hun flytter til en leilighet for seg selv, mens hennes mann finner seg en ny kvinne han tilbringer tiden med. Margot kan lese e-postene hans, og hun prøver å skyve sorg og savn fra seg, fokusere på jobben, noe som er alt annet enn enkelt. Hun er lærer ved en skole som er opptatt av nyskapning og mangfold. Elevene hennes er ikke imponerte over jobben hun gjør, noe Margot har vanskelig for å skjønne. Vil hun noen gang få skrapet sammen livet sitt igjen som før? Fra leiligheten ser hun et bål ikke langt unna blokken hun bor i. Hun er nysgjerrig på hvem som holder til rundt bålet, og føler seg ofte dratt mot det stedet. Hvorfor?
I samme blokk blir vi kjent med en eldre kvinne som heter Vera, som har sine helseproblemer og utfordringer. Selv om hun og Margot bor i samme blokk, har de ikke noe med hverandre å gjøre. Vera bærer på en mørk hemmelighet som hun må leve med. Vil hun eventuelt dele den med oss? Og hvem er denne hunden som lusker i næreten av bålet og i området? Tilhører den noen?
Ingen kvinneroman selv om det virker sånn
Dette høres kanskje ut som en "typisk" kvinneroman, men det er det ikke. Dette er en bok om karakterer som er veldig levende, og som man blir godt kjent med, på godt og vondt. De har sitt å stri med, og likevel prøver de å holde hodet over vannet. Handlingen byr på både alvor, humor, og spenning. Man vil lese litt mer og litt mer for å se hva som kommer til å skje med disse karakterene. Av og til er det nesten som å være i boka sammen med dem. Den har mye tragikomisk i seg som er litt å kjenne seg igjen i. Noen ganger føler alle seg litt apatiske i perioder, og denne boka er et godt eksempel på det.
Den vanskelige tittelen Effekten av måneskinn på nyfallen snø er en fin, mystisk og spennende roman om mennesker med forskjellige utfordringer, men som likevel har stor pågangsmot. Jeg var skeptisk til den i starten, men det var det ingen grunn til.
Fra min blogg: I Bokhylla
De to første kapitlene
Jeg er godt i gang med lesinga, og språk, stil, person- og miljøskildring + handling tiltaler meg minst like mye som de gjorde for ca. tjue år siden.
Ragnhild er vel den viktigste hovedpersonen (jfr. at trilogien ofte benevnes "Ragnhild-trilogien"), men foreløpig synes jeg det er mest interessant å følge Didrik Dale og hans utspekulerte gjøren og laden. Og som Tale (kona) sier: "Men det er med han som det er med nordavinden, han er likast når han er borte."
Andre spennende karakterer:
Håkon (Didriks sønn, Ragnhilds ektemann), Paul, Kvitugla, Lea (Didriks datter, Håkons halvsøster).
Og husk:
"Det verste er at ein skjønnar folk. Og verre var det vel om ein ikke skjønna dem." (Håkon).
Ja har hørt ymse om Vennesla. Må innom å se det med egne øyne.
Psykisk smerte forteller deg noe om deg selv, livet, verden og slipper ikke taket før du har konfrontert og forstått den og ser en vei videre.
Så moro med flere som bruker denne lista til å velge bøker for 2020. Jeg planlegger heller ikke alle bøkene ved årsskiftet. Det må være rom for å finne bøker underveis i året også synes jeg. Det dukker alltid opp noe man har lyst å lese :) Jeg pleier å ta utgangspukt i de uleste bøkene jeg har, og noen bøker jeg har lyst å lese, og så tar jeg det videre derfra. Takk for tipset om Lonesome Dove. Til western-sjangeren har jeg valgt meg ut en Morgan Kane-bok. Ikke den første som ble gitt ut, men den første boka hvis man tar hensyn til tidslinjen i bøkene. Slukte alt av bøker som ung, så også denne serien. Skal bli morsomt med et lite gjensyn.
Godt nytt år :)
Denne uka (og helgen) leser jeg i Sylvia Plath sin bok Glassklokken. Jeg har også begynt å lese i boka Småfrøkner (Little Women) av Louisa May Alcott. Begge er klassikere, men på veldig forskjellige måter. Boka Småfrøkner vil jeg gjerne ha lest ut før filmen har premiere i slutten av måneden. Glassklokken sto på leselista før julen, og ble med ett veldig aktuell (dessverre) etter Ari Behn sin død, da den handler om selvmord.
