Bokelskere.no

Her står den i hvert fall! http://bokelskere.no/bok/noveller-i-utvalg-1936-1961/84904/
Beklager at jeg ikke laget bedre lenke i travelheten:)

Jeg drister meg til å nevne noen bøker fra krigen i Norge som omhandler reelle forhold, men ikke oppleves som dokumentar, - de er spennende som romaner! Det er bøkene til Per Hansson som jeg vil anbefale på det varmeste, - de bør fortsatt leses! I "Og tok de enn vårt liv" forteller han om familien Morsets motstandskamp og skjebne i Trøndelag, mens "Det største spillet" dreier seg om en dobbeltagent på Sørlandet (den er også filmet). I "Hver tiende mann måtte dø" skildrer han livet som krigsseiler, og det gjør jo også Jon Michelet i sin siste bok.

Den anbefalingen støtter jeg! Her kan man se hva jeg har skrevet om den tidligere: http://bokelskere.no/tekst/82476/#n_82809

"Anna Svärd" er tredje bind i en trilogi om familien Löwensköld, og Lagerlöf fullfører på en ypperlig måte. Det er en veldig direkte fortsettelse av bind 2, "Charlotte Löwnsköld", og en stund tenkte jeg at den første delen, "Löwenskölds ring", sto mer for seg selv som en alenestående fortelling. Men så var det aldeles ikke sånn! Mot slutten henter Lagerlöf hendelser fra første bind og samler elegant trådene! Dette er et verk som anbefales på det varmeste til dem som vil ha en storslagen og sammensatt fortelling fra svensk herregårds- og bondemiljø på 1800-tallet, i et ypperlig språk!

Jeg har tidligere skrevet om de to første bøkene, og limer det inn her:
Nå har jeg lest "Löwenskölds ring" og "Charlotte Löwensköld", og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke har lest dem før, Lagerlöf-fan som jeg er! Jeg synes de var helt praktfulle begge to, hver på sitt vis, - en gammel spøkelseshistorie som "Ringen" er heller ikke å forakte etter mitt skjønn! Men historien om Charlotte L. er forførerisk fin, og når jeg etter overveielse likevel "bare" gir dem terningskast 5, er det fordi jeg ikke synes de kan måle seg helt med Gösta Berlings magiske verden, som jeg ga 6. Men det er mye som minner om den verdenen med unge vakre prester, oberstinner og stolte og vakre unge kvinner. Den minner også mye om Jerusalem, hvor den første kjærlighet ofres for en større hensikt, mens den sanne kjærlighet så oppstår i slagskyggen av dette, - begge steder med pietismens hårde bud som et bakteppe.
Bokklubben ga nylig ut hele trilogien, de to nevnte bøkene pluss "Anna Svärd", i ett bind, men det har jeg ikke funnet her inne. Jeg markerer derfor nå disse to første som lest, før jeg går i gang med "Anna Svärd", - og den gleder jeg meg til! Jeg må jo også si at dette er bøker som egner seg spesielt til å lese i julen;)

Dette er ett av de vakreste diktene jeg kjenner!

Nei da, du tok ikke av! Jeg måtte jo bare si "Wow" til en så fristende omtale av C.D.'s erindringer, - og til hennes etterslekts betydning!

Wow! :-)

Erindringer går bra for meg, - selv om man må ta dem med en klype salt;) Og her var det mye spennende som det var fint å bli minnet om! :-) Jeg har hørt om Schwachs erindringer, og de kan vel lett kombineres med Conradine Dunkers hvis man vil bli bedre kjent med forhold blant de kondisjonerte i Norge på 17-1800-tallet, - her har jeg visst et pensjonistprosjekt (til!), når den tid kommer!

Jeg vil nå egentlig gjerne høre om uleste også, jeg, - kanskje man får høre om noen man ikke kjenner til, eller har glemt;)

Forfatteres brev og dagbøker er veldig interessante, man kommer tett inn på mennesker og en annen tid. De første brevene jeg tenkte på, var Amalie Skrams brev i utvalg, "Mellom slagene",, som jeg i sin tid leste med stor interesse, - omtrent på samme tid som også jeg leste den første av dagbøkene til Anaïs Nin;) Av dem jeg ikke har lest - men gjerne skulle - er Sigrid Undsets brev til venninnen, "Kjære Dea", og Camilla Colletts erindringer, "I de lange nætter".
Og nå gleder jeg meg til å bli minnet på flere, for jeg vet det er mange jeg har glemt;)

Takk skal du ha, det var et fint dikt! :-)

Nå har jeg lest "Löwenskölds ring" og "Charlotte Löwensköld", og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke har lest dem før, Lagerlöf-fan som jeg er! Jeg synes de var helt praktfulle begge to, hver på sitt vis, - en gammel spøkelseshistorie som "Ringen" er heller ikke å forakte etter mitt skjønn! Men historien om Charlotte L. er forførerisk fin, og når jeg etter overveielse likevel "bare" gir dem terningskast 5, er det fordi jeg ikke synes de kan måle seg helt med Gösta Berlings magiske verden, som jeg ga 6. Men det er mye som minner om den verdenen med unge vakre prester, oberstinner og stolte og vakre unge kvinner. Den minner også mye om Jerusalem, hvor den første kjærlighet ofres for en større hensikt, mens den sanne kjærlighet så oppstår i slagskyggen av dette, - begge steder med pietismens hårde bud som et bakteppe.
Bokklubben ga nylig ut hele trilogien, de to nevnte bøkene pluss "Anna Svärd", i ett bind, men det har jeg ikke funnet her inne. Jeg markerer derfor nå disse to første som lest, før jeg går i gang med "Anna Svärd", - og den gleder jeg meg til! Jeg må jo også si at dette er bøker som egner seg spesielt til å lese i julen;)

Spør ikke hva det nye året vil bringe,
men hva du kan gjøre for at det skal bli
et godt, nytt år!

Det var en skarp observasjon av deg, den setningen som åpner for at andre kan ha tent på huset! Men ellers må jeg dessverre melde pass nå og lese boken en gang til - ved leilighet - , det er for mye jeg ikke husker ordentlig. I den forbindelse vil jeg nok gjenta min innvending mot boken, at jeg syntes det ble for rotete med all hoppingen frem og tilbake, noe som bidro til at det gikk litt tregt og at tråden lenge glapp mellom hver gang jeg leste.

Du verden, - det var en spennende tanke, at det skulle være Jim som tente på huset! Jeg har tatt det for gitt at det var Tommy, - sa han ikke at han ville tenne på?
Det er et så flott sitat du kommer med, og en så forførerisk tanke: at det alltid må finnes andre - eksperter - som naturligvis forstår hvorfor man gjør noe! Men det er jo en veldig passiv holdning, og selv om Jim sier at han ikke ville fortelle, opplever jeg det ikke som en aktiv nekte-holdning, mer at han gjemmer seg i sin passivitet - om du forstår! Og hvis han også nektet, ville han vel ikke brukt tauet, - og det vet vi ikke om han gjør, men jeg synes det bygger opp til det, - vi får i hvert fall ikke vite at han ikke bruker det!
Men jeg merker jo allerede at det er en stund siden jeg leste den, og at min egen tolkning har "satt seg fast";)

Og noen av Goddards bøker hører hjemme der;)

Jeg kan ikke se at noen har nevnt Robert Goddard, og han må definitivt med! Hovedpersonene hans er som oftest en litt mislykket mann som blir kastet ut i spennende mysterier med innfløkte tråder langt tilbake i tid. Det er ikke så mange som er kommet ut på norsk, men av dem vil jeg særlig nevne "Fanget i lyset" som i sin tid fanget meg;) Ellers foreligger en lang rekke på engelsk.

Å, ja! "Kitts egen verden" var den første Evi-Bøgenæsboken min! Den gjorde sterkt inntrykk og var vel litt mer alvorlig enn de andre bøkene hennes.

Jeg fikk to eksemplarer av "Jeg nekter" av Per Petterson, og giverne traff forsåvidt godt, for jeg er så begeistret for forfatterens bøker at jeg allerede hadde kjøpt den selv! Så nå skal jeg avgårde og bytte og kan kose meg med å spekulere på hva jeg skal kjøpe;) Og dessuten fikk jeg "Alt om matematikk"(!) av matematikersønn, Kjell Midthuns "Nisser" med helt riktige og flotte nissetegninger, samt den for en katteeier ustyrtelig morsomme tegneboken "Simons katt"!