Marte Huke er en kjent poet i Trondheim. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, og har i år kommet med sin første roman.
Naturhistorie er en finstemt liten roman om ei 19 år gammel jente som har sommerjobb som selger i en camp hvor turister stopper for å kjøpe steiner, samekniver, spekepølser med mer. Jenta treffer mange spesielle personer, blir med på fest, får en kjæreste og andre menn prøver seg på henne. Hun skal begynne å studere i Bergen til høsten, noe hun ser frem til. Huke har et vakkert, stramt språk, poetisk. Jenta leser også Cora Sandel og Tor Ulven og blir tipset om Jon Fosse. Og så skriver hun selv setninger som hun samler i en pose. Jeg likte å lese denne boka. Er det noe poeter ofte kan så er det å si mye på få ord. Det liker jeg. Denne ble lest på et par timer. Anbefales!
(fra bloggen min)
Sterk bok nr to i Napolikvartetten. Lila og Elena er ungdommer, unge voksne, Lila gift og Elena student. Om forelskelser, vennskap, turbulente følelser, vold, om å bli, om å reise bort. Ikke like fengende hele veien, men vel bevares- jeg skal lese neste bok også. Slutten gjorde meg veldig nysgjerrig på mer.. Les gjerne mer HER
Vakker, morsom, interessant, sterk og dypt personlig selvbiografi/biografi om Vetle Lid Larssens forhold til sin far, den kjente skuespilleren Lars Andreas Larssen. Anbefales. Les gjerne mer i bloggen min HER
Uglen ga meg mange timers god underholdning, selv om jeg lot meg irritere noe over skurr, - slurv med etterettelighet, klisjeer, korrekturfeil med mer.. Men for all del, greier man å se fordi dette, så har man et hesebelsende eventyr med to megaslitne etterforskere på bærtur-- Men alt løser seg til slutt, som det bruker. Les gjerne mer i mitt blogginnleg HER
Erlend Loe har skrevet noen fantastiske bøker om Andreas Doppler, familiefaren som fikk nok av alt og dro ut i skogen og ble venn med elgkalven Bongo. Morsomt, vilt, absurd, med et alvor under. Verden går jo til helvete, og i den siste boka "Slutten på verden slik vi kjenner den", får Doppler god hjelp til å se endetidstegnene. Les gjerne mer i bloggen min HER
Interessant og meget velskrevet debutroman om Synnøve som besøker sin far som er redusert pga hjerneblødning. Hun holder på å skrive en bok om ham, men det låser seg. Det løsner når hun starter å fortelle tre historier om andre kvinner og deres relasjoner istedet. Mer i min bloggomtale her.
Ikke hans beste, men absolutt lesverdig. Kunne vært strammet inn. Min omtale HER.
Jeg har veldig sans for Myskjas tilnærming til mat. Han har skrevet om sine erfaringer som lege og møter med mennesker og mat i alle varianter, og advarer mot ensidige og strenge kostholdsdietter og råd. Han skisserer hva som er sunn mat, og mener det beste er å spise mer av det som er bra, heller enn å fokusere på det man ikke skal ha. Bra mat kan være individuelt, tidsbetinger, genetisk betinger, geografisk betinget, men det finnes noen generelt gode råd for oss nordmenn: Mye grønnsaker og plantebasert, proteiner og fett må vi også ha (sunt fett, sunn protein), sakte karbohydrater med mer.. Dess renere maten er , dess bedre. Mat er så mye, han skriver også om mat og vekt, hva som gjør at folk sliter med vekta og legger på seg, og skisserer noen øvelser og hva man kan gjøre for å få trivselsvekt. Mat er følelser, mat er så mye. I dag er folk særdeles interessert i kost og ernæring, og denne boka er et hvileskjær i en jungel hvor så mange stemmer kakler i kor om hva som er sunt og ikke. Jeg har vært opptatt av helse og kost så lenge jeg kan huske, men har blitt temmelig forvirret selv om hvor mye motstridende som har kommet frem de siste årene. Da er det godt å lese om den klokskapen Myskja viser oss, at det blant annet handler om å lytte til kroppens egne instinkter om hva vi trenger, at mat og helse er så mye mer enn styre unna alt som er usunt, med mer..
Laija Rolstad har skrevet en interessant og varm roman om sin vei ut av medisinbruk som deprimert, og sin reise ut i villmarka. Boka handler om hennes reise, men også mye om å leve alternativt, i naturen, anti-forbruk osv. En lavmælt roman, som mangler noe driv, men er absolutt verdt å lese. Mitt blogginnlegg kan leser HER
En meget fascinerende biografi om Thor Heyerdahl i perioden fra han var 33 til 56 år. Påskeøya, RA-ferdene, brudd med Liv og på nytt gift med Yvonne. Levende beskrevet, mye fakta, bilde rog kart. Les mer i bloggen min hvis du vil HER
Utrolig sterk historie, en dokumentar om hvor sterke lojalitetsbånd barn kan ha til sine foreldre , uansett hva de har gjort og gjør. Kevin, eldstesønnen i Alvdalsaken, forteller sin historie, en historie om overgrep, fyll, omsorgssvikt og mishandling. Selv er han i dag uføretrygdet pga OCD (tvangslidelse), har gått årevis i behandling, men har heldigvis greid å etablere seg med samboer og barn og de har det godt sammen. Vond bok å lese, men gir mye innsikt.
Vingebelastning er en knallgod roman om vår tid, en generasjon unge som har alle muligheter, om Andreas 30 år, som får diagnose depresjon, er umotivert på jobb, går i terapi.. Viktig og velskrevet roman om diagnosesamfunnet, dessertgenerasjon, lykkejaget etc etc, en roman på mange plan. Les gjerne mer i min omtale HER
Meget spennende og ekkel roman om en stygg voldtekt og konsekvensene . Som en psykologisk thriller. Les gjerne mer om boka og min mening i … Min omtale HER
En meget spennende, tankevekkende og velskrevet thriller om olje, våpenhandel, korrupsjon, storpolitikk og ungdom på skråplanet. Noen vil ha storkrig, også noen innenfor det norske Forvarsdepartementet. Det er den første boka jeg leser av Sidsel Dalen, men ikke den siste. Les gjerne mer i bloggen min HER
Trondheimslege og firebarnsfar Jan Boris Stene har tatt seg tid til å skrive en klassisk krim som ble antatt og utgitt av VigmostadBjørke denne høsten. Åstedet er ved Vår Frues kirke midt i Trondheim sentrum. Tiden befinner seg i 1916. Vi har altså med en historisk krim å gjøre, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra morsomt at det kommer en ny krimforfatter fra Trondheim med byen som åsted. Skjønt helt lokal er ikke denne boka, da både riks- og utenrikspolitiske begivenheter har sin plass i handlingen.
En vinterdag med snøfillene dalende over Trondhjem (som det het på den tiden) by finner doktor Wilberg den tyske konsulen Reimers myrdet i parken ved Vår Frues Kirke. Wilberg får følelsen av at Reimers ville si ham noe før han døde, og han fant en lapp med noen kallenavn i hans hånd. Wilberg begynner å etterforke saken på egenhånd etter at han var i avhør hos politiet som raskt konkluderte med rovmord, noe Wilberg ikke tror det var. Det var noe med frykten i Reimers ansikt som ikke kunne slippe taket i ham, samt lappen. Etterhvert kommer han i kontakt med privatoppdager Astor Falkener og sammen får de i oppdrag av enkefrue Reimers å etterforske drapet, siden politiet er for treige. De føres inn i Trondhjems beste borgerskap, i mørke avkroker og kneiper, spionasje og hemmelig renkespill. Det er krig i Europa og Trondhjem preges også av dette.
Nådegiveren er en klassisk krim, en detektivroman, som noen sammenligner med Sherlock Holmes. For meg er den også i samme gate som Agatha Christies detektivromaner, men også Maria Langs.
Språket er gammelmodig, kledd for datidens stil, noe jeg synes kler romanen. Jeg liker å lese bøker med slikt gammelmodig og litt omstendelig språk. I starten er det det som fenger meg mest med romanen. Det gjør også at jeg leser saktere enn jeg ellers ville har gjort med en krim. Språket er godt. Karakterene blir grundig presentert, og miljøet er også levende. Særlig for meg kanskje siden jeg kjenner Trondheim sentrum og Møllebergsiden ut og inn. Det er artig å lese hvordan det var i Trondhjem for hundre år siden, hvilke bygninger og steder som var der da og ikke nå. Bakerst i boka er det prentet inn et kart over den gangs Midtbyen, noe som er gansek lurt for å se for seg hvor aktørene befinner seg til enhver tid. Historiske fakta er behørig og sømløst spunnet inn uten å bli påtrengende.
"Jeg trakk meg tilbake fra glipen. Det var meg de snakket om! Svetteperlene piplet frem i pannen - angsten hogg tak i nakken og presset meg ned mot gulvet.
Wexelsen fortsatte:
- Hva om han har tenkt å avsløre organisasjonen? Er det ikke bedre å uskadeliggjøre ham først som sist? Det er tross alt nasjonens sikkerhet som står på spill." (s. 53)
Når det gjelder selve plottet så er det intrikat og overraskende. Vi føres inn i i et storpolitisk spill og lar oss tro at svaret på gåten finnes her, og det kan hende. Men en annen side har også plass, en familetragedie under avdekking som utledes av et brev Falkener finner i enkefru Reimers soverom.
Nådegiveren er en kriminalhistorie fra en tidsepoke preget av utrygghet og krig, om spionasje, renkespill, men også om familiehemmeligheter og galskap. Det er opprullingen som berører meg sterkest. Midtpartiet er litt flatt og langtekkelig og trekker ned helhetsinntrykket, men for det meste er dette er solid debutroman som lover godt for videre bøker i serien om Falkener og Wilberg. I neste roman er det begått drap på Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka. Jeg gleder meg allerede.
Hele omtalen med bilder og andre linker HER
Det her var en meget lettbent Dan Brown-kopiaktig thriller, med alt for mye for mye Supermannfakter og en tynn romantisk intrige på slutten der. Ok, men jeg leste den ferdig, av gud vet hvilken grunn. Noe spenning var det, og siden jeg leste meg frem til 100 sider, og delvis kjedet meg, måtte jeg bare fortsette. Det var pga noe handling på Korfu jeg kjøpte boka og ble nysgjerrig på den. Der var jeg på ferie i sommer. Noe av stemningen derfra fant jeg i boka, men ikke så veldig mye egentlg, siden mesteparten av handlingen var fra USA. Tviler på at jeg leser mer av Scott Mariani.
Meget spennende krim av Frode Granhus igjen. Han makter å stadig skape nye plott uten å gjenta seg selv. Godt språk, smart plott, særs gode miljøskildringer. Mer i min omtale HER
Anita Ness om Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami:
01:10, 13. august 2015
Atter en flott roman, vemodig og fin, av Haruki Murakami. Men slutten ble litt for tvetydig for meg. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg her
Sist sett