Dette året tenkte jeg å følge Popsugar sin leseutfordring, som jeg har gjort i noen år nå. Leseutfordringen hjelper meg med å lese mer variert, og jeg oppdager ny og annen litteratur enn det jeg ellers ville ha valgt. Jeg lurer også på om jeg skal følge det lokale biblioteket sin Litterære tidsreise i år - og lese noe fra alle tiår fra 1900 og fram til i dag.
Blant nordvestkyst-indianerne var det såkalte potlach-ritualet sentralt i det sosiale livet. Essensen i potlach var at en høvding eller en leder samlet seg overskudd i form av mat eller forbruksvarer. Deretter holdt han en storslagen fest. Det ble sunget og det ble danset, men det viktigste aspektet var at høvdingen delte ut sin rikdom til resten av stammen. Dette var måten indianerne oppnådde status og posisjon, ikke ved å ha, men ved å gi.
Jeg forholder meg utelukkende til den virkelig klassiske perioden. Når jeg snakker om idioter, er det derfor selvsagt den gamle greske betydningen av ordet jeg har i tankene. Og i det gamle Hellas betydde idiot ganske enkelt "en person som ikke er interessert i politikk".
Hvis folk mangler interesse for, og innsikt i, politiske spørsmål, hvorfor skal de da gå til urnene? Er det ikke bedre at de blir hjemme, enn at vi får fremtiden vår avgjort av hvem av Erna, Jens eller Siv som virker "greiest"?
Eller, for å si det på klassisk gresk, hvorfor skal idiotene få bestemme? For min del kan dere bare bli hjemme.
Jeg har kjøpt meg boka, og er klar til å sette i gang.
Jeg anser det som umulig å kunne skille mellom profesjonelle og personlige følelser i møte med en klient som har opplevd sterke seksuelle traumer. I min forståelse finnes ingenting som heter "profesjonelle følelser". Følelser er reelle og ikke profesjonelle.
Alt han kunne gjøre - alt det som enhver kunne gjøre - var å lære av sine feil og gå videre - bli en bedre lege underveis, og forhåpentligvis lære utallige andre leger til å gjøre det samme.
Alle leger gjør feil. Og slike feil kom helt uanmeldt. De kom i strålende dagslys, skjult for innsikt av overmot eller stolthet, av uvitenhet eller trassighet. De kom i skyggene, krypende bak uoppmerksomhet, distraksjon eller tretthet. De medisinske tabbene lå bestandig der og ventet på menneskelig skrøpelighet.
Leseår 2020 er i gang, og det betyr også tid for nye leseutfordringer. Jeg klarte målene jeg hadde satt meg for 2019, så målene for 2020 må bli litt mer utfordrende.
Jeg har meldt meg på en leseutfordring med følgende mål:
- Lese en bok utgitt i 2019
- Lese en bok skrevet av en asiatisk forfatter
- Lese en bok med en person med et handikap
- Lese en bok som er filmatisert
- Lese en bok med et dyr i tittelen
- Lese en grafisk roman
- Lese en klassiker du ikke har lest tidligere
- Lese en bok med blått omslag
- Lese en bok i en sjanger du ikke leser så ofte
- Lese en bok som har vunnet Nordisk råds litteratur pris
- Lese en bok som ble utgitt det året du fylte ti år
- Lese en bok med en tittel som begynner på S
I tillegg har jeg som mål å lese minst 110 bøker i 2020, samt at listen med bøker som skal leses skal være under 1300 bøker ved utgangen av 2020 (1389 i dag).
Leseåret 2019 er over, og jeg har klart mine mål :)
- Leste 101 bøker
- Har nå 1389 bøker som skal leses
Det blir lydbok på meg denne gangen.
Fint.
Jeg har ført deg opp på deltakerlista.
Håper du liker Duun og Medmenneske
Foreløpig er vi tolv deltakere.
Takk for innspill og link. Bra forslag på "Hmmm" .The big 5 er nok enda mer omfattende enn Myers–Briggs Type Indicator (MBTI). PS! Funfact: ENFP hvor "N" står for "Intuition" burde vært derfor vært EIFP, men E og I utales så likt på engelsk at de valgte den andre bokstaven "N".
Min utgave er bind 9 (de første ca. 150 sidene) av Olav Duun, "Skrifter i samling".
Medmenneske består av sju (I-VII) kapitler, så det passer godt å henvise til aktuelt kapittel når jeg skriver innlegg.
Jeg har ikke noen plan for lesinga, men om jeg leser et par kapitler i uka, blir jeg ferdig innen fristen. Jeg synes å huske at handlingen i boka (i alle fall på det indre plan) er slik at man får lyst til å fortsette lesinga umiddelbart. Psykologisk page turner. Trur eg.
Torsdag 2. januar 2020
Ny tråd:
Felleslesing av Medmenneske