Bokelskere.no

Å, ja! "Kitts egen verden" var den første Evi-Bøgenæsboken min! Den gjorde sterkt inntrykk og var vel litt mer alvorlig enn de andre bøkene hennes.

Jeg fikk to eksemplarer av "Jeg nekter" av Per Petterson, og giverne traff forsåvidt godt, for jeg er så begeistret for forfatterens bøker at jeg allerede hadde kjøpt den selv! Så nå skal jeg avgårde og bytte og kan kose meg med å spekulere på hva jeg skal kjøpe;) Og dessuten fikk jeg "Alt om matematikk"(!) av matematikersønn, Kjell Midthuns "Nisser" med helt riktige og flotte nissetegninger, samt den for en katteeier ustyrtelig morsomme tegneboken "Simons katt"!

Jeg har også lest boken om Bernhard Herre, og synes akkurat som du, at den var god, men litt ekkel. Og det gode klarte ikke å overdøve det ekle nok til at den kommer helt på topp;)

Jeg har gitt fire seksere til bøker jeg har lest i år, men tre av dem gikk til klassikere jeg har lest om igjen: "Pan", "Victoria" og "Gösta Berlings saga", så de gjelds vel ikke;)
Den eneste nye boken som fikk terningskast seks er "Den usynlige broen" av Julie Orringer, mens de beste femmerne nok var Tillers "Innsirkling 2" og Pettersons "Jeg nekter".

Ja, - det virker definitivt som vi ikke forstår hverandre, så jeg ser nok ingen grunn til å fortsette diskusjonen. :-)

Til siste setning: Ok, men da må du passe på å ikke tillegge andre mennesker følelser du ikke vet noe om, og nærmest diagnostisere dem;)

Er det noe bedre å kalle andre mennesker - ens meddebattanter - for redde, enn å kalle dem dumme? ;)

"Gösta Berlings saga" og "Keiseren av Portugalien" er veldig forskjellige og veldig gode, - begge to! Den første er et magisk fyrverkeri om herregårdsliv og fordums kavalerer, og den siste en gripende historie om en fars kjærlighet, - du får velge etter humøret når den tid kommer!

Ja, - også må du lese "Gösta Berlings saga"! Den har ingen direkte spøkelser, men er helt magisk! Du har mye fint som venter på deg der!

Jeg leser Selma Lagerlöf, og det er en fryd i seg selv og veldig passende nå i førjulstiden. Det er fortellinger fulle av historier fra gamle dagers Värmland fortalt som bare Lagerlöf kan! I går leste jeg ut den korte spøkelseshistorien "Löwenskölds ring", mens jeg nå er i gang med "Charlotte Löwensköld". De er utgitt av Bokklubben i ett bind sammen med "Anna Svärd", og jeg kommer nok til å holde på med den lenge, for den er på 650 sider, og jeg har ikke akkurat så god tid til lesing for tiden;) Men det gjør ingen ting, - det er bare fint å tenke på at jeg antakelig vil være i Lagerlöfs verden gjennom hele jula!

Jeg vet at noen tidligere har etterlyst spøkelseshistorier, og jeg kan nå melde om en veldig god en! "Löwenskölds ring" av Selma Lagerlöf er heldigvis ikke av de skumleste, men det er definitivt et spøkelse som leter etter ringen sin på en svensk herregård på 1700-tallet! Og så er den fortalt så godt som bare Lagerlöf kan i sine fortellinger fra forgangne tider, - utrolig bra!

"Tante Pose" er den ultimate juleboken for meg. I adventstiden leste vår lærerinne på folkeskolen hvert år høyt fra den i "kosetimen" - siste time på lørdag;)

Hm, - det var jo ikke meningen å trykke spoiler på den! Jeg må ha kommet borti noe;)

Jeg lurer på om dette omslagsbildet er hentet fra oppsetningen på Det norske teatret for noen år siden. Jeg så det da og syntes det var bra - tror jeg - , men nå husker jeg ingen ting!! Men bildet så kjent ut;)

Jeg har nylig begynt på Selma Lagerlöfs trilogi om Löwenskölds ring m.m., men jeg kommer nok ikke så langt i løpet av helgen, - det er meget som skjer og skal gjøres i disse førjulshelgene. Men jeg har en slags forestilling om at den vil egne seg til lesing i mørke vinterkvelder...
Akkurat nå har jeg imidlertid funnet frem "Ludvigs jul" av Kjell Aukrust for å "jule" litt på morgenkvisten;)

Ja, sånn tolket jeg det også, - hjerteskjærende!
Og jeg tror nok også at jeg kommer til å vende tilbake til den!

