Bokelskere.no

"Egentlig" leser jeg "Her hos de levende" av Levi Henriksen, en veldig passende oppfølger etter "Av lys er du kommet" av Britt Karin Larsen, - de foregår på en måte i samme univers.
Men så har det seg sånn at jeg også jobber med bildene mine fra en tur til Skottland og Orknøyene i høst, og i den forbindelse begynte jeg å lese litt i "Orkneyinga Saga" som viste seg å være både lettlest og fascinerende og som også berører Norges eldste historie. Og om kveldene ser jeg "Outlander" på Netflix, - en serie som utspiller seg i det skotske høyland på 1700-tallet. Så mentalt er jeg en tur tilbake til Skottland og Orknøyene for tiden, og oppvekstskildringen fra de hedmarkske skoger får vente litt.

Wow, - takk! "En av bokelskerne det er verdt å lytte til", - you made my day! :-)

Da har du mye å glede deg til, annelingua!

Ja, sannelig ser det ut som om det må være Amik hos indianerne, - tusen takk skal du ha!

Takk skal du ha, - jeg skal sjekke det ut! :-)

Er det noen her som kan huske noen barne(pike)bøker som handlet i fangstmiljø i Alaska eller Canada og som kunne leses rundt 1960? Det kommer av og til noen inntrykk fra dem fallende ned i hodet mitt, - men jeg husker dessverre ikke mer!

Her har du vel innledningsvis fått med omtalen av en annen bok?

Jeg ser at jeg er ganske slepphendt med seksere og femmere, - jeg leser bare bøker jeg liker! Den eneste som av meg fikk dårlig karakter (4!) var "The Underground Railroad" som ikke svarte til forventningene.

Året startet med at jeg avsluttet det siste bindet i Napolikvartetten til Elena Ferrante. Hele kvartetten var en gigantisk opplevelse som imidlertid for mitt vedkommende satte mer preg på leseåret 2016. Av årets leste bøker vil jeg særlig fremheve de tre bøkene til Roy Jacobsen fra Helgelandskysten, - de to første leste jeg om igjen, mens den siste, Rigels øyne, var også en av årets største leseopplevelser.

Men det er også to bøker til som må nevnes. De har begge satt dype spor, kanskje fordi de har blitt lest som "oppfølgere" etter reiser og på den måten har vært med på å utvide reiseopplevelsen. Det er Axel Munthes "Boken om San Michelle" som jeg leste etter å ha vært i villaen hans på Capri, - en fascinerende bok av en like fascinerende mann, og George Mackay Browns "Winther Tales", - tidløse fortellinger fra Orknøyene.

Dette er jo et veldig interessant tema, - egentlig burde jeg hatt mer tid på meg enn jeg har nå på tampen av lille juleaften, så dette blir kort og spontant! Jeg har hverken lest eller sett Dracula, så der har jeg ingen ting jeg skulle sagt. Men en av de best filmatiserte bøkene jeg kjenner, er "Jerusalem", skrevet av Selma Lagerlöf og filmatisert av August Bille. Jeg holdt på å lese boken da jeg så filmen, og alt stemte, - en fascinerende følelse!
Den verste opplevelsen som jeg husker her og nå, har vært filmatiseringen av noen Agatha Christie-romaner hvor de har forandret så mye at man ikke kjenner seg igjen, - bl.a. en relativt ny versjon av "Why didn't they ask Evans", mens den som gikk på 80-tallet var glimrende!

Jeg har ikke lest boken siden jeg var ung, bare sett filmen fra 1990-tallet, men opplever den som et viktig tidsbilde i tillegg til en koselig historie.

Jeg ser at en helt nylaget innspilling av Little Women kommer på nrk i julen, - det blir storveis, håper jeg!
Boken som kom ut i 1868, er skrevet av Louisa May Alcott og handler om hennes og søstrenes oppvekst i Concord i nærheten av Boston. Foreldrene som tilhørte den intellektuelle kretsen rundt Ralph Waldo Emerson og H.D. Thoreau, ga døtrene en etter forholdene fri og spesiell oppdragelse. Romanen har vært filmatisert ihvertfall to ganger tidligere, og nå gleder jeg meg til å se den tredje!

Ååå, - det fikk meg til å tenke på enda en av F.H. Burnetts bøker, En liten prinsesse, - hun hadde tydeligvis en til hvert av kjønnene :-) Jeg har nok ikke gjenlest den, men husker den med stor glede, - og særlig forsiden av GGP-utgaven med denne stakkars fattige prinsessen som satt ved vinduet i et loftkammer og så utover Londons tak!

Begynnelsen ligger så langt tilbake at ingen kan se den mer.
Som gammelt løv som er blitt til jord ligger den der, forvandlet, og er det kanskje best slik, at vi slipper å gjenkjenne den?
Nå er den bakken vi går over, bare, uten å se hva den gjemmer, uten å høre hva den kunne fortalt, men ville vi ønsket å høre det?

Britt Karin Larsen: Av lys er du kommet

At jeg kunne glemme den, - jeg som til og med har Erik Werenskiolds illustrasjon av "Julelasset kommer fra byen" hengende på veggen!

I disse dager vil jeg slå et slag for Levi Henriksens julefortellinger. Jeg vet at noen synes de kan bli for triste, men fortellingene er så fulle av kjærlighet til disse ikke helt A4-vellykkede livene at de kryper inn under huden min og fyller meg med varme og julefølelse, - anbefales!