Denne boka gledet jeg meg virkelig til å lese. Skogen har jeg så absolutt et forhold til og jeg regnet med at dette skulle bli så interessant at det ville bli vanskelig å legge boka fra seg. Og det begynte faktisk veldig bra. Etter hvert ble det derimot så mange trær, insekter og sopparter at jeg følte for å ta fram PC`en og også google i tillegg til å lese, da spesielt bilder. Alt i boka var mer eller mindre interessant. Hadde boka vært utgitt med bilder, ville jeg fått en helt annen leseropplevelse. Ja, jeg hadde gjerne kjøpt boka på nytt og lest den om igjen. Her er mye å lære for mange, og for de mest skog-glade mennesker, tror jeg mange vil få bekreftet mye de allerede har skjønt intuitivt.
Jeg er i tvil vedr. terningkast. Kunne blitt 5, men ender nok opp med en 4`er. .
......denne røkelsesduftende og spill levende,mediterende, larmende og jagende, uhyre gammeldagse og tipp topp moderne byen. Roma har alt, det fins ikke skatter "av menneskelig, humanistisk og kunstnerisk verdi" den ikke har.
Meningen med livet skapes i sjelen, bare den indre rikdom formår å gi mennesket den rette lykken. Bare den løfter mennesket over angsten, gir det lyst til å leve og mot til å dø.
Ja det er ikke alltid så lett å få tid til alt en ønsker å lese.Jeg har jo tid nok,men kan likevel gå inn i lesetørker og ikke komme igang med det jeg har tenkt.
Nå har jeg begynt på en biografi som er skrevet av Carl Lauritz Lund-Iversen om Finn Halvorsen. Må innrømme at jeg ikke har hørt om Halvorsen,men han hadde et ganske stort og allsidig forfatterskap på første halvdel av nittenhundretallet. Boka heter "Ordets tjener og sviker -forfatteren,kritikeren og nazisten Finn Halvorsen."
Den er godt skrevet og stiller spørsmålene om hvordan en som har nytt godt av ytringsfriheten i et demokratisk samfunn,stiller seg til tjeneste for en ideologi som effektivt kneblet det frie ord.(fra baksiden av boka). Liker godt biografier,interessant å lese om hvordan ulike mennesker har kommet seg gjennom livets strabaser på forskjellige måter.
God lesehelg til alle bokelskere.
De nakne klippene og barrierene av granitt og andre harde bergarter, de ensformige furuskogene, alt sammen vekker frykten hans for at livet innenfor disse jernharde kystene skal være ensbetydende med håpløs isolasjon, fattigdom og mangel på fruktbarhet.
fra Ny Brunswick.
Ja det var litt komisk for mitt vedkommende,en stund før Jul skulle vi på en hotell-helg til Trøndelag og jeg hadde ikke tatt med meg bok. Stoppet på Oppdal og der kikket jeg litt rundt og fant denne boka som jeg umiddelbart falt for. Husket også at jeg hadde lest noe positivt om den på Bokelskerne. Men med min,for tiden,litt restriktive bokkjøpspolitikk,tenkte jeg at jeg får den sikkert billigere over nyttår. Det første jeg så da jeg kom inn på hotellet,var en som satt med akkurat den boka og så svært så fornøyd ut. Så med min dårlige standhaftighet,bar det rett til nærmeste bokhandel. Så jeg får prøve å ikke ergre meg når den kommer på salg.
Dette var litt fra en bokelskers tøffe hverdag. Men håper du har flaks,boka er fin,den.
Helt på linje med deg i dine betraktninger over. Livet og årene går sin gang uten de store forandringene,og vi er heldige som får bo i et land som Norge.
Hva lesing gjelder,så har jeg begynt på Johannes V.Jensens Kongens fall. Jeg er ikke med i lesesirkelen,men jeg får alltid gode ideer til bøker der. En annen bok som ble foreslått der var Multelandet av Sara Lidman og den er jeg akkurat ferdig med. Dette er bøker jeg har stående i hylla og som jeg sikkert ikke hadde lest opp igjen uten å ha sett disse forslagene. Og så har jeg ei "sidebok", Landene som forsvant av Bjørn Berge,små stykker om "døde" land som det er artig å lese historien til. Grei å ha innimelom.
God helg til dere alle.
Jeg har også som mål i 2017 å lese mer av de bøkene jeg har i bokhylla mi istedet for å låne masse bøker fra biblioteket som da blir prioritert. Jeg fortsetter nok å låne fra biblioteket men skal forsøke å begrense meg. Veldig artig liste, du skriver morsomt! Lykke til med lesingen :)
Et liv i det bevisstløse stoffskiftets ingenmannsland blir en uutholdelig byrde, som vanligvis overlates til en institusjon. Familien får aldri lagt det bak seg, besøkene blir sjeldnere og sjeldnere, helt til pasienten rammes av det uunngåelige, livstruende liggesåret eller lungebetennelse.
Sykdommer er molekyler som ikke kan oppføre seg, livets grunnleggende betingelse er stoffskifte, og døden er dets opphør.
Jeg er akkurat ferdig med de to bøkene til Tore Skeie om henholdsvis Alv Erlingsson og Jomfruen fra Norge,begge ypperlige historiebøker. Anbefales,hvis historieinteressen er der.
Nå blir det familieinnrykk her i helgen,så det blir vel neppe tid til mye lesing, men har begynt på Multelandet av Sara Lidman.
Ønsker alle bokelskere en fin lesehelg og et godt nytt år i bøkenes verden.
Ja historien ble lettere å få med seg med disse bøkene. Skeie skriver så elegant,tenk om en hadde hatt disse bøkene da en svettet over historieleksjonene på skolen i gamle dager.
Er veldig glad jeg startet med Alv Erlingsson,tror faktisk jeg likte den hakket bedere.Men begge bøkene er helt topp etter min mening.
Ja det blir nå mye lesing for tiden. Juleforberedelsene har jeg tatt med " en klype salt" for tiden,av helsemessige årsaker. Men det blir Jul lell,er min erfaring.
Har begynt på Tore Skeie sin bok om Alv Erlingsson,den er veldig bra. En flott historiebok. Har også liggende Jomfruen fra Norge av samme forfatter,som jeg også har store forventninger til.
Så dette regner jeg med holder til over nyttår,og hvis ikke skal jeg ta for meg Landene som forsvant. Da gjenstår det bare å ønske deg og alle andre en God Jul og kos dere med lesinga.
Floss og Tan jobber hardt. De skjærer fram og tilbake, driver sauene over heia. Innimellom farer en av dem ned i en dump eller en kløft og kommer opp igjen med noen søyer som har vært ute av syne.
I arbeidet vi gjør, lever fortiden og fremtiden side ved side,overlapper og fletter seg inn, såpass at det noen ganger er vanskelig å vite hvor fortid slutter og fremtid starter. Hver årlige arbeidsoppgave er samtidig et minne om de mange gangene vi har gjort det før og hvem vi gjorde det med. Så lenge arbeidet fortsetter, lever de kvinnene og mennene vi en gang utførte det sammen med, også videre, og er en del av det vi gjør,en del av historiene og minnene, en del av hvorfor og hvordan vi gjør disse tingene.
"Det var en fredsmarsj i 1968. De gikk til de fire atomlandene. De hadde med seg te og sa til statslederne at dersom de noensinne var på nippet til å trykke på knappen, skulle de først brygge seg en kanne og tenke seg om."
Jeg har alltid vært klar over at språket har en magisk kraft, og at ens egen forestilling om ting er mye mer betydningsfull enn hvordan tingen objektivt er. For objektivitet er i grunnen en illusjon. Fakta finnes sjelden. Ting eksisterer i liten grad i seg selv. Ethvert menneske er dømt til å se alt ut fra ett par øyne, vi er dømt til å sortere alle inntrykk gjennom én hjerne.
Det er nesten alltid tid til lesing,men det varierer sterkt i hva jeg føler for å lese. Etter litt tunge,lange verk i det siste ble jeg ferdig med Tante Pose av Gabriel Scott denne uka. Den var litt gammeldags koselig,men heller ikke mer. Nå har jeg finni fram ei bok fra hylla som jeg har lest før,nemlig Carlos Ruiz Zafon og Vindens skygge.Den liker jeg godt,kan ikke akkurat begrunne hvorfor.Og så har jeg gått til anskaffelse av to såkalte "litterære " julehefter, Hellig Jul og Juleroser som jeg leser i innimellom. Og ellers tar jeg det rolig og bedagelig i denne adventstiden, som er en fin tid.
God lesing.
Jeg gråter for kroppen min, for meg selv, for minnene disse cellene bærer på. For tap, for det som ble sagt og gjort, og for det som burde vært sagt og gjort. Jeg legger fra meg kniven, og lukker sårene.
Og jeg har en kropp som nesten ingen har lyst til å ta på eller se, minst av alt meg selv. Jeg har en kropp som lengter etter å forsvinne.