Jeg har alltid - siden "Til Sibir" - vært en stor beundrer av Per Petterson, men denne gangen trodde jeg at jeg var i ferd med å bli skuffet. Det gikk utrolig tregt med lesingen, riktignok også fordi jeg har hatt det litt travelt, - men jeg vet jo at jeg nok kunne blitt sugd inn i en bok likevel. Og det ble jeg ikke her. Jeg syntes det ble altfor fragmentarisk med alle hoppene i tid i tillegg til tre forskjellige vinklinger som attpåtil skiftet mellom første og tredje person. Det var jo fine skildringer underveis, men de klarte ikke å fange meg, - ironisk nok godt hjulpet av at jeg overvar et intervju med Per Petterson på Litteraturhuset. Der forklarte han hvordan han skrev, at han ikke visste hva som skulle skje senere i boka mens han skrev, - og jeg syntes det hørtes veldig fascinerende og riktig ut da. Men da jeg senere leste boka, tror jeg at det bidro til at jeg opplevde alle småhistoriene i begynnelsen enda mer som et formålsløst rot som det ikke kunne komme noe fornuftig ut av;)
Men så snudde det, - fra den utrolig fantastiske skildringen av de to guttene på skøyter om natten, ble jeg sugd inn i historien og jeg fikk lest resten nesten sammenhengende. Likevel satt jeg fremdeles litt misfornøyd igjen umiddelbart etter at den var fullfør, - jeg opplevde slutten som veldig merkelig! Men så, da jeg hadde fullført den, tatt et skritt tilbake og satt alle disse puslespillbitene sammen, da så jeg det store i den, - jeg er bare litt sein av meg, typisk nok;) Men det er vel også nettopp det som er tegnet på stor litteratur!
Intevjuet på Litteraturhuset har også bidratt til at jeg synes jeg forstår boka bedre, har det vist seg. Der husker jeg særlig to ting som ble trukket frem. Det ene var bokas tittel, "Jeg nekter", - at det går an å ta et valg og si at dette vil jeg ikke være med på! Og det var jo det Tommy gjorde, både første gang da han banket faren og senere da han avviste ham. Han skjønte også at man selv måtte/kunne gjøre noe for å snu en håpløs situasjon, og det var jo det han gjorde da han tok kontakt med damen på kafeteriaen. Jim derimot, han nektet aldri. Her kommer vi til det andre poenget det ble snakket om på Litteraturhuset: at noe gikk galt da Jim fikk for seg at man måtte gjøre seg fortjent til vennskap. Frem til hendelsen på isen hadde vennskapet vært en selvfølgelighet, men etter det begynte Jim å lure og tvile, - og det var ikke sunt for ham! Og her er kanskje hans bakgrunn viktig: han var oppdratt av en enslig, kristen mor og ble nok foret med tanker om synd og skyld, - noe Tommy og Siri vel var spart for. Så gikk det jo som det gjorde med ham, han "nektet" ikke, - og i min tolkning av boka, så brukte han nok det tauet...
Også var det denne merkelige slutten! Mens man trodde de to gamle vennene skulle møtes på Ulvøybrua, så hopper historien til Siri som er ute og hjelper andre mennesker! Så forskjellig kan det altså gå med disse tre med nokså felles bakgrunn: Jim bukker under, Tommy har styrke til å redde seg selv, mens Siri (kvinnen) også har overskudd til å hjelpe andre!
Og så slutter boka praktfullt med at Siri fløy - bokstavelig talt - videre!

Og dette var nå min tolkning av boka. Og som dere vel skjønner, så syntes jeg den var veldig bra, likevel. Men den fikk bare terningkast 5, fordi jeg opplevde starten som for rotete. Men jeg ser jo at det er andre her inn som nettopp er imponert over den, - så så forskjellig kan man se det;)

Visst vet jeg at før i verden var det nok av mennesker som ikke visste hva frykt var for noe. Jeg har hørt om en hel rekke mennesker som svært gjerne gikk på nattgammel is og som ikke kunne tenke seg noen større fornøyelse enn å spenne for en hest som var kjent for å løpe ut. [...] Men jeg lurer sannelig på om noen av dem ville hatt mot til å sette på seg den forskrekkelige ringen som gamle general Löwensköld på Hedeby hadde eid.

"Löwenskiölds ring" av Selma Lagerlöf

Ta fart og la det stå til, - det er ikke så farlig om du ikke skjønner hvert ord, hovedinnholdet og hovedinntrykket får du med deg! Lykke til!

:-)