Jeg er ikke med på Middlemarch-lesingen (har lest den tidligere), men kan trøste deg med at jeg også er en sakte-leser. Jeg har oppdaget at jeg nesten leser høyt inni meg, sånn at jeg får med meg klangen i setningene. Jeg er også ganske treg i oppfatningen, så jeg klarer ikke å få med meg alt hvis jeg bare skulle rase gjennom teksten.
Ja, "Unnskyldningen" var medrivende, - kos deg videre! :-)
Takk for godt innspill :-) Jeg er nesten litt nervøs ved tanken på at jeg kunne komme til å like "Mannen som elsket Yngve", - da ville jo nesten hele våren gå med til dem, og det er så mye annet jeg har lyst til å lese ... Men kanskje jeg klarer å putte inn den som kom i fjor :)
Interessant å se listen, - her var det mye som var ukjent for meg, men som tydeligvis er veldig bra! Jeg er dårlig til å nærme meg det ukjente; av og til dukker det opp en bok i lesesirkelen jeg er med i, men ellers er listen over bøker jeg allerede har merket meg, altfor lang, - og jeg leser saaakte.
Her er det bare "De usynlige" jeg vet jeg skal lese, men ellers har jeg planer om å prøve meg på noe av Renberg, må med skam melde at jeg ikke har lest noe av ham, - hvilken anbefales? Ørstavik har jeg lest noe av, noe likte jeg og noe likte jeg ikke, så derfor kommer hun nok for sikkerhets skyld ganske langt ned ... ;)
De sier de skal ordne med en visning i minikinoen, og hvis jeg får vite noe mer, så skal jeg melde fra! :-)
Ja, jeg avbrøt den, særlig pga. oppleseren. Jeg ergret meg så mye at det overdøvet eventuell underholdningsverdi i romanen. Jeg prøvde å tenke hvordan en setning ville lydd i mitt hode hvis jeg hadde lest den selv, og kom til at det kanskje ikke hadde vært så verst, men dette var ille!
Hvis du synes det er tegn på et betydningsløst liv å være aktiv på dette nettstedet, så synes jeg sannelig du bør holde deg unna! ;-)
Jeg holder på med en artig bok nå, - i hvert fall for oss som liker historie;) Det er "Eidsvoll 1814 - hvordan grunnloven ble til" av Eli Fure. Boken bygger i vesentlig grad på eidsvollsmennenes dagbøker og referater fra forhandlingene fra påske til 17. mai 1814. Her kommer vi under huden på deltakerne og oppdager dem som mennesker og ikke bare historiske navn. Vi får høre tankene og resonnementene deres og blir kjent med det poltiske spillet som foregikk mellom de to fløyene, selvstendighetspartiet og dem som ønsket union med svenskene. Boken er rikt illustrert, helt kildenær og autentisk og faktisk veldig interessant! Kan anbefales som en grundig innføring i hva som egentlig skjedde på Eidsvoll for 200 år siden!
Vi er noen her inne som kjenner og har kost oss med denne boken, og det har vært skrevet en del om den. Jeg la akkurat ut det følgende som et svar til et tidligere innlegg, men det forsvant visst i systemet, derfor gjentar jeg det her.
Nasjonalbiblioteket har nemlig fått den amerikanske filmversjonen av boken, og jeg sakser fra det de la ut på facebook:
Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.
Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!
Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.
Nå har Nasjonalbiblioteket fått den amerikanske versjonen av "Vi som går kjøkkenveien", - jeg sakser fra det de la ut på fecebook:
Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.
Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!
Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.
Stabilt vernende, stadig undrende under stjernehimmelen.
Det fins noe som snart skal hende, man vet ikke når det kommer, dette som vil finne sted uten å være planlagt, om det blir vondt eller vakkert, og imens styrer man så godt man kan, for hvem kan sette seg til å vente?
Den beste leseopplevelsen jeg har hatt i 2013, har uten tvil vært de fem bindene om folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen! Det har vært en stor opplevelse å lese hennes poetiskfilosofiske skildringer av en tid og kultur som er forsvunnet. Bøkene hennes er gjennomsyret av en stor kjærlighet til og forståelse for menneskene og deres strev for å klare seg, og til den naturen de levde så tett knyttet til.
VELDIG godt sagt! Og jeg klarer ikke å forstå det materialistiske og gale i at vi én gang i året kjøper gaver til andre og gjør vårt beste for å skape hygge for dem!
Men når kan en vite at tiden er inne, og ikke allerede forbi, ja, når kan en vite det?
... for mennesket håper på forandring, helst hos andre, ja, håpet om at andre skal bli annerledes tar aldri slutt.
Ja, da har du mye å glede deg til, - rene Kinderegget;) God helg!
Lenge står hun og holder den skjelvende kroppen og vugger, slik hun ville vugget et barn, men hva er mennesket i sin villeste sorg annet enn et fortvilet barn?
Hva er forskjellen på en lengsel en bør motstå og en annen en bør gi etter for, kanskje for å greie å leve videre?
Dette sitatet sier mye om Bangs vare følsomhet. Han har skrevet mye fint, bl.a. "Ved Vejen" som ble filmet av Max von Sydow, en film som gikk under navnet "Kathinka" her i Norge. Det er en utrolig vakker og øm historie med god innsikt i et kvinnesinn, godt ivaretatt av von Sydow. Jeg har filmen på VHS, men videospilleren er gått i stykker og jeg finner den ikke på dvd :-( Men forsåvidt, det er ikke så farlig, den er lagret inne i meg som en av de fineste kjærlighetshistoriene jeg har sett!