Så bra! Artig å høre hva du synes, jeg har ikke lest den på førti år ;)
"Oppvekst i Andeby" av Audun Briseid, - den handler bare i Oslo, men gjengir stemningen fint.
Kanskje, - du kan jo prøve. Hun vil nok glede seg over kaninlivskildringene, - og spennende er den også! Det er som sagt over 20 år siden jeg leste den, og jeg husker ikke så detaljert, Og jeg husker heller ikke akkurat hvor gamle guttene var, det er fire år mellom dem, og eldstemann syntes nok den var finest, og han har et mye klarere minne om den enn den yngste ...
Kanskje det er andre her inne som vet dette bedre?
Jeg leste "Flukten til Watership" for mine sønner, og den hadde vi stor glede av, og vi kan fremdeles referere til den, 20 år senere;-) Den handler om kaniner som på sin flukt i et typisk engelsk landskap opplever forskjellige samfunn og styreformer. Jeg tror det i utgangspunktet er en ungdoms/voksenroman, selv om dette med å ha kaniner som hovedpersoner høres barnslig ut.
Ønsker man respons på en bokomtale synes jeg det må være helt greit å legge den under "Diskusjoner", - der forsvinner den ikke så lett. Jeg oppfatter nærmest "Bokomtaler" som en huskelapp for den som har lest boken, - kommentarene kommer jo ikke en gang frem i offentligheten. Man kan til og med legge omtalen begge steder, - må jo innrømme at jeg har gjort det ;-)
Jeg kan ikke se at du har lest Hans Børli, - og det bør du!
Jeg leser det Bokklubben kaller "Mårbacka-trilogien" av Selma Lagerlöf, som består av tre av hennes selvbiografiske bøker fra oppveksten. Foreløpig holder jeg på med den første, "Mårbacka", og det er en sann svir for en Lagerlöf-elsker! Hun har et utsøkt språk og en medrivende fortellerevne, som kombinert med den kulturhistorie hun formidler, gjør det til en fryd å lese boken. En del av historiene bygger på de historiene hennes farmor fortalte, og i persongalleriet finner vi flere av modellene til kavalerene i "Gösta Berlings saga". Så, - denne anbefales til alle Lagerlöf-elskere og andre som liker gode historier fra gamle dager!
Det er over 40 år siden jeg leste denne, og da syntes jeg den var veldig god. Stemningen og noen hendelser sitter fremdeles i meg. Den gangen likte jeg imidlertid "En by som Alice" veldig godt også, men da jeg leste den om igjen nå, syntes jeg nok ikke den var like bra, så jeg vil nok ikke prøve meg på denne en gang til
I følge en eldre venn av meg, var ikke Nevil Shute så vel ansett blant den intellektuelle eliten på 50-tallet, han ble sett på som en underholdningsforfatter. Men mens de hovedsakelig var opptatte av sin egen navle, var det Shute som grep tak i en store redselen folk flest var redd for, - atomkrig.
Jeg merket meg den flotte omtalen denne boken fikk da den ble lansert, så da jeg skulle til Irland i vår, tenkte jeg det var fint å ha med en bok med handling derfra. Og det var vel nesten det beste med den! Jeg må si jeg kjedet meg en del underveis, det var ikke grenser for hvor detaljert alt skulle skildres, - helt ned til at heltinnen skulle tisse, uten at det hadde noe å si for handlingen. På den annen side, det ble skapt en egen stemning og det var mange gode skildringer også, så jeg fortsatte å lese om denne nokså tafatte kvinnen, merket av en oppvekst i en dysfunksjonell familie, og hennes møte med kjærligheten. Og jeg skjønte jo at vi var på vei mot noe, - men dessverre også hva det var (med den tittelen!), - så jeg grudde meg til slutten! Men da slutten endelig kom, og alle trådene ble samlet, syntes jeg boken fremsto som bedre og mer interessant enn den var da jeg leste den. Så jeg ender opp med å gi den terningkast 4, likevel. ;-)
Det er vi som er på facebook som kommer over denslags ;-) Mye interessant der som man kan "like".
Vår bokelskervenn Eirik Røkkum har skrevet tankevekkende betraktninger om natur og stillhet på nettstedet Harvest: http://harvest.as/artikkel/betraktninger-om-natur-og-stillhet
Ledetråd 3: Den kom ut i 1995 og har et musikkinstrument i tittelen
Ben
Hvilken roman starter med at en gammel mann får igjen hørselen på et øre han har vært døv på siden han var gutt?
Ledetråd: Han var gresk
Ledetråd 2: Den har 420 følgere på Bokelskere og ble sist omtalt for en dag siden,
Uriah Heep!
En amerikansk forfatterinne vokste opp i et filosofisk-litterært miljø hvor foreldrene var venner av en kjent naturfilosof og forfatter, - navn på begge.
I disse dager blir man jo bedt om å bytte passord, men jeg fant ikke ut hvor! Den eneste informasjonen jeg fant, var et innlegg om at man måtte sende e-post til Bokelskere! Er det virkelig sånn, - det må jo bli et forferdelig slit hvis 16 000 (eller flere) bokelskere skal be om det! Hva gjør jeg nå?
Hercule Poirot nodded understandingly. It seemed to him appropriate that Miss Lemon's sister should have spent most of her life in Singapore. That was what places like Singapore were for. The sisters of women like Miss Lemon married men in business in Singapore, so that the Miss Lemons of this world could devote themselves with machine-like efficiency to their employers' affairs (and of course to the invention of filing systems in their moments of relaxation).
Nå sto egentlig "De usynlige" for tur, ispedd noveller i "Irland forteller" - fordi jeg skal til Irland etter påske;) - , men så ble jeg plutselig slått ut av en forkjølelse og fikk akutt lyst til å lese Agatha Christie under teppet i sofaen. Så jeg gikk til min rikholdige AC-samling og plukket ut "Hickory Dickory Dock", som jeg i likhet med alle andre AC-bøker har lest maange ganger før;) Men i den forbindelse oppdaget jeg at jeg nesten ikke har lagt inn noen av hennes bøker her, så jeg må nok ta med pc'en inn og legge dem inn, i hvert fall dem jeg har selv.
Er det en ny bok om Bob, eller en annen utgave av "En gatekatt ved navn Bob", - som du kan se her :-)
:-)
Det er interessant å merke hvor forskjellige vi mennesker er! Det er meg så fjernt å skulle være med på en organisert felleslesing, - og jeg ser jo at så mange synes det er helt topp! Jeg føler det ville frata meg omtrent all glede ved lesingen, - dette å gå og smake på hva jeg har lyst til å lese nå, og så lese det, helt i mitt eget tempo! Jeg får helt frysninger og pustevansker av all denne organiseringen, - men, så forskjellige er vi altså!
Og så lurer jeg naturligvis på om jeg virkelig er så sær at jeg er helt alene om å tenke sånn, - eller er det flere der ute?