Bokelskere.no

Ganske interessant bok, med to paralelle historier, men det tar litt tid før den fenger meg. Må nesten lese hele boka for å skjønne at den er bedre enn den virker. Trist og mørk bok på mange måter. De rare norske navnevalgene som sikkert skal være en form for Nygårdshaughumor, tar uansett ikke brodden av faanskapen.

Vi skal til Syrias og Aleppos flyktningeleire med armenere. Amerikanske Elisabeth har reist til Syria sammen med sin far for å hjelpe flyktningene. Hun treffer den armenske ingeniøren og soldaten Armen, og det oppstår søt musikk. Armen må flykte ut av landet og de skilles. De skriver brev til hverandre som det tar uker før de får.
Romanen skifter mellom flere personers perspektiv, samt tidperspektiv, noe jeg synes ble ganske slitsomt, samt det det aldri ble noen flyt i romanen for min del. Jeg slet med å la meg engasjere, men leste likevel ferdig. Det er også pakket inn mye historiske data, og det er mye grusom vold skildret. Det armenske blodbadet er utvilsomt en grusom historisk begivenhet, men må man virkelig beskrive så detaljert alle mulige slags lemlestelser? For meg ble det alt for mye, men nå er jeg også ganske følsom for slikt.

Greece calling! Jeg skal til Korfu om en drøy uke, og som seg hør og bør liker jeg å lese litteratur fra steder jeg reiser til. Jeg sto og bladde i denne boka på butikken nylig, siden jeg visste den var fra Hellas. Og så oppdaget jeg at den til og med var fra Korfu! Må lese, tenkte jeg, og lånte den på biblioteket. Jeg er glad for at jeg lånte den, for dette er ikke en bok jeg hadde ønsket å bruke penger på.
Historien er ganske forutsigbar. Det ligger i kortene at det blir skjær i sjøen i forhold til Daphnes bryllup med amerikanske Stephen på barndomsøya Erikousa i Hellas, der bestemoren, hennes yia-yia bor. Hun treffer en gresk mann på øya, Yianni, som har et meget godt forhold til hennes bestemor. Hun liker ham ikke med det samme, men vi aner at dette endrer seg, og det gjør det. Daphne jobber og bor i New York og er en driftig karierrekvinne med ansvar for lille Evie. Hennes Yia-Yia har blitt veldig gammel, og har i mange år hatt en nådegave med å kunne lytte til sypressenens hvisken, hun får svar og beskjeder gjennom å lytte til den. Hun kan også spå i kaffegrut, og kan alle historiene i gresk mytologi. Vi får fortalt flere spennende myter om Arakne, Ariadne, Persepone, Hades med mer. Øydamene forteller myter til lille Evie så øynene blir store og våte.

Men altså; en helt grei bok, som har sin styrke i gode miljøskildringer, særlig om mat, dufter, mytologi. (mye mat her, les gjerne Beathes blogginnlegg hvor hun har lett opp og linket til matoppskrifter) Stemningen er gresk, og det var det jeg ville ha. Det er også fint å lese når de er på Korfu og vandrer i gatene. Hvordan folket på øya lever og hvor viktig samhold og tradisjoner er for dem, er også interessant og godt beskrevet, men forsåvidt ikke noe nytt. Kontrasten mellom de amerikanske og greske øyverdiene kommer godt frem, men virker kanskje noe stereotype? Det som også er interessant er en historie om øyfolket som gjemte unna jøder for nazistene under 2.verdenskrig, da dette er bygd på en sann historie som forfatteren har ønsket å formidle videre, siden den er lite kjent.
Alt i alt, en ujevn, men grei bok. Jeg delvis kjedet meg og delvis lot meg fange. Språket er tidvis vel mye forklarende og pratsomt. Slutten likte jeg ikke spesielt godt, noe jeg leser at også flere har reagert på. Sånn vil vi ikke at feelgoodromaner skal slutte, altså. Men kanskje er det tenkt en oppfølger?

Jeg leste denne boka i mai før jeg dro på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg leste de to første i trilogien i vår. Det er sjelden noe griper meg så voldsomt som disse bøkene har gjort. De har vært morsomme, velskrevne, tankevekkende, skummelt gjenkjennende og genialt skrudd sammen. I MaddAddam har det gått flere måneder siden pesten ødela jorden. En liten gruppe overlevde, blant annet de blå syngende crakerne skapt av Crake. De er så søte og naive, men truet av ville farlige dyr , grisongene, og noen onde painballere. Jimmy er lederen deres, men Zeb dukker også opp etterhvert. Først får vi bli med Zeb gjennom hans eskapader i Canada og Usa, før han dukker opp blant Jimmy, Toby og crakerne.
Jeg synes i likhet med de to første bøkene i serien at også MaddAddam er en fascinerende roman, den er krona på verket, en trilogi det tok en lang stund før jeg fikk ut av systemet. Anbefales på det sterkeste! Dette er absolutt fantastisk litteratur!

Jeg likte også denne godt. En jordnær, lun, men spennende og kompleks krim.

Sterk roman om en dysfunskjonell oppvekst, om søskensamhold, om taumer, om å være soldat i Afghanistan, om kjærlighet . Mer HER

Dette er den tredje novellesamlingen jeg leser av Rishøi, dvs jeg har lest meg bakover i hennes forfatterskap. Dette er også en god samling, men ikke den beste. Rishøi har faktisk blitt bedre med hver samling. De novellene som gjorde mest inntrykk på meg her var Det regner inn, Hilsen Julie og Jimmy sa. Flere av novellene gir noe å tygge på, som Hilsen Julie og Kanskje for alltid, siden de har uklare slutter. La stå er en fin finito på hele samlingen hvor vi møter Lila og Katarina som innledet med Det regner inn. Alt som slutter på arie og Ariel var de stykkene som ga meg minst.

En fantastisk spennende, velskrevet og gripende roman. Forfatteren makter å forene flere temaer, og bygge opp stemningen mens uværet ulmer slik at jeg blir sugd inn i infernoet. For en formidlingsevne. Her er mer i mitt blogginnlegg.

Rishøi skriver så fint, men det er så trist... Alle novellene skaper en stemning, så var , så trist, om vonde ting, om barndom, om å være skilsmissebarn, om en småbarnsfar hvis kone blir veldig deprimert, om å miste kjæledyr, om å miste en bror som blir psykisk dårlig. Den minst dystre er novellen "The life and death of Janis Joplin," om en syttenåring, som er så lik henne...en jente som strever fælt på skolen..

Lett skjærgårdskrim, med snert og lun humor. Passer ypperlig i solstolen eller på stranda. Ingen ekle detaljerte voldsskildringer, mest kos, forholdsvis rolig tempo. Les gjerne mer omtalen min HER

Jeg likte denne førsteboka om Ole Vik, Cecilie Hopen & co. Jeg leste Jægers siste (kommende kirmroman) før dette (Monster), og var spent, men ble positivt overrasket. Dette er enkel og rett frem -krim, lettlest og litt lettbent, men sjarmerenede så det holder, og ja, litt koselig? Boka var spennende nok for meg, og jeg lot meg rive med. Skjærgårdskrim med snert, og en lunhet og varme over seg som mangler i mye av den hardkokte krimmen som finnes på markedet for tiden. Jeg ante hvordan det gikk tildels, samtidig var det flere tråder som var usikre helt til siste slutt. Anbefales hvis du vil ha en mykere kriminalroman, en politikrim uten for mye detaljerte voldskildringer.

Sterke dikt om barndom, om foreldre som er døde, men mest om en sønns bortgang . Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Dette var en utrolig spennende bok og helt fantastisk lest på svensk av Angela Kovacs. En slik psykologisk thriller som jeg liker. Det ante meg nok hvilken vei det bar når det nærmest seg slutten, og jeg fikk riktignok bekreftet hvem forbryteren var. For det skjer forbrytelser i denne boka, det kan jeg røpe, men hva og hvem er ganske så uklart og forvirrende en lang stund. Her er mange tråder og mange som kan ha noe å skjule, og stakkars Rachel med sin alkoholisme og blackouts, samt nitidige innblanding går heller ikke fri for mistanker. Boka er bygd opp med tre kvinners fortellerstemmer, hovedperson Rachel, Anna og Megan, og livet kretser rundt deres menn og eks-menn. Anbefales på det sterkeste! (svensk på lydbok er ikke noe problem, det er faktisk nydelig å høre på).
Og til dere som mener denne er litt lik Gillian Flynns Flink Pike, så er jeg ikke enig i det. Denne er bedre og litt annerledes. Jeg fikk mer assosiasjoner til Watsons Før jeg sovner, faktisk.
(hørt på lydbok, Storytel, svensk utgave)

Meget spennende og velskrevet krim av Vidar Sundstøl. Vi befinner oss i Telemark, med mysterier knyttet rundt en stavkirke og gamle sagn. En kriminelt god røverroman. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Hyperspennende førstebok i en serie fra Gran Canaria. En skikkelig røverroman, lettlest og god underholdning. Artig med alle stedsbeskrivelsene siden jeg har vært en del på øya. Les gjerne mer om hva jeg mener i blogginnlegget mitt HER.

En solid krim om en kvinne og hennes barn som har fått hemmelig adresse og ny identitet på grunn av en voldelig eksmann. Han har fått ferten av henne og står en dag på tunet. En kompleks krim rulles opp. Jæger har skrevet en meget spennende og solid krim, godt håndverk. Les gjerne mer om boka i blogginnlegget mitt HER

Bjørn Vatne har skrevet den hittil desidert mest spennende debutromanen i år. Boka lå og dirret på kjøkkenbordet mitt et par dager etter at jeg fikk den i posten, og det betydde ikke annet enn at jeg måtte lese den, nå, lese den før alle de andre bøkene i den lange lesekøen min. Boka var nesten umulig å legge fra seg. Spennende, interessant, ubehagelig, velskrevet, aktuell, trist.

Mitt blogginnlegg

Boka var ganske fornøyelig, og den minnet meg ganske ofte om en gammel farse, slike som vi har sett på teater og film, mange av oss. Og boka er riktignok filmet også. Språket er litt gammelmodig, uten at det gjør noe. Boka er tross alt skrevet i 1905. Karakterene er rikt og levende skildret , dynamikken mellom dem og miljøet likeså. Jeg føler litt sympati med Ditten som blir herset med av elevene sine, men han gjør ikke så mye for å unngå det annet enn ved å bruke sin makt. Han fryder seg også over det når han får gjort hevn. Som også originaltittelen viser til, så handler boka om en tyrann, og hans fall. Fallet blir stygt, uten at jeg skal si så mye mer enn det, men veien dit er kostelig. Heinrich er bror av Thomas Mann.

Min omtale HER

Dette synes jeg var en sterk oppvekstskildring om vold, fattigdom, idenditet. Nakent, direkte og burtalt ærlig skrevet. Modig gjort av den ungen forfatteren, siden dette er selvbiografisk. MItt blogginnlegg om boka finner du HER

Jeg leste ut Flommens år nettopp, og synes den var lettere enn Oryx og Crake, men begge er veldig gode. Og skremmende fordi det er så gjenkjenbart mye som står der… I morgen startet jeg på MaddAddam.:) Kos deg med Flommens år og Guds gartnere, et snedig folkeferd..