Ja, en kinofilm som også kan kjøpes på dvd. Jeg så den da den gikk, og for meg er den den eneste riktige;) Fra 1995, med Amanda Root som Anne Elliot og altså Ciaran Hind som kaptein Wenthworth, - veldig bra! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt enig! :-) For ikke å snakke om kaptein Wenthworth i Persuasion, som for meg ikke kan være noen annen enn Ciaran Hinds fra filmen i 1995, - personen vi så bilde av her var helt gal! ;-))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har sett mange av dvd'ene med jevne mellomrom, men har jo ikke alle versjonene;) Og sitatene ble vanskelige, - da måtte jeg gjette på hvem jeg trodde kunne ha sagt det, - og bommet en del. Men jeg synes den var artig;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kom over en Jane Austen-quiz på nettet, - ganske morsom, men også krevende - jeg fikk 13 riktige av 20 spørsmål:
http://quiz.start.no/135007

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skjønner deg godt! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er du sikker på at det var dragene og ikke dagene som kjempet langsomt mot vest? ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har oppfattet Arne Ruste og Arne Ruset som to forskjellige diktere, men har ikke sjekket det opp. Jeg har vært klar over begge(!) lenge, men begynner nå å lure på om Ruset har vært en feilstaving av Ruste ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, - det er noe helt annet når forfatteren leser boken selv, det gir opplevelsen en ekstra - og riktig - dimensjon. Jeg hadde veldig stor glede av å høre Per Petterson lese "Jeg forbanner tidens elv", større enn om jeg hadde lest den innad selv, - tror jeg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ikke sovnet spesielt mye over lydbøker, men må være veldig konsentrert når jeg hører på, - kan ikke gjøre noe annet ved siden av som virker avsporende. Men når jeg først er kommet godt inn i en bok på øret - og den er god - er jeg tapt for denne verden!

Jeg bruker lydbok på reise til og fra jobb, og syntes først det var en genial løsning, - jeg blir uvel av å lese på banen. Men jeg har oppdaget at boken skal være veldig god før jeg blir tilstrekkelig sugd inn i den, og før jeg er blitt det, er det fort gjort å sitte og ergre seg, f.eks over stemmen til oppleseren. Har man hørt flere bøker med samme fortellerstemme, blir det fort helt feil, - og i det hele tatt, det kan være mye å ergre seg over, feil betoning (i forhold til min tolking av teksten, eller sånn jeg ville lest), - for ikke å snakke om feil uttale av ord, - oj, oj, - her kan det være mye å ta av;) Fortellerstemmen er jo et ekstra ledd mellom meg og boken, og kan fort bli et forstyrrende element. Men så skal det også sies, at når jeg kommer forbi det stadiet og blir revet med, så er det en flott opplevelse å sitte stille og få servert en verden rett inn i hodet, - den trer frem et sted midt mellom ørene, - fascinerende! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har du lest "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee? Anbefales på det varmeste, - av flere enn meg;)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det er et veldig vanskelig spørsmål du stiller, og det er ikke lett å velge én. Men den som først faller meg inn og som jeg har lest mange ganger, er "Kristin Lavransdatter" av Sigrid Undset. Jeg leste også den første gang da jeg var ung, og den bragte meg rett inn i middelalderens Norge og traff min interesse for historie. Første bind handler om Kristin som ung, hvor hun treffer sin store kjærlighet, mens vi i de to neste bindene følger henne gjennom hele livet. Jeg husker hvordan jeg gikk rundt og forestilte meg at jeg var Kristin når vi var på hytta i en fjelldal, ikke så veldig langt unna Kristins verden:)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg fikk tilgang til denne boken gjennom lesesirkelen på jobben og tenkte at det skulle bli trivelig med en liten tur til Jane Austens verden. Jeg var nok klar over at det ikke akkurat var noen tungvekter, men tenkte det skulle bli koselig. Men, dessverre, den ble ikke det en gang, dertil var den så til de grader altfor enkel og klisjéfylt, - det var ikke grenser for hva man ble servert og skulle godta, overdynget av en kvalmende saus av Jane Austen-tilbedelse. Antagelig hadde jeg syntes den var herlig da jeg var 14, men jeg er nok ikke det lenger og kan bare konstatere at jeg gjennom mange år med mye lesing har utviklet en annen - og jeg vil tørre å påstå bedre - smak. Jeg ga den terningkast 2 fordi jeg faktisk leste den ut, for å se hvordan det gikk med de to damene som begge møtte hvert sitt til de grader prakteksemplar av mannfolk på et helgeseminar om Jane Austen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har aldri hørt at jeg har Aspergers, men sånn er jeg også! :-) Og så er jeg av det rolige slaget, og synes ikke det er så viktig at ting skal skje så fort.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dere er ikke alene! Det ender bare med at jeg ikke orker å prøve å tolke meg gjennom det som skrives på den måten! Jeg kan vel antakeligvis karakteriseres som doven siden jeg ikke gidder å lære meg dette språket, - jeg skriver fulle ord på sms også, bokstav for bokstav;)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg kan bare si meg helt enig! Jeg ga den også en seks'er, - anbefales for alle historieinteresserte!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er mulig tittelen skremmer vekk mange, og særlig menn, - men den er da visst bedre enn den høres ut som?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og nå har jeg lest den om igjen, og den besto prøven med glans, til tross for at jeg visste hvordan det gikk! Men så kunne jeg jo kose meg desto mer med alle de detaljerte skildringene fra Manderley, ute og inne, som bidro til at jeg følte at jeg virkelig var der! Og den navnløse hovedpersonens egen rike fantasi gjorde jo at jeg - som hun - så like klart for meg alt som ikke hadde skjedd;) Dette er et lite mesterverk!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Last night I dreamt I went to Manderley again."

"Rebecca" av Daphne du Maurier, - en innledning som har brent seg fast og en bok som tåler å bli lest omigjen;)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I wondered why it was that places are so much lovelier when one is alone.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg leser 'egentlig' "Alle dør alene" av Hans Fallada, en 600-siders murstein om livet i nazi-Tyskland. Den er veldig god, men etter at jeg ble slått ut av influensa ble det for traurig lesing for meg i den situasjonen, - jeg ville ha noe koseligere lesestoff, her jeg ligger med tungt hode på sofaen. Så jeg har skiftet til "Rebecca" av Daphne du Maurier, en ungdomsfavoritt som jeg lenge har tenkt jeg skulle lese omigjen. Noen vil kanskje stusse over at jeg kaller den koselig, men den er jo det også, midt i uhyggen, - den ultimate underholdningsbok;) Så mellom VM og soving blir det nok et gjensyn med Rebecca på meg denne helgen. Og boken har faktisk ikke tapt seg og kan anbefales til alle som vil ha en sjarmerende spenningsroman fra et engelsk slott!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

V. HulbackGunillaHilde H HelsethAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenEivind  VaksvikRonnyKirsten LundLailaBård StøreLars MæhlumMcHempettG LPiippokattaToveOdd HebækRune U. FurbergReadninggirl30IngeborgBeate KristinritaolineJarmo LarsenCamillaTatiana WesserlingTove Obrestad WøienInger-LisejunieJohn LarsenFredrikDemeterLisbeth Kingsrud KvistenSynnøve H HoelAlice NordliKikkan HaugenTonje SivertsenAstrid SæverhagenBente NogvaAnne Berit GrønbechKetilIreneleser