Bokelskere.no

Fullmånen, den stillfarne veiviseren, har den ikke gitt både skjønnhet og håp, ja reddet liv? Hvordan kan den vekke uro og sorg? Er det fordi den en natt kan bli for vakker, for nær for den som har måttet klare seg uten det vakre en stund?

Fra "Det synger i lauvet" av Britt Karin Larsen, femte bind om folket på Finnskogen.

Jeg har akkurat fullført "Før snøen kommer" og sitter helt svimeslått over en så kjærlighetsfull og poetisk avslutning! Jeg har gitt de andre bøkene terningkast fem, men nå høynet jeg til seks, - det er et kunstverk!
Og nå er jeg klar for "Det synger i lauvet"! :-)

Det er jo det som er så fascinerende, den litt flyktige, svevende stilen der fotfestet glipper. Og så, ved annen gangs lesing oppdager man jo at det er et feste for foten der, og at alt henger sammen. Mesterlig!!!

Doris Lessing er død, og man stopper litt opp. Aftenposten spør hvilken av hennes bøker som er favoritten, og det har jeg nok litt problemer med å svare på. Men jeg tror jeg må si de første Martha Quest-bøkene, de ble lest høyintensivt på bekostning av pensum for ca. 35 år siden;)

Hvilken er deres favorittbok, - hun skrev jo så mange ...

Jeg har hørt "En sang fra fortiden" som lydbok på reise til og fra jobb i høst, og til det har den passet bra, - det er en utmerket underholdningsroman med alle de rette elementene. Jeg syntes nok språket ble i overkant svulstig noen ganger, men det skyldes kanskje at det blir ekstra tydelig i lydbok hvor hvert ord uttrykkes med et ekstra trykk;) Det var en spennende og innfløkt historie, men Mitsi ble nok litt for søkt og creepy for meg, både i fortid og nåtid. Jeg likte meg best når boken handlet i nåtid; det var så deilig med en så selvstendig og lite feminin kvinne som Hannah, - og at Zack falt for henne! :-)

Jeg støtter deg i dette, - den kan anbefales! :-) Jeg la inn min mening om boken som en kommentar under Diskusjoner. Den kan leses her, og jeg tror ikke jeg røper for mye;)

Men det burde du! En av mine "kosefavoritter" som jeg kan sitere lange utdrag av, og som jeg derfor har nevnt her inne mange ganger, i forskjellige sammenhenger;)

Og "Vi som går kjøkkenveien" er jo så lett og så morsom! :-)

Jeg tror jeg ville bodd i Wyoming, på nabofarmen til Ken MacLaughlin, eieren av hesten Flicka i "Grønne gressganger" av Mary O'Hara :-)

Også med den kjekke faren, - i hvertfall i filmen! ;-)

Nå har du tråkket over en grense, og jeg har trykket på "Varsle"-knappen!

Du kan høre også, - og det er morsomst ;)

Her har du en lenke til et foredrag forfatteren av "Stille ..."-boken holdt, - veldig bra, syntes jeg;) Og gjenlesing av Øst for Eden hørtes fristende ut! :-)

VELDIG godt sagt! ;-)

Og jeg hadde signert den tidligere, viste det seg;)

Jeg har heldigvis pipen til faren min liggende i et ellers (for tiden) ubrukt askebeger, så jeg vet hva en sånn liten ting betyr :) Veldig godt sagt om rever og pinnsvin, - og jeg har heldigvis sett sistnevnte et par ganger i det siste, så de er ikke helt utryddet av bilene. Hilsen et pinnsvin ;-)

Jeg har aldri hørt om forfatteren før, men en kollega lånte meg boken, og det har vært en gledelig opplevelse å lese den! Jeg er nok enig med deg i at jeg likte delene fra fortiden best, - særlig likte jeg å bli ført inn i livet på den danske landsbygd under krigen. Forfatterinnen er veldig detaljert i skildringene; jeg leste den på dansk og så alt så tydelig for meg at jeg følte meg hensatt til Scherfigs verden, eller "Matador" ...
I nåtid oppfattet jeg detaljene mer som omstendelig fyllmasse, særlig mot slutten, - da ble boken i lengste laget. Det var jo også et veldig stort gap mellom nåtid og fortid, og jeg er nok enig med deg i at det nåtidige ble temmelig søkt. Men selve historien - hemmelighetene i en families liv - var fascinerende lesning, godt fortalt og stort sett sannsynliggjort. De omstendelige beskrivelsene gir også et veldig godt tidsbilde, - mange morsomme detaljer der;)
Det er likevel noe som skurrer i helheten nå som boken er fullført. Store deler av den handler jo om menns svik, mens det er kvinnene som blir stående som "monstre", - men det er vel kanskje det som er selve poenget, at svikefulle menn skaper monsterkvinner? Arv og miljø spiller jo også inn, Ninni hadde selv et komplisert forhold til sin mor. Uansett: det er barna som blir skadelidende, i flere generasjoner. Men Thorvalds svik fikk ikke samme konsekvenser som Leifs og Leos, - det var godt skildret, men ble hengende litt i luften.
Innvendingene til tross, det har vært en fin leseopplevelse og jeg gir den terningkast 5, - men jeg er generelt ganske snill med terningkastene mine;)

Mitt siste røverkjøp var nok ikke i den klassen, men som nybakt farmor ble jeg lykkelig da jeg fant "Gubben og katten og hanespetaklet" på salg for kr. 79! ;-)

Det er da mye mer interessant å lese bokelskernes egen oppfatning av et ord enn en (dårlig forklart) "fasit"! Bruk og betydning av ord og uttrykk kan også forandre seg over tid og variere mellom landsdelene. Så bare fortsett med å spørre, Rebecca!

Jeg er så enig, enig